Tag: artsdatabanken

Ser du at dette ligner på et kart?

Du har sikkert sett dem på en mur i en hage eller der de farger hele fjellpartier i gult, oransje, grått og hvitt. Nå er kartlavene her til lands blitt beskrevet på norsk.

Nakensnegle ble oppkalt etter amatørdykker

I 25 år har forskere og amatører kartlagt nakensnegler i Norge. Nå er alle de kartlagte artene samlet i én oversikt. – De har en av de mest fantastiske forsvarsmekanismene blant dyr under vann.

Over 25.000 arter i Norge er ennå ikke funnet

En fersk statusrapport viser at det trolig er 72.190 arter i Norge. Vi kjenner bare til 65 prosent av dem.

UTVALGTE STILLINGER:

Appen Artsorakel gir deg navnet på blomster og dyr

Tusenvis av nye arter oppdaget i Norge

I løpet av ti år har forskere i Artsprosjektet funnet over 3000 nye arter for Norge. Dette gir i gjennomsnitt mer enn fem nye arter hver uke i ti år.

Dette visste du kanskje ikke om edderkopper

De spinner den fineste silke, flyr flere kilometer til værs, varierer i mønster og farger og har til og med blått blod. Men hvordan skiller vi edderkoppene fra hverandre?

Stikkeveps er nyttigare enn du trur

BAKGRUNN: Dei færraste veit er at vepsar som stikk er viktige for at du skal kunne ete eple og morell om hausten. Dei sørger også for å holde bestandar av fluger og skadedyr i hagen nede.

Her er Europas minste fisk

Svært få har sett den bitte lille småkutlingen. Du kan også finne Europas minste fisk i Norge, godt skjult blant skjellrester på havbunnen.

Se alle landskapstyper i Norge

Møt sommarfuglanes næraste slektning

Vårflugene sit ofte i skjul nær vatn og kan sjå ganske anonyme ut. Men for ein insektforskar er sommarfuglanes næraste slektningar elegante og trivelige dyr med hår på vengjene.

Slik bidrar fugleinteresserte Asgeir Larsen til vitenskapen

20 millioner observasjoner av arter er meldt inn til Artsdatabanken siden 2008. Asgeir Larsen er en av dem som gir forskere ny kunnskap om arter i Norge.

Meir kunnskap om dårleg kjende artar

Disse insektene får planter til å bygge hus for seg

Du har kanskje funnet rare klumper på nypebladene i høst. De er faktisk matpakken og huset til små vepselarver.

Disse fremmede treslagene kan invadere og påvirke norsk natur

Alpegullregn, vestamerikansk hemlokk, vrifuru og balsampoppel. Merk deg disse nye trærne, for om noen år kan de bli en del av naturopplevelsen din når du går tur i skogen.

Nå kan du rapportere artsfunn med mobilen

Test kunnskapene dine med Artsdatabankens påskenøtter

Møt Norges mindre kjente insekter

Fra tid til annen treffer man på merkverdigheter fra insektverdenen som får en til å stusse. Da er sjansen stor for at du har kommet over en representant for en av våre små og mer eiendommelige insektordener.

Disse sjøstjernene har du kanskje aldri sett før

Sjøstjerner er bunnlevende dyr som finnes i mange former og farger. Her kan du se bilder av de mange sjøstjerneartene som lever på havbunnen vår.

Artsdatabanken vil ha innspill om fremmede arter

Nytt kart gjør det lettere å finne info om arter

Hør så forskjellig de norske gresshoppene synger

Det sies at man kjenner lusa på gangen. Gresshoppene derimot, kjenner man best på sangen.

Norge og Sverige samarbeider om å kartlegge arter

Men inni var de like - kartleggingen som ga færre arter

Kransalger er piggete grønnalger som lever i ferskvann, noen er truet, andre ikke. Nye analyser viser at biologene har tatt feil av antallet arter i Norge.

Rovsvampene jakter langsomt i Norskehavet

I havet lever noen svært spesielle kjøttetere. De er ganske nylig oppdaget, og har vært en stor gåte for forskerne.

Torvmosene lagrer trolig mest karbon i verden

Torvmosene er nyttige myrvekster. Før brukte vi den til å rense sår og som innlegg i hjemmelagede bleier.

Rundt 16 000 arter er fortsatt ikke oppdaget

Eksperter på artsmangfold har kartlagt nærmere 44 000 arter i Norge. Men det er fortsatt flere tusen typer leddyr og sopper vi ikke har oppdaget ennå.

Eventyrlige hettesopper

Hettesoppene er ørsmå og vokser tilsynelatende på hva som helst. På engelsk kalles flere av dem «alvehatter».

