Et nytt influensavirus er kommet på banen. I en tidlig fase er mye usikkert, for eksempel hvor farlig nettopp dette influensaviruset er for oss mennesker.

Lenge ble det antatt at fugleinfluensaen H5N1 var den mest sannsynlige pandemikandidaten, altså et virus som kan forårsake en verdensomspennende epidemi med høy dødelighet.

Men H5N1 viste seg ikke å smitte så lett mellom mennesker. Nå har svineviruset H1N1 overtatt verdens oppmerksomhet - og bekymring.

- Viruset ser ut til å smitte mellom mennesker. Men det er ikke rapportert alvorlige tilfeller eller dødsfall utenfor Mexico.

- Laboratorietester viser dessuten at det er følsomt for influensamedisinene Relensa og Tamiflu, sier epidemiolog og overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet.

I Mexico var over 100 døde og 1600 smittet mandag. Men; et viktig spørsmål er hvor mange av disse som har dødd av svineinfluensa – eller eksempelvis en utypisk lungebetennelse.

- I USA er det 20 bekreftede virologiske tilfeller av svineinfluensa, men ingen dødsfall. Vi mangler bekreftelser gjennom virusprøver for Mexico, så situasjonen er ganske uavklart der, sier Iversen.

Tusenvis av milde tilfeller?

Viruset har også nådd Europa – et tilfelle skal være påvist hos en ung mann i Spania, meldte NTB mandag.

Sammen med direktør Bjørn Inge Larsen i Helsedirektoratet la Iversen fram statusrapport på en pressekonferanse i Oslo mandag ettermiddag. I panelet var også Aps helseminister Bjarne Håkon Hansen.

- Vi vet ikke hvilke lungebetennelser som skyldes viruset, og hva som skyldes andre ting. Vi vet ikke om det er tusenvis av milde tilfeller i Mexico som ikke er oppdaget, eller hvilket sykdomsspekter viruset gir hos mennesker.

Det alle spør seg, Folkehelseinstituttet og resten av verdensekspertisen inkludert, er hvor smittsomt og farlig for mennesker dette viruset er.

- Vi vet foreløpig ikke hvor mange av de smittede som blir syke, eller hvem som blir det.
Les: Svineinfluensa - spørsmål og svar, Folkehelseinstituttet.

- Fra Mexico kommer rapporter om unge voksne som er blitt syke, men på grunn av uklarhetene (mangel på bekreftede laboratorietester, red. anm,) kan vi ikke si noe sikkert. Vi vet heller ikke om noen er immune, sa Iversen på pressekonferansen.

Er gris smittekilden?

Er det så kontakt med svin som har ført til smitten? Det er ikke dokumentert at direkte smitte fra svin er årsak til influensautbruddet i Mexico, mener norsk forsker.

- Så langt jeg kan se er det foreløpig ikke dokumentert at menneskene som er blitt smittet, har vært i direkte kontakt med svin, sier Bjørn Lium ved Seksjon for husdyrhelse og velferd på Veterinærinstituttet, til forskning.no.

Det finnes mange varianter av H1N1 virus, og nære beslektede varianter av svinevirus er tidligere blitt påvist hos både dyr og mennesker. Kan det tenkes at smittekilden finnes et annet sted enn hos griser?

Nettutgaven til New Scientist skriver at dette viruset kalles svineinfluensa, fordi man har sett at ett av overflateproteinene ligner på ett som fines i virus som vanligvis smitter griser.

Men; dette spesifikke viruset er altså ikke sett hos gris:

- Denne virusvarianten av H1N1, har så vidt meg bekjent aldri før vært dokumenter hos gris, fortsetter Lium.

- Ikke oppgradert til pandemi

All usikkerheten får situasjonen til å virke dyster, og den blir betraktet som alvorlig, blant annet av Verdens helseorganisasjon og de nasjonale helsemyndigheter.

Men; det er ikke snakk om at vi i dagens situasjon har å gjøre med en verdensomspennende pandemi, påpeker Bjørn Inge Larsen i Helsedirektoratet.

- En pandemi et utbrudd med svært smittsom sykdom som har høy dødelighet og som det er vanskelig for samfunnet å håndtere. Da blir mange blir syke, slik at sårbare grupper vil være de mest sårbare også i denne situasjonen.

Nå undersøker verdens influensaeksperter om svineinfluensaen vil være i stand til å forårsake en slik pandemi.

- Klarer viruset å etablere seg med den egenskap at det lett smitter mellom mennesker, så vil det ikke kunne stanses, det vil bli en global epidemi, sier Larsen.

Spanskesyke-modellen

I et tenkt worst-case-scenario er spørsmålet hvor alvorlig det vil være for Norge.

- Utfra en “verst tenkelig”-innfallsvinkel, er det naturlig å ta utgangspunkt i spanskesyken. Da ble halvparten av den norske befolkningen syk, og 15 000 døde.

- Noe vi kanskje ikke tenker på til daglig, er at den vanlige sesonginfluensaen har den konsekvens at 1000-1500 mennesker dør i Norge årlig. Det gjelder gamle folk eller personer med dårlig allmenntilstand, opplyser Larsen.

