
Strengere regler gjør fiskeoppdrett mer bærekraftig
Oppdrettsnæringen vokser raskt over hele verden. Men når en næring vokser så fort, hvordan kan vi da sikre at næringen drives på en bærekraftig måte?
– Vi trenger et bindende globalt regelverk for oppdrettsnæringen, mener havrettsforskeren Irene Dahl ved UiT - Norges arktiske universitet.
I flere land er nemlig regelverket mer veiledende enn bindende. Det gjør at det ikke alltid er like lett for myndighetene å håndheve reglene og komme med for eksempel straffereaksjoner.
Dahl har vært med på å skrive en ny fagbok om akvakultur og regelverket rundt det. Akvakultur omfatter alt fra dyrking av planter, alger og skjell til oppdrett av fisk.
Boken er satt sammen av artikler fra 21 rettsforskere fra 12 forskjellige land og avdekker et stort behov for et tydeligere og mer bindende internasjonalt regelverk om akvakultur, for å sikre bærekraftig drift.
- Les også: Fiskekvoter inn, kvinner ut
Sterk vekst i næringen
– Det er stor etterspørsel etter oppdretts-sjømat internasjonalt, og i takt med denne etterspørselen har næringen i mange land vokst veldig de siste årene, sier forskeren, som jobber på Det juridiske fakultetet ved UiT.
Hun har forsket på de juridiske forholdene rundt oppdrettsnæringen og mener sjømatnæringen setter miljømessige spor.
– Det er derfor et stort behov for informasjon om de rettslige reguleringene som næringen skal virke innenfor. Derfor har vi gått sammen om å lage denne boken, sier Dahl.

– Det internasjonale samfunnet bør jobbe for å få på plass mer rettslig bindende reguleringer, på et folkerettslig nivå.
Hun forklarer at folkeretten er de reglene som statene er sterkest forpliktet til å følge.
- Les også: Kystsone for folk, fisk og energi
Mangler i lovgivningen
– Hvorfor er det slik at vi trenger et bindende regelverk? Følger ikke næringen de veiledende reglene?
– Graden av bindende lovgivning varierer i de ulike landene. I noen land er det bindende regelverk av betydelig omfang, mens dette ikke er tilfelle i andre land, sier Dahl.
Kina er verdens største produsent av mat fra havbruk. Men selv om Kina allerede har lover som skal fremme en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen, påpeker forskeren at det eksisterer mangler i lovgivningen.
For eksempel er det behov for mer kontroll av forurensning fra næringen og bruk av kjemikalier.
– Men generelt sett, så er formelle eller bindende lover en forutsetning for å kunne håndheve regelverket, for eksempel med straffereaksjoner, forklarer rettsforskeren.
Påpeker klimaendringer
Flere av forfatterne i den nye boken tar opp betydningen av klimaendringer.
I kapitlet fra USA påpeker forfatteren at utslipp av klimagasser allerede har ført til negative konsekvenser for skalldyroppdrett på grunn av havforsuring.
Dahl mener at det for Norges del er verdt å merke seg myndighetens ønske om en femdobling av oppdrettsnæringen innen 2050. Norge er imidlertid bundet av internasjonale forpliktelser til å bevare den atlantiske villaksen.
– Akvakulturnæringen i Norge må derfor forvaltes slik at man sikrer villaksen en langsiktig bevaring, avslutter havrettsforskeren fra UiT.
Referanse:
Nigel Bankes m.fl: VanderZwaagAquaculture Law and Policy. Global, Regional and National Perspectives. Monograph Book, 2016. DOI: http://dx.doi.org/10.4337/9781784718114. Sammendrag.
SE OGSÅ
-
– Det grønne skiftet bør være blått
-
Kystsone for folk, fisk og energi
-
Den lille fisken spiser lakselus - nå kan den havne på menyen i Asia
-
Denne fisken tåler 8000 ganger så mye gift som annen fisk
-
Fiskekvoter inn, kvinner ut
-
Hunnfisk byttet ut jålebukkene med de kjedelige hannene
-
Fisk takler varme, men hetebølger dreper dem
-
Antarktisk krill overlever flukt fra fisketrålen
-
Meir vitamin D i fisken gjev betre beinhelse for folk