Nå kan du registrere fremmede arter

Noen av de fremmede artene er en trussel mot naturmangfoldet i Norge. Vi vet fortsatt for lite om disse artene. Artsdatabanken inviterer nå deg til å bidra med å registrere fremmede arter.

Nytt fra akademia: Norske rovdyr nå på nett

Vil du vite mer om de 15 landlevende pattedyra vi har i Norge? Artsdatabanken har nå samlet bilder, kart og informasjon om disse på ett sted.

Finner stadig nye arter i norske farvann

Forskere har funnet 157 nye arter i havdypet utenfor Norge. Livet i havet har langt større mangfold enn tidligere antatt.

Trodde denne vepsearten var utdødd

Forskere har funnet igjen mange arter de trodde var dødd ut i Norge.

Colobocephalus costellatus - unik for Norge

I 1870 fant Michael Sars en ny art i Oslofjorden. En liten marin snegl som viste seg å være unik for Norge.

Nytt fra akademia: Den norske arken er full

Nå er alle dyr, insekter, planter og sopp på plass – alle arter som er kjent i Norge er samlet på ett sted.

Ukas art: Ny trøffelart – uimotståelig god!

Sclerogaster hysterangoides er en trøffel, og en ganske så nyoppdaget art i Norge. Den lukter og smaker uimotståelig godt for ett eller flere pattedyr, men vi vet ikke helt for hvem.

Ukas art: Hornkvabbe – en kamuflasjemester

Med busker over øynene, froskelignende hode og åleaktig kropp skiller hornkvabbe seg ut i fiskeverdenen. Arten er relativt vanlig, men mesterlig kamuflert og derfor vanskelig å få øye på for dykkere.

Nytt fra akademia: Nye kartleggingsprosjekter sparkes i gang

I 2015 starter ni nye kartleggingsprosjekter som vil gi oss mer kunnskap om mangfoldet av arter i Norge.

Ukas art: Muslingkreps – små dyr skjult i elvegrusen

De små krepsene i klassen Ostracoda er omsluttet av to skall, noe som gjør dem til forveksling lik muslinger. Derav det norske navnet muslingkreps. De siste årene er det funnet flere nye arter muslingkreps i Norge.

Ukas art: Kronemanet – Lurefjordens ukronede konge

Dagslyset er skadelig for kronemaneten, som selv kan produsere sterke lysglimt fra kroppen for å skremme angripere. Den har også 12 giftige tentakler til å forsvare seg med.

Ukas art: Tanntustmose – dukket opp igjen etter 100 år

Tanntustmose (Tortula lanceola) er en av våre aller sjeldneste moser. Faktisk er den lille mosen så sjelden at ingen hadde sett den siden 1911. I 2012 dukket den opp igjen, til forskernes store glede.

Ukas art: Sidensvans – gjest fra den russiske taigaen

Sidensvans har stor appetitt på frukt og bær, og raider rogn og hagebusker på jakt etter disse delikatessene. Om sommeren derimot har den en helt annen diett.

Ukas art: Blodigle – rødlistet medisinsk hjelpemiddel

Blodiglene sugde blod av pasienter gjennom hele middelalderen. Nå har iglen gjort comeback i mikrokirurgien.

Ukas art: Snøalge – grønnalge farger snøen rød

Snø som er farget rød ble første gang beskrevet i antikken. Siden har fenomenet fortsatt å vekke forundring og nysgjerrighet. I dag vet vi at svaret ligger hos en mikroskopisk grønnalge.

Ukas art: Gran – du grønne glitrende

I disse juletider er gran vanlig både innom- og utomhus. Skikken med juletrær kom til Norge fra Tyskland på 1820-tallet, så det er en relativt ny tradisjon.

Ukas art: Blåstål og rødnebb – én art, to navn, full forvirring?

Dette er leppefisken som ga hodebry til selve pioneren innen biologisk taksonomi og systematikk, Carl von Linné, og fremdeles er den en gåte for zoologene.

Ukas art: Lappugle - en sjelden gjest i norske skoger

Lappugla er en art som hekker uregelmessig og spredt i Nord-Norge og Sørøst-Norge. For øvrig er den en svært sjelden gjest her til lands.

Ukas art: Knerot – en krypende orkidé

Den står i rett denne lille orkidéen når du finner den. Men stengelen til knerot bøyer seg i 90 graders vinkel ved bakken, derav navnet.

Ukas art: Hoppeedderkopper – sjef på sjekketriks

Med en hunn som kan drepe om hun ikke blir spurt på riktig måte, må hannen hos hoppeedderkoppene (Salticidae) anstrenge seg litt ekstra.

