Professor Gaute Torsvik fra UiO påpekte at penger som belønning eller straff kan virke mot sin hensikt i et debattmøte om penger og verdier på Kulturhuset denne uken. Her med Maria Berg Reinertsen fra Morgenbladet og professor Steinar Holden, UiO. Møteleder Halvor Mahlum, UiO til høyre.

Bonus kan virke mot sin hensikt

Prestasjonslønn kan virke mot sin hensikt. Ros, anerkjennelse og tillit kan være like motiverende, viser forskning.

1.10 2017 05:00

Bonussystemer brer om seg i arbeidslivet. Provisjon har lenge vært vanlig innenfor salgsyrker. Men det blir mer og mer vanlig også i andre yrker, som i universitetssektoren og i helsesektoren.

Publiseringspoeng for forskere og antall behandlede pasienter for leger. Det utløser mer ressurser, som så skal motivere til videre innsats. Denne typen avlønning er en sentral del av det som blir omtalt som målstyring, eller new public management.

Det er lett å forstå begrunnelsen for slike belønningssystemer, men av og til blir effekten av at penger blir brukt som gulrot eller pisk helt motsatt av hva man trodde.

Bøter i barnehagen virket mot sin hensikt

– Bøter for å hindre uønsket atferd kan faktisk virke mot sin hensikt, fortalte professor Gaute Torsvik på Kulturhuset denne uken, på et debattmøte med tittelen: «Handler økonomi kun om penger?». Torsvik er professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Han viste til en barnehagestudie fra Israel, som analyserte effekten av å gi foreldre bot for å komme for sent. Flere barnehager innførte bøter til foreldre som hentet barna for sent, og hensikten var selvsagt å få alle til å hente i tide. Studien viste en overraskende effekt.


Foreldre som fikk bot hentet oftere for sent enn foreldre som ikke ble bøtlagt for forsentkomming. Økningen oppsto etter noen uker. Grafen viser antall ganger de hentet for sent. De som fikk bot er svarte kuler, mens kontrollgruppen er vist med hvite kuler.
(Graf: Quarterly Journal og Economics)

For i stedet økte problemet med foreldre som kom for sent.

Foreldre som fikk bot hentet for sent dobbelt så ofte som kontrollgruppen som ikke fikk bot. 

Boten var riktignok lav, de måtte betale shekel tilsvarende 30 kroner hvis de kom ti minutter for sent eller mer, omregnet til dagens verdi.

Kanskje er forklaringen at pengepisken eller -gulroten skygger over og trenger bort annen motivasjon.

Før bøtene tenkte kanskje foreldrene at de hadde en moralsk plikt å hente barna i tide, som de riktignok av og til brøt.

– Bøtene flyttet henting i tide over fra det moralske feltet til markedet, slik at foreldrene kanskje tenkte at de dermed kunne kjøpe seg litt ekstra tid, forklarteTorsvik. 

Penge-gulrot kan fortrenge annen motivasjon


- Målrettet motivasjon er komplekst, sier professor Gaute Torsvik ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

Økt fokus på penger ved å innføre bøter eller prestasjonslønn, kan trenge bort eller forsterke annen motivasjon. Vel å merke hvis det er flere verdier enn penger som motiverer til innsats.

– Det er et komplisert samspill mellom pengebelønning og andre former for motivasjon, understreket han. 

Denne spenningen har økonomer lenge oversett i økonomiske analyser, ifølge Torsvik.

De har selvsagt alltid vært klar over at det er andre faktorer enn penger som motiverer, som plikt, meningsfullhet, å gjøre noe godt for andre og ønske om anerkjennelse.

Men de har tenkt seg at pengebonuser for god innsats ikke ville berøre disse andre faktorene.

Flere undersøkelser tyder nå på at det ikke er mulig å frikoble penger fra annen motivasjon. 

Torsvik understreket at mange av disse undersøkelsene ligger ganske langt unna en vanlig arbeidsrelasjon. 

