Stadig flere insekter oppdages i Finnmark

Forskere har funnet 126 nye arter for Norge og hele 54 av disse er helt ukjente for vitenskapen.

Publisert
Ubestemt Psychoda-art på bjørkestamme i Finnmark i 2010. (Foto: Torbjørn Ekrem)
Ubestemt Psychoda-art på bjørkestamme i Finnmark i 2010. (Foto: Torbjørn Ekrem)

Mangfoldet av insekter i Finnmark fortsetter å overraske. Stadig flere nye arter blir oppdaget i fangsten som en gruppe forskere gjorde sommeren 2010.

Gjennom arbeidet som har pågått etterpå er det hittil funnet 126 nye arter for Norge og hele 54 av disse er helt ukjente og ubeskrevne arter for vitenskapen.

Selve fangsten av insekter i prosjektet «Kartlegging av insekter knyttet til vann og fuktige habitater i Finnmark» foregikk sommeren 2010 på 107 ulike steder, mens etterarbeidet har pågått i årene etterpå.

– Resultatene har så langt har overgått alle forventninger, sier Trond Andersen ved Universitetsmuseet i Bergen, og fortsetter:

– Vi har funnet en rekke arter som ikke tidligere er tatt i Europa, Norge eller Finnmark, samt mange som er helt nye for vitenskapen. Og stadig nye familier blir bestemt opp og nye arter oppdaget. Men foreløpig har kun den ene sommerfuglmyggen fått navn, for beskrivelse av nye arter er tidkrevende!

Til nå er det registrert 871 arter fra prosjektet, hvorav halvparten er nye for Finnmark, mens 60 ikke er funnet i Norge tidligere og 12 er nye for Europa. I tillegg viser det seg at 54 arter er helt ukjente for vitenskapen.

Sommerfuglmyggen Psychoda cultella, var en av disse (se bilde). Ytterligere svært mange fjærmyggarter kan vise seg å være nye arter for vitenskapen om vi baserer oss på resultatene fra DNA-strekkodingen.

Men dette er såkalte kryptiske arter som hører til i større komplekser av meget like arter hvor det er nærmest er umulig å se forskjell.

Stort og ukjent mangfold

Finnmark er den nordvestligste delen av Fastlands-Europa, og faunaen i Finnmark er spennende i en zoogeografisk sammenheng. Etter istiden kan insektene ha spredt seg til Finnmark både fra sør og fra øst.

I tillegg kan man vente at en rekke av artene er sirkumpolare, det vil si utbredt hele veien rundt den nordlige halvkule. I tillegg er faunaen i regionen mye dårligere kjent enn i mange områder i Sør-Norge.

– Vi vet at i årene fremover er det forventet at temperaturen på jorda vil øke, og det vil være mest merkbart i områdene nær polene. I Finnmark finner vi grensen mellom den boreale sonen og den subarktiske sonen.

– Det er viktig å ha langt bedre kunnskap om dagens artsmangfold i vårt nordligste fylke for å kunne følge med på hvordan den globale oppvarmingen kan føre til endringer i faunaen, sier Andersen.

Mange arter

Gjennom tre ekspedisjoner i Finnmark har forskerne fokusert på vannteger, vårfluer og tovingefamiliene fjærmygg, sommerfuglmygg og soppmygg. I tillegg har grupper som steinfluer, døgnfluer, mudderfluer, nettvinger og øyenstikkere blitt behandlet.

Forskerne var ute 10-11 dager om gangen og brukte en rekke ulike innsamlingsmetoder, som vannnhåv, driftnett, sommerfuglhåv, slaghåv samt håndplukking av insekter, og de satte ut åtte malaisefeller på ulike lokaliteter (malaisefelle er en stor, teltlignende felle for fangst av flygende insekter).

Denne lille krabaten, som ikke er beskrevet tidligere, fikk navnet Psychoda cultella Salmela. Den nye arten ble plassert i slekten Psychoda, og det latinske artsnavnet cultella betyr liten kniv. Artsnavnet sikter til formen på en del av parringsorganet til hannen, som er noe av det forskerne ser på for å skille arter fra hverandre. (Foto: Gunnar M. Kvifte)
Denne lille krabaten, som ikke er beskrevet tidligere, fikk navnet Psychoda cultella Salmela. Den nye arten ble plassert i slekten Psychoda, og det latinske artsnavnet cultella betyr liten kniv. Artsnavnet sikter til formen på en del av parringsorganet til hannen, som er noe av det forskerne ser på for å skille arter fra hverandre. (Foto: Gunnar M. Kvifte)

Det aller meste av materialet ble konservert i alkohol. Senere ble det tatt prøver av insektene til DNA-sekvensering. I sprit brytes ikke arvematerialet så raskt ned som i andre væsker.

– Mange av insektfamiliene er svært krevende å identifisere og det kreves lang erfaring fra forskerens side, sier Andersen. 

Etter sortering artsbestemmes de ulike gruppene av eksperter. Og det er her man gjør de spennende oppdagelsene.

Hårete overraskelse

Familien sommerfuglmygg (Psychodidae) viste seg å inneholde flere overraskelser. De har fått sitt norske navn fordi de med sine tett behårete vinger kan minne om bitte små møll eller sommerfugler.

For i det hele tatt å kunne bestemme sommerfuglmygg lages preparater av hannens kjønnsorgan, slik at forskerne kan studere dem i mikroskopet. Dette gjøres i tillegg til DNA-strekkoding.

Fra Norge er det i dag kjent 40 arter sommerfuglmygg og 18 av disse ble funnet i Finnmark; hvorav ti for første gang i Finnmark og én viste seg som sagt å være ny for vitenskapen.

Forskerne fant også for første gang et norsk eksemplar av den østlige arten Pneumia ussurica (Wagner, 1994), som tidligere bare er kjent fra Sibir og Finland.

Nye arter og ny kunnskap

– Så langt i prosjektet har vi oppdaget en rekke arter som kan være nye for vitenskapen, både fordi området tidligere var dårlig kartlagt, men også fordi vi tok i bruk DNA-metoder.

– De aller fleste av disse artene tilhører familiene fjærmygg og soppmygg. Siden arbeidet med å beskrive nye arter er tidkrevende vil det nok ta mange år før alle artene er beskrevet og navngitt formelt, sier Andersen.

Moderne beskrivelser og navnsetting av arter går helt tilbake til Linnés ”Systema Naturae” som ble publisert i 1758.

For å være sikker på at en art ikke allerede er beskrevet og har et gyldig navn må forskerne ha oversikt over alle arter som er publisert innen gruppen de siste 250 årene.

Kartleggingsprosjektet er et samarbeid mellom Universitetsmuseet i Bergen, Naturhistorisk Museum i Oslo, NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim og Uni Miljø, Bergen. Prosjektet er finansiert med midler fra Artsprosjektet.