Nytt fra akademia: Samler strekkoder for alle verdens arter

Forskere over hele verden samarbeider om å bygge opp et DNA-bibliotek.Til nå har Artsdatabanken bidratt med 16 000 strekkoder fra 5000 fra norske arter.

Ukas art: Buttsnutefrosk – vår vanligste frosk

Høylytt kvekking er det lite av, men hannen lokker hunnen med et knurrende «rrrrr» når det er tid for gyting i buttsnutefroskenes verden.

Ukas art: Havedderkopper – med mange knær

Kroppen til havedderkoppen er så liten at plassmangelen har ført til at tarmsystemet og forplantningsorganene er plassert ute i beina.

Ukas art: Hare – med næringsrik møkk

Haren er aktiv om natta. Om dagen ligger den for det meste stille og koser seg med sin egen helt spesielle «snack» - haremøkk!

Ukas art: Misteltein – Balders bane

Mistelteinen er ingen hvem som helst. Den er kanskje Europas mest myteomspunne art, med talløse legender og mye overtro knyttet til seg. I Norge har den fått skylden for guden Balders død.

Ukas art: Stokkand – en suveren vinner!

Når dette skrives har det norske folk rapportert inn over 11 millioner observasjoner av dyre- og plantearter til Artsdatabanken. Og ingen art er rapportert så mange ganger som stokkanda, vår vanligste and. Den er en suveren vinner, i databasen – som i naturen.

Ukas art: Tårekjuke – gråter vakre tårer av rav

Med sin delikate sjokoladebrune farge og tallrike blanke «tårer» som minner om rav eller honning, er tårekjuka en av våre flotteste sopper.

Ukas art: Anelasma squalicola – nybakt parasitt

Anelasma squalicola er noe så sjeldent som et øyeblikksbilde inn i evolusjonen.

Ukas art: Storvrenge – naturens kinderegg

Lavarten storvrenge er litt sopp, litt plante og litt bakterie.

Ukas art: Gjedde – alligator'n i sivet

Gjeddas karakteristiske utseende gir assosiasjoner til skapninger vi nærer en viss frykt for – som krokodiller, alligatorer eller kanskje en barracuda.

Ukas art: Hvit fluesopp – styr unna!

Hvert år blir flere sopplukkere alvorlig forgiftet av hvit fluesopp– noen ganger med fatalt resultat. Men vakker, det er den!

Ukas art: Bladlusa - en sugende sukkerbombe

Bladlus er plantesugere, og det de suger er plantesaft – søt plantesaft. Det gjør dem uimotståelig for marihøner – og elsket blant maur.

Ukas art: Marihøne - ikke bare én høne!

0, 2, 5, 7, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 18, 19, 20, 22 eller 24 prikker? Vi har 59 forskjellige arter marihøne i Norge, og variasjonen er stor både i størrelse, farger og mønster på dekkvingene.

Uten snø dør blåbærlyngen

Når blåbæra blir stående uten et isolerende lag snø på vinteren kan det føre til lite bær den påfølgende sesongen. Men fortsatt er det mye bær i blåbærskogen.

Ukas art: Hvit kalkgittersvamp – primitiv og ukjent

Svamp er de mest primitive av alle flercellede dyr, og hvit kalkgittersvamp er intet unntak. De har ingen munn, ikke nervesystem og ingen sanseorganer.

Ukas art: Jåblom – på tide å slå enga

Jåblom, slåttkaill, slåtteblom – kjært barn har mange navn. Når Parnassia palustris blomstrer er slåttonna i gang.

Ukas art: Markkakerlakk – norsk nasjonalkakerlakk?

Trodde du kakerlakker var noe som bare fantes på sørlige breddegrader – som til nød kunne snike seg med i kofferten på vei hjem fra ferie? På tide å tro om igjen.

Ukas art: Klippedue – utdødd, eller flyttet til byen?

En gang hekket det store kolonier av klippedue i Norge. Så døde de ut. Eller gjorde de egentlig det? På sett og vis spankulerer de fremdeles midt i blant oss.

KORT OM HAGEKRYP: Lykkehøna i hagen

Ifølge gamle myter er marihøna oppkalt etter Jomfru Maria og sendt fra Gud for å beskytte kornet mot bladlusangrep. Men lykkedyra er også svært nyttige hjelpere i kampen mot bladlusa i hagen.

Ukas art: Kamelhalsflue – klar til hogg

Kamelhalsfluene er effektive jegere, med finslepen jaktteknikk og slangehals konstruert for lynraske hogg.

Ukas art: Fettblad – orkideen som ble borte

I 1936 ble det siste kjente eksemplaret av den lille orkideen fettblad røsket opp med rota av en botaniker som gjerne ville ha sjeldenheten i samlinga si.

