tag

Dette visste du kanskje ikke om edderkopper

De spinner den fineste silke, flyr flere kilometer til værs, varierer i mønster og farger og har til og med blått blod. Men hvordan skiller vi edderkoppene fra hverandre?

Stikkeveps er nyttigare enn du trur

BAKGRUNN: Dei færraste veit er at vepsar som stikk er viktige for at du skal kunne ete eple og morell om hausten. Dei sørger også for å holde bestandar av fluger og skadedyr i hagen nede.

Her er Europas minste fisk

Svært få har sett den bitte lille småkutlingen. Du kan også finne Europas minste fisk i Norge, godt skjult blant skjellrester på havbunnen.

UTVALGTE STILLINGER:

Se alle landskapstyper i Norge

Møt sommarfuglanes næraste slektning

Vårflugene sit ofte i skjul nær vatn og kan sjå ganske anonyme ut. Men for ein insektforskar er sommarfuglanes næraste slektningar elegante og trivelige dyr med hår på vengjene.

Slik bidrar fugleinteresserte Asgeir Larsen til vitenskapen

20 millioner observasjoner av arter er meldt inn til Artsdatabanken siden 2008. Asgeir Larsen er en av dem som gir forskere ny kunnskap om arter i Norge.

Meir kunnskap om dårleg kjende artar

Disse insektene får planter til å bygge hus for seg

Du har kanskje funnet rare klumper på nypebladene i høst. De er faktisk matpakken og huset til små vepselarver.

Disse fremmede treslagene kan invadere og påvirke norsk natur

Alpegullregn, vestamerikansk hemlokk, vrifuru og balsampoppel. Merk deg disse nye trærne, for om noen år kan de bli en del av naturopplevelsen din når du går tur i skogen.

Nå kan du rapportere artsfunn med mobilen

Test kunnskapene dine med Artsdatabankens påskenøtter

Møt Norges mindre kjente insekter

Fra tid til annen treffer man på merkverdigheter fra insektverdenen som får en til å stusse. Da er sjansen stor for at du har kommet over en representant for en av våre små og mer eiendommelige insektordener.

Disse sjøstjernene har du kanskje aldri sett før

Sjøstjerner er bunnlevende dyr som finnes i mange former og farger. Her kan du se bilder av de mange sjøstjerneartene som lever på havbunnen vår.

Artsdatabanken vil ha innspill om fremmede arter

Nytt kart gjør det lettere å finne info om arter

Hør så forskjellig de norske gresshoppene synger

Det sies at man kjenner lusa på gangen. Gresshoppene derimot, kjenner man best på sangen.

Norge og Sverige samarbeider om å kartlegge arter

Men inni var de like - kartleggingen som ga færre arter

Kransalger er piggete grønnalger som lever i ferskvann, noen er truet, andre ikke. Nye analyser viser at biologene har tatt feil av antallet arter i Norge.

Rovsvampene jakter langsomt i Norskehavet

I havet lever noen svært spesielle kjøttetere. De er ganske nylig oppdaget, og har vært en stor gåte for forskerne.

Torvmosene lagrer trolig mest karbon i verden

Torvmosene er nyttige myrvekster. Før brukte vi den til å rense sår og som innlegg i hjemmelagede bleier.

Rundt 16 000 arter er fortsatt ikke oppdaget

Eksperter på artsmangfold har kartlagt nærmere 44 000 arter i Norge. Men det er fortsatt flere tusen typer leddyr og sopper vi ikke har oppdaget ennå.

Eventyrlige hettesopper

Hettesoppene er ørsmå og vokser tilsynelatende på hva som helst. På engelsk kalles flere av dem «alvehatter».

Nå kan du registrere fremmede arter

Noen av de fremmede artene er en trussel mot naturmangfoldet i Norge. Vi vet fortsatt for lite om disse artene. Artsdatabanken inviterer nå deg til å bidra med å registrere fremmede arter.

Nytt fra akademia: Norske rovdyr nå på nett

Vil du vite mer om de 15 landlevende pattedyra vi har i Norge? Artsdatabanken har nå samlet bilder, kart og informasjon om disse på ett sted.

Finner stadig nye arter i norske farvann

Forskere har funnet 157 nye arter i havdypet utenfor Norge. Livet i havet har langt større mangfold enn tidligere antatt.

Trodde denne vepsearten var utdødd

Forskere har funnet igjen mange arter de trodde var dødd ut i Norge.

Colobocephalus costellatus - unik for Norge

I 1870 fant Michael Sars en ny art i Oslofjorden. En liten marin snegl som viste seg å være unik for Norge.

Nytt fra akademia: Den norske arken er full

Nå er alle dyr, insekter, planter og sopp på plass – alle arter som er kjent i Norge er samlet på ett sted.

Ukas art: Ny trøffelart – uimotståelig god!

