Det finnes mange ting som kan ødelegge for gode ideer og fremdrift på en arbeidsplass.

Følelser, for eksempel.

Kanskje føler du en underlig trang til å kritisere ideer eller arbeid som kommer fra en kollega, selv om du egentlig betrakter deg selv som et godt menneske.

Kanskje føler du ubehag når kollegaen oppnår gode resultater, eller når sjefen din sier noe genialt under et møte.

Det er ikke umulig at du er misunnelig.

– Misunnelse kan være som gift i en organisasjon. Det kan være en veldig destruktiv følelse, sier Mark Stein, som er professor i organisasjonspsykologi ved University of Leicester, England.

Misunnelse er et tabu

Stein har skrevet flere vitenskapelige artikler om hvordan misunnelse mellom kolleger kan ødelegge bedrifter og hvordan man kan håndtere den tabubelagte følelsen.

Vi møtte ham da han nylig var på konferanse i København, arrangert av Internasjonalt Society for The Psychoanalytic Study of Organizations (ISPSO).

– Det er ekstremt mye misunnelse i organisasjoner, men folk vil ikke innrømme det, sier Stein.

– Å føle misunnelse er et tabu, og det er flaut. Misunnelse er ofte en ubevisst følelse som kan bli veldig destruktiv. Hvis en leder hele tiden blir angrepet og kritisert av en misunnelig medarbeider, kan ikke lederen fungere.

Innrøm at du er misunnelig!

Misunnelse kan være vanskelig å snakke om, og det kan være vanskelig å innrømme overfor seg selv.

Men det kan være viktig å snakke om det, sier Mark Stein.

– La oss si at du forventer å bli forfremmet, men at kollegaen din blir valgt i stedet for deg. Hvis du er bevisst på at du er misunnelig, er det et stort skritt fremover, sier han.

– Gi deg tid og si til deg selv: Jeg føler meg misunnelig, jeg føler meg skuffet. Jeg sliter med at han fikk jobben i stedet for meg, og jeg trenger tid til å komme over det. 

Snakk med kollegaen din

Når man innrømmer at man er misunnelig, kan man snakke med den man er misunnelig på om følelsene sine, foreslår Stein.

– Du kan for eksempel si: «Hør her: Jeg liker å jobbe sammen med deg, og jeg skal gjøre mitt beste, men jeg føler meg faktisk litt nedfor akkurat nå, for jeg ville virkelig gjerne ha den jobben. Det er vanskelig for meg, men jeg vil prøve å komme over det», foreslår Stein.

– Vedkommende blir helt sikkert lettet.

Hvis man derimot fortrenger det, kan det resultere i at man blir ondskapsfull og hele tiden kritiserer den som har blitt forfremmet.

– Det finnes ingen magisk metode for å fjerne misunnelse. Det er en følelse man må håndtere hele livet. Følelsen vil alltid være der, men hvis man kan snakke om den, blir den mindre giftig, sier Stein.           

Spedbarn er misunnelige på mor

Graden av misunnelse og evnen til å takle følelsen blir ifølge psykoanalytiske teorier grunnlagt mens vi er små: Ifølge psykoanalysen er man allerede som spedbarn misunnelig på moren sin fordi man er avhengig av henne.

– Et spedbarn har et primitivt behov for moren. Av samme grunn kan spedbarnet føle seg misunnelig og begynne å angripe henne. En del av barnets utvikling er å bli i stand til å håndtere følelsen og å se på moren som en person som er skilt fra barnet selv, sier Stein.

– Den østerriksk-britiske psykoanalytikeren Melanie Klein har beskrevet misunnelse som en infantil kamp som følger oss gjennom hele livet, fortsetter han.             

Vi tar med familiemønster på jobb

Gjennom relasjonene i familien lærer vi å håndtere følelser som misunnelse, mener psykoanalytikere.

Når man blir voksen, tar man barndommens lærdom med seg på jobben, forklarer Steen Visholm, som er professor i organisasjonspsykologi ved Roskilde Universitet.

– Organisasjoner og bedrifter består av mennesker som har relasjoner til hverandre og skal løse en oppgave sammen. Relasjoner mellom mennesker er ofte preget av ubevisste fantasier, konflikter og følelser, sier Visholm, som var medarrangør av ISPSO-konferansen i København.

– Den måten vi håndterer det på når vi er på jobben, kommer blant annet fra familiedynamikk som vi tar med oss gjennom livet. Det dreier seg ikke bare om forholdet mellom foreldre og barn. Søskenrelasjoner spiller også en stor rolle, viser nyere psykoanalytisk forskning, fortsetter professoren.

Kolleger er som søsken

Visholm har skrevet boken «Forfremmede søskende – om åben og skjult familiedynamik i organisationer».

– Hver gang mennesker skal arbeide sammen, møter de forutsetninger som de har med seg fra tidligere møter og relasjoner. Vi ser hele tiden hverandre i lyset eller i skyggen av mønstre vi kjenner, og som vi ikke helt er klar over at vi bruker, sier Visholm.

– På en arbeidsplass oppfører folk seg ofte som om de er søsken. Rivalisering og en janteaktig smålighet kan prege relasjonene. Man blir misunnelig, unner ikke sidemannen å få ros av sjefen og slike ting, fortsetter han.

Mellomledere blir ofte devaluert

Visholms forskning viser at ansatte på arbeidsplasser ofte er tilbøyelige til å ha følelser overfor sjefer som ligner det de har overfor søsken og foreldre.

Medarbeidere foretar ofte søskenoverføringer på mellomlederne. Det innebærer at de ubevisst forholder seg til mellomlederen på samme måte som de i barndommen forholdt seg til søsknene sine.

Medarbeidere foretar ofte foreldre-overføringer på topplederen. Det innebærer at de er tilbøyelige til å ha de samme følelsene for topplederen som de har hatt for foreldrene.

– Mellomledere mener vi å kunne gjennomskue og vi har ofte et litt devaluerende forhold til dem, mens toppledere idealiseres enten som overdrevent gode og dyktige eller onde og kyniske, sier Visholm.

Ledere skal ikke la seg slå ut

Hvis man er leder, kan det være nyttig å vite at medarbeidere noen ganger oppfører seg på en bestemt måte fordi de overfører følelser de tidligere har hatt overfor foreldre eller søsken.

– Er man for eksempel nyutnevnt mellomleder, kan man godt føle seg slått ut av avvisende og kritiske bemerkninger. Men hvis man ser på det i et familieperspektiv og forstår at det er en allmennmenneskelig prosess at søsken blir sjalu og misunnelige, trenger man ikke ta det personlig, sier Visholm.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.