Ukas art: Havert – den som erter havet

Når høstmørket senker seg, setter hundrevis av havert kurs mot Froan, langt ute i havet utenfor Trøndelag. Da er det tid for årets største begivenhet - ungekasting.

Ukas art: Hengeaks - gresset som nikker

Gressfamilien består av over 160 arter, fordelt på 60 slekter. Hvis du skal lære deg ett gress i sommer, så gå for hengeaks. Det er nemlig både vakkert og særegent.

Ukas art: Blindlemenmose – truet møkkelsker

Ingen skjønner helt hvorfor denne mosen er så sjelden.

Ukas art: Pelsmollusker – superstjerne i rosa pels!

Nede i mudderet i de dypeste søkkene på bunnen av de dypeste fjordene bor Wirenia argentea, en art som for evolusjonsbiologer er en riktig superstjerne. Ikke ulikt andre superstjerner kler den seg i pels.

Ukas art: Sørgemygg – sørgelige saker?

For artene i familien sørgemygg er livet mer stusslig enn for de fleste. De er små, mørke og fargeløse, og smaker hverken vått eller tørt hele sitt korte voksenliv.

Ukas art: Skorpelav - vakker og navnløs

Skorpelaven Lobothalia alphoplaca er kresen, og tar ikke til takke med hvilken som helst stein. Sånt blir man sjelden av.

Ukas art: Bjørka – treet i våre hjerter!

Bjørka er overalt rundt oss. Om enn så vanlig at man ofte knapt legger merke til den, sprer den glede og betyr mye for svært mange - spesielt nå i mai!

Ukas art: Steinkorallen – byggmester'n

Lophelia pertusa har vært kjent siden midten av 1700-tallet. Men det var først da vi med ny teknologi nådde havbunnen på større dyp at vi oppdaget hva steinkorallen virkelig er god for.

Lukter seg fram til soppen

Utstyrt med hunder har en gruppe forskere vært på trøffeljakt i Norge. Målet har vært å fylle det store hullet i kunnskapen om den underjordiske soppen.

Ukas art: Elvemusling – perlebæreren

Det er mulig elvemuslingen gjerne skulle vært perlene sine foruten. Så ettertraktet var herligheten at arten tidlig ble utryddet mange steder i Europa.

Ukas art: Doggpil – sårbare gåsunger

Gåsunger er et kjent og kjært vårtegn, som for mange hører våren til. De flotteste gåsungene finner du imidlertid ikke på selje, men hos doggpil.

Ukas art: Solkorallsopp – på lag med lind!

Solkorallsopp kler navnet sitt. Ikke bare er den vakker solgul, den er også varmekjær. Den trives best i solrik edelløvskog og da helst sammen med lindetrærne.

Ukas art: Gullveps - gull verdt

Man kan vel si at gullvepsen har utseende med seg. Og det ligger til familien, for de fleste artene i gullvepsfamilien skinner spektakulært vakkert i alle regnbuens farger.

Hva skal skrukketrollet hete?

Det jobbes med å samle alle eksisterende norske navn på arter. Nå er turen kommet til skrukketrollet og de vannlevende tegene.

Ukas art: Kuletusenbein – panserkule til besvær

Kuletusenbeinet ruller seg sammen til en panserkule når det føler seg truet, og skiller ut klissete gift. Det er kanskje derfor det blir så gammelt?

Ukas art: Hestehov – gjør alt for å være først!

For hestehoven er det viktig å få all oppmerksomhet fra de pollinerende insektene alene. Derfor har den utviklet en strategi for å bli førstemann opp av jorda om våren.

Ukas art: Elveblod – rød maling på elvebunnen

Er du ute på tur og oppdager at noen tilsynelatende har sølt rødmaling på elvebunnen – da kan du ha funnet elveblod, en av Norges sjeldneste alger.

Ukas art: Vierspurv – snart borte fra Norge?

Etter en kraftig reduksjon de siste årene er det nå bare seks til åtte hekkende par med vierspurv igjen i Norge.

Ukas art: Vintermygg – familie som trives på snøen

Har du noen gang støtt på en sverm av insekter som danser mellom trærne i skogen midtvinters? Da har du møtt vintermyggartene våre.

Ukas art: Fjellrev – en kritisk truet hardhaus

Vårt mest truete pattedyr fjellreven er en høyfjellsspesialist som klarer seg godt i temperaturer ned mot 50 minusgrader. Men dette hjelper lite når det er et stadig varmere klima som truer.

UKAS ART: Haren

Haren er mest aktiv om natta. Om dagen ligger den stort sett og koser seg med sitt litt spesielle smågodt - sin egen bæsj.