Sclerogaster hysterangoides er en trøffel, og en ganske så nyoppdaget art i Norge. Den lukter og smaker uimotståelig godt for ett eller flere pattedyr, men vi vet ikke helt for hvem.

Ukas art: Hornkvabbe – en kamuflasjemester

Med busker over øynene, froskelignende hode og åleaktig kropp skiller hornkvabbe seg ut i fiskeverdenen. Arten er relativt vanlig, men mesterlig kamuflert og derfor vanskelig å få øye på for dykkere.

Nytt fra akademia: Nye kartleggingsprosjekter sparkes i gang

I 2015 starter ni nye kartleggingsprosjekter som vil gi oss mer kunnskap om mangfoldet av arter i Norge.

Ukas art: Muslingkreps – små dyr skjult i elvegrusen

De små krepsene i klassen Ostracoda er omsluttet av to skall, noe som gjør dem til forveksling lik muslinger. Derav det norske navnet muslingkreps. De siste årene er det funnet flere nye arter muslingkreps i Norge.

Ukas art: Kronemanet – Lurefjordens ukronede konge

Dagslyset er skadelig for kronemaneten, som selv kan produsere sterke lysglimt fra kroppen for å skremme angripere. Den har også 12 giftige tentakler til å forsvare seg med.

Ukas art: Tanntustmose – dukket opp igjen etter 100 år

Tanntustmose (Tortula lanceola) er en av våre aller sjeldneste moser. Faktisk er den lille mosen så sjelden at ingen hadde sett den siden 1911. I 2012 dukket den opp igjen, til forskernes store glede.

Ukas art: Sidensvans – gjest fra den russiske taigaen

Sidensvans har stor appetitt på frukt og bær, og raider rogn og hagebusker på jakt etter disse delikatessene. Om sommeren derimot har den en helt annen diett.

Ukas art: Blodigle – rødlistet medisinsk hjelpemiddel

Blodiglene sugde blod av pasienter gjennom hele middelalderen. Nå har iglen gjort comeback i mikrokirurgien.

Ukas art: Snøalge – grønnalge farger snøen rød

Snø som er farget rød ble første gang beskrevet i antikken. Siden har fenomenet fortsatt å vekke forundring og nysgjerrighet. I dag vet vi at svaret ligger hos en mikroskopisk grønnalge.

Ukas art: Gran – du grønne glitrende

I disse juletider er gran vanlig både innom- og utomhus. Skikken med juletrær kom til Norge fra Tyskland på 1820-tallet, så det er en relativt ny tradisjon.

Ukas art: Blåstål og rødnebb – én art, to navn, full forvirring?

Dette er leppefisken som ga hodebry til selve pioneren innen biologisk taksonomi og systematikk, Carl von Linné, og fremdeles er den en gåte for zoologene.

Ukas art: Lappugle - en sjelden gjest i norske skoger

Lappugla er en art som hekker uregelmessig og spredt i Nord-Norge og Sørøst-Norge. For øvrig er den en svært sjelden gjest her til lands.

Ukas art: Knerot – en krypende orkidé

Den står i rett denne lille orkidéen når du finner den. Men stengelen til knerot bøyer seg i 90 graders vinkel ved bakken, derav navnet.

Ukas art: Hoppeedderkopper – sjef på sjekketriks

Med en hunn som kan drepe om hun ikke blir spurt på riktig måte, må hannen hos hoppeedderkoppene (Salticidae) anstrenge seg litt ekstra.

Nytt fra akademia: Samler strekkoder for alle verdens arter

Forskere over hele verden samarbeider om å bygge opp et DNA-bibliotek.Til nå har Artsdatabanken bidratt med 16 000 strekkoder fra 5000 fra norske arter.

Ukas art: Buttsnutefrosk – vår vanligste frosk

Høylytt kvekking er det lite av, men hannen lokker hunnen med et knurrende «rrrrr» når det er tid for gyting i buttsnutefroskenes verden.

Ukas art: Havedderkopper – med mange knær

Kroppen til havedderkoppen er så liten at plassmangelen har ført til at tarmsystemet og forplantningsorganene er plassert ute i beina.

Ukas art: Hare – med næringsrik møkk

Haren er aktiv om natta. Om dagen ligger den for det meste stille og koser seg med sin egen helt spesielle «snack» - haremøkk!

Ukas art: Misteltein – Balders bane

Mistelteinen er ingen hvem som helst. Den er kanskje Europas mest myteomspunne art, med talløse legender og mye overtro knyttet til seg. I Norge har den fått skylden for guden Balders død.

Ukas art: Stokkand – en suveren vinner!

Når dette skrives har det norske folk rapportert inn over 11 millioner observasjoner av dyre- og plantearter til Artsdatabanken. Og ingen art er rapportert så mange ganger som stokkanda, vår vanligste and. Den er en suveren vinner, i databasen – som i naturen.