– Det er ikke opplagt at pengeincentiver har samme negative effekt på annen motivasjon i et arbeidsforhold, der penger tross alt er et sentralt element, understreket han. 

Virker på ensformig arbeid

Flere studier fra enkeltbedrifter viser at prestasjonslønn øker produktiviteten. Men det som kjennetegner disse bedriftene, er at arbeidet ofte er repeterende og mekanisk, og at det kanskje ikke er så mange andre faktorer enn penger som kan motivere. 

Det er et mer åpent spørsmål om det er smart å bruke denne typen belønning i jobber som har mange andre verdier som motiverer. 

Siden det er mange andre motivasjonsfaktorer enn penger, er det mulig for arbeidsgivere å gi andre incentiver enn pengepremier. De kan gi de ansatte ros, oppmerksomhet og anerkjennelse. 

– Ansatte som blir møtt med ros og respekt, som føler at innsatsen deres blir verdsatt og lagt merke til, kan bli oppmuntret til å stå på ekstra, forklarte Torsvik.

Ros virker så lenge det er ekte

Det viser blant annet en studie hvor deltakerne skulle gjøre en triviell oppgave. De skulle lete etter noe bestemt på et ark, og markere dette.

– Han som spilte oppdragsgiver reagerte vidt forskjellig overfor tre grupper av deltakere. Enten tok han oppmerksomt imot arket, eller han tok i mot det, men uten å se opp. Overfor den tredje gruppen med deltakere kastet han det i en bøtte, fortalte Torsvik til forskning.no etter debattmøtet.

De deltakerne som hadde fått oppmerksomhet for innsatsen, jobbet videre med mer iherdig innsats enn de andre.

Gode ledere er selvsagt klar over at de kan bruke denne formen for oppmuntring til videre motivasjon og innsats fra medarbeiderne. 

– Men problemet med denne typen oppmuntring, er at rosen slutter å virke med en gang de ansatte gjennomskuer at skrytet blir gitt instrumentelt, som et virkemiddel for å få arbeiderne til å yte mer, sa han. 

Ga mindre blod når de fikk betalt

Etter møtet ga Torsvik flere eksempler på at pengepremiering ikke alltid virker som antatt. 

De fleste som gir blod, gjør det ut fra et ønske om å bidra til felleskapet. 

I en svensk studie fra 2008, undersøkte forskerne hva som skjedde hvis blodgiverne fikk 50 svenske kroner per gang. Det resulterte ikke i mer, men mindre blodgiving. Beløpet tilsvarer i dag omtrent 60 kroner.

– Det var riktignok bare kvinner som ga mindre blod, fortalte Torsvik. Dette kan igjen tyde på at det kan være kjønnsforskjeller innblandet i hvordan ytre belønning fungerer. 

– Noen vil kanskje ikke assosieres med at de er personer som gjør slike ting for penger, forklarte han.

Provisjon ga mindre i bøssen

Flere studier tyder på at det heller ikke funker særlig godt å gi prestasjonslønn for veldedig virksomhet.

De viser blant annet et annet eksperiment der forskerne undersøkte effekten av å gi belønning til bøssebærere. En gruppe bøssebærere ble lovet betaling som tilsvarte en prosent av det de samlet inn til en veldedig forening som lignet Kreftforeningen.

En annen gruppe ble lovet ti prosent, mens den tredje gruppen bøssebærerne ikke fikk betalt.

Her var innsamlet pengebeløp minst i gruppen som fikk lav provisjon, og noe høyere i den gruppen som fikk mer. Likevel samlet den gruppen som ikke fikk noe belønning, inn mest penger av alle.

– Dette viser at provisjon neppe virker på idealister, kommenterte Torsvik. 

God og målrettet motivasjon er kompleks, konkluderte han. 

Referanser: 

Uri Gneezy mf: Pay enough or don`t pay at all. The Quarterly Journal of Economics, august 2000. 

Mellström mf: Crowding out in Blood Donation: Was Titmuss Right? Sammendrag. Journal of the European Economic Association, juni 2008. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.