Kystsonen er en attraktiv arena for både matproduksjon og energiproduksjon. Dette er aktiviteter som etter alt å dømme blir enda viktigere som følge av et grønt skifte. Forskning skal bidra til en helhetlig forvaltning av arealer og ressurser i kystsonen på tvers av sektorer og myndighetsnivå.

Førsteamanuensis Kathrine Broch Hauge ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) forsker på det juridiske rundt kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven, særlig på interessekonflikter i kystsoner.

– Hvorfor er din forskning viktig for det grønne skiftet?

– Forvaltning av områder med sammensatt og mangfoldig bruk er utfordrende. Med det grønne skiftet vil næringer som gjerne holder til i kystsonen trolig bli enda viktigere for verdiskapingen landet rundt, og det kan endre bruk av de kystnære områdene mange steder langs kysten vår. Samtidig har vi politiske ønsker om å bevare deler av kysten uberørt av større inngrep og tilgjengelig for allmennheten. En konsekvens er at vi allerede har fått opprettet de første nasjonalparkene i kystnære områder.

– For at det grønne skiftet skal være vellykket, må vi ha ett forvaltningsapparat som håndterer de løpende utfordringene man står overfor. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det mest sentrale redskapet for integrert forvaltning av kystsonen i dag. I områder der enkelte interesser dominerer, eller kanskje er det flere ulike interesser i samme område, blir forvaltningen i praksis mer sammensatt.

– Myndighet til å treffe avgjørende beslutninger er gjerne delt mellom kommunale og statlige myndigheter eller er fullt ut flyttet ut av det kommunale regimet som er plan- og bygningslovens utgangspunkt. I et av forskningsprosjektene våre undersøker forvaltningen av den belastede kystsonen med særlig vekt på aktuelle sektorer som energitiltak og akvakultur. Vi har som mål å komme med konkrete forslag til forbedringer gjennom å kople juridiske og samfunnsvitenskapelige metoder.

– Sett fra ditt ståsted, hvilke endringer tror du blir viktige i tiden fremover?

– Kunsten blir å balansere en stadig økende bruk av kystsonen til blant annet akvakultur og energiproduksjon med andre interesser og hensyn langs kysten som fiskeri, natur- og kulturvern, ferdsel og friluftsliv. En bærekraftig vekst i oppdrett og vindkraft og andre miljøvennlige energiformer fordrer at man har en felles arena for å kunne balansere de ulike interessene på en legitim måte.

– Den viktigste felles arenaen vi kjenner i dag er kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven. I min forskergruppe undersøker vi hvordan planleggingen faktisk fungerer, både når det gjelder å balansere ulike interesser, hvordan og i hvilken grad sektorlovverket er integrert i planprosessene og ikke minst hvordan private rettighetsforhold blir håndtert.

– Endret bruk av arealer i kystsonen aktualiserer spørsmålet om hvordan private rettigheter håndteres i planleggingen. Manglende forutsigbarhet for private rettigheter kan være ett hinder for de bruksendringer av arealer og ressurser som skal til for å gi økt matproduksjon og energiproduksjon.