Han sa på pressekonferansen at norske myndigheter både forbereder seg på en vanlig sesonginfluensa utover sommeren – og på at 1,2 millionernordmenn kan bli syke, og at 13 000 kan dø.

- Dødstallet er beregnet utfra spanskesyken-modellen, men med dagens helsevesen innbakt.

- Et mildere scenario vil være at vi får 15 prosent arbeidsfravær på det meste, men at ingen samfunnssektor vil være truet. Med spanskesykemodellen kan inntil 40 prosent ha arbeidsfravær, kanskje mer på enkelte arbeidsplasser, sier Larsen.

- Strenge regler

Influensa fra svin har historisk sett sjelden smittet mennesker, men det er de siste årene kommet rapporter fra USA om at dette har forekommet, melder Veterinærinstituttet.

Det mest kjente utbruddet skriver seg imidlertid noe lenger tilbake i tid i 1976, blant soldater på Fort Dix-basen i New Jersey, opplyser Folkehelseinstituttet.

- I Norge er det ikke påvist svineinfluensa siden Mattilsynet og Veterinærinstituttet startet sine kontrollprogrammer i 1997. Heller ikke før den tid er det rapportert om slike tilfeller, sier Bjørn Lium.

Vi er en utkant, og har hatt strenge regler for import av levende dyr. Foreløpig er det ikke snakk om å utvide kontrollene av gris utover de innarbeidede rutinene. Det kommer inn prøver fra gris over hele landet ukentlig, sier Lium.

Den klassiske svineinfluensaen, av type A H1N1, ble allerede på 1930-tallet påvist hos svin. Dette er en sykdom som har eksistert lenge hos griser, og det er snakk om et annet type A-virus enn det som smitter mennesker. Hos oss er H1-influensavirus en av de vanlige formene for sesonginfluensa.

I dag har griser over hele verden influensavirus i kroppen, inkludert hos våre naboer Sverige, Danmark og Finland, uten at mennesker blir syke.

Hastemøte i EU

EU har uansett besluttet å innkalle til et hastemøte, som trolig vil finne sted torsdag, om spredningen av svineinfluensaen, som mandag ble bekreftet i Spania.

EUs helsekommisær Androulla Vassiliou advarer også mot å reise til Mexico og USA, melder NTB. Likevel understreket helsekommisæren mandag at hun foreløpig «ikke er bekymret» for spredningen av sykdommen.

Virus er i stadig forandring, de muterer og endrer egenskaper, og derfor er de uforutsigbare. Et virus som har vært ufarlig, kan bli en trussel.

Ingen vet når den neste influensapandemi vil ramme oss, men ekspertene er enige om at det en gang vil skje. Verden ble rammet av tre slike verdensomspennende dødelige utbrudd på 1900-tallet.

Spanskesyken i 1918-1919, Asiasyken i 1957-58, mens Hong Kong-syken var et faktum i 1968-1969. Spanskesyken alene tok livet av 25-50 millioner mennesker - det er også blitt antydet inntil 100 millioner.

Dødeligheten var langt lavere for Asiasyken og Hong Kong-syken.

Overlege Bjørn Iversen beroliget mandag folk flest:

– Folk flest i Norge i dag trenger ikke å gjøre noe spesielt. Men de som har vært ute og reist i berørte områder, og som får symptomer, bør holde seg for seg selv og kontakte lege for å bli undersøkt så raskt som mulig.

– Vi fortsetter å følge situasjonen i Mexico og USA. Vi forbereder bedre informasjon til folk som kommer til internasjonale flyplasser, og vi går igjennom våre beredskapsplaner i alle ledd, slik at de er godt oppdatert, sier overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet til NTB.

Pandemikomiteen

A-gruppen av influensavirus er inndelt i mange typer virus. Hovedreservoaret finnes hos andefugler, men opptrer også hos mennesker og andre arter.

- Det tilpasser seg artene og bytter sjelden, det har vi sett hos fugleinfluensa, der det har smittet mennesker ganske sjelden, og ikke videre mellom mennesker, påpeker Iversen.

Myndigheter verden over skjerper tiltak og følger utviklingen. På Oslo Lufthavn Gardermoen ble det mandag utplassert plakater som informerer om symptomer på svineinfluensa.

– Vi fortsetter å følge situasjonen i Mexico og USA. Vi forbereder bedre informasjon til folk som kommer til internasjonale flyplasser, og vi går igjennom våre beredskapsplaner i alle ledd, slik at de er godt oppdatert, sa overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet til NTB mandag.

Helseminister Bjarne Håkon Hansen sa at en nasjonale Pandemikomiteen vil ha møter denne uken:

- Vi har planlagt for en mulig pandemi. Allerede i 2001 etablerte vi en nasjonal plan for pandemisk influensa, og nå tar vi utgangspunkt i denne.

- Vi har avtale med vaksineprodusent om prioritert tilgang til befolkningen. Problemet er at det tar 3-6 måneder fra varsel fra Verdens helseorganisasjon om pandemi, til en vaksine kan bli virksom.