Verden forbereder seg på det verste, men det er ikke gitt at en slektning av fugleviruset noen gang vil forårsake en influensapandemi. Og det er heller ikke sikkert at fugleviruset kommer til Norge.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Det er ikke gitt at denne fugleepidemien kommer hit til landet, selv om jeg forstår at norske bønder er bekymret for fjørfeet sitt. Det er uansett riktig av Mattilsynet og fjørfeindustrien å ta forholdsregler for å beskytte norsk fjørfe mot smitte.
Det sier avdelingsdirektør Preben Aavitsland ved divisjon for smitteovervåking på Folkehelseinstituttet til forskning.no.
Kommer viruset hit?
Aavitsland synes det er vanskelig å mene noe om sannsynligheten for at viruset havner i Norge, men sier følgende:
- Det har vært fugleinfluensa flere steder i verden før, uten at den har kommet hit. Dessuten har vi lite import av fugl, også før restriksjonene ble iverksatt. Vi regner også med at det er lite smugling av fugl til Norge, men trekkfuglene kan vi ikke kontrollere, sier Aavitsland.
- Viruset kan fraktes med trekkfugler. Faren for det er størst til våren når fuglene kommer tilbake.
Utrydde fugleflokker
Verdens virus-fokus rettes mot fugleinfluensaen, men ingen kan vite sikkert hvordan dette, og andre virus, vil utvikle seg. Derfor kan like gjerne et annet virus som oppstår i framtida komme til å utgjøre en større trussel mot den globale helsen.
Men hvis dagens fugleinfluensa blir oppdaget i Norge, vil myndighetene umiddelbart sette inn ressurser for å ta knekken på viruset H5N1.
- Mattilsynet vil iverksette strenge tiltak for å stoppe spredningen blant fugler. Alle smittede flokker blir umiddelbart utryddet. Flokker i nærheten blir avsondret og fulgt opp. Ved tegn på sykdom blir også de utryddet, sier Aavitsland.
- De menneskene som skal delta i utryddingen og oppryddingen etterpå, vil ha på seg beskyttelsesutstyr og få forebyggende medisin mot influensa, fortsetter han.
- Sykdom blant fugler
Han mener det ikke er grunn til bekymring for andre mennesker, og at folk flest ikke bør være redde for at de skal rammes av dagens fugleinfluensa.
"Preben Aavitsland, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet."
- Dette er en sykdom blant fugler, ikke blant mennesker. Når folk i Asia klarer å leve med millioner av smittede fugler rundt seg, synes jeg at vi også kan ta det litt med ro som ikke engang har viruset her.
- Husk at viruset har vært i åtte år i land der det bor halvannen milliard mennesker, og av disse er under 150 sikkert smittet - altså en av ti millioner. Og dette er mennesker som har kyllinger i bakgården og slakter dem på kjøkkenet, sier Aavitsland.
- Hvor stor er egentlig faren for at fugleviruset skal mutere og forårsake en pandemi?
- Det vet ingen. Fugleinfluensaviruset er nå bare et fuglevirus som i noen få tilfeller har smittet mennesker, og da gjerne asiatiske småbønder som har levd veldig nært sitt fjørfe.
- For at det skal bli en verdensomspennende epidemi, altså en pandemi blant mennesker, må viruset endre seg fullstendig og bli til et menneskevirus som smitter lett fra menneske til menneske, sier Aavitsland.
Annonse
- Hvilke personer vil være mest utsatt for smitte?
- Fugleinfluensa er som sagt en fuglesykdom, så det er norske fugler som er utsatt. Folk som skal delta i utryddingen av disse fuglene, kan være utsatt og må derfor benytte hansker og munnbind.
Hvis viruset muterer
- Får vi et “snillere” eller et mer dødelig virus dersom det endrer seg, og begynner å smitte direkte fra menneske til menneske?
- Dette vil jo bli et helt nytt virus, og rent biologisk er det sannsynlig at viruset gir mildere sykdom enn de tilfellene av “menneskelig fugleinfluensa” som vi kjenner.
"Fugleinfluensaen kan komme med trekkfugler til Norge til våren."
- For et virus lønner det seg i evolusjonær forstand at pasientene kan være i aktivitet og gå rundt og smitte andre. Det er jo det som gjør sesonginfluensaen så utbredt. Mange av pasientene går rundt på skole og jobb og smitter andre, sier Aavitsland.
Symptomer og smitte
Hvor stor er egentlig faren for å bli smittet i en slik situasjon?
- Dersom det oppstår et influensavirus som er nytt for mennesker, vil ingen være immune. Da regner vi med at kanskje halvparten av oss blir smittet.
Hva er symptomene på sykdommen og hva dør folk som får fugleinfluensa av?
- Vi kjenner nå 117 tilfeller der fugleinfluensaviruset har gitt sykdom hos mennesker. Sykdommen har startet med feber, hoste, sår hals og tungpustethet. Noen har hatt magesmerter, oppkast og diaré. Hos noen har sykdommen forverret seg til alvorlig lungebetennelse og dødelig lungesvikt.
Annonse
- Sannsynligvis er disse pasientene de sykeste. Mange har nok hatt så mild sykdom at de ikke har søkt helsevesenet.
Ikke gitt reiseadvarsler
Aavitsland synes ikke at nordmenn bør la være å reise til områder der fugleinfluensa er mest utbredt.
- Risikoen for å bli smittet er mikroskopisk. Det bor altså halvannen milliard mennesker i disse områdene, så noen nordmenn ekstra gjør nok ikke noe fra eller til.
- Hvilke forholdsregler bør man ta?
- Dersom de vil redusere den mikroskopiske risikoen enda mer, kan de holde seg borte fra fjørfegårder og fuglemarkeder.
"Fugleviruset må endre seg før det eventuelt kan smitte mellom mennesker. Dette bildet viser et influensavirus"
- De dramatiske tiltakene vi ser fra Romania med desinfisering av biler og bygninger har lite med menneskesmitte å gjøre. Tiltakene skal hindre at viruset fraktes på biler og klær til fugleflokker i andre deler av landet, sier Aavitsland.
Utfordringene
- Hva blir de største utfordringene i tiden som kommer for å bekjempe fugleinfluensaen?
- Det viktigste er å stoppe spredningen blant fugl. Husk at dette først og fremst er et stort problem for verdens fjørfeprodusenter. De taper enorme summer på at flokkene deres dør eller må utryddes.
- Et alvorlig problem er at mange av fjørfebøndene er fattige som kanskje forsøker å skjule syke fugler i flokken for å unngå at flokken blir utryddet av myndighetene. Dermed kan smitten blusse opp igjen i områder der man trodde fugleinfluensaen var borte.
Annonse
- Hva jobbes det konkret med i Norge nå?
- Mattilsynet har allerede forbudt import av fjørfe og fjørfeprodukter fra de rammede landene. Dette gjøres for å hindre smitte til norske fugleflokker. I tillegg sjekker dyrehelsemyndighetene sine beredskapsplaner for fugleinfleunsa. Helsemyndighetene lager råd til veterinærer og andre som skal utrydde syke fugleflokker om hvordan de skal unngå smitte.
Dødstall
Skulle det først skje at verden rammes av en pandemi forårsaket av et virus, kan dødstallene i verste fall bli høye.
- Dersom fugleviruset endrer seg til et helt nytt virus som kan gi pandemisk influensa, vil mange dø. Forrige gang vi hadde en pandemi, Hong Kong-syken i 1969-70, døde 1.100 i Norge. Under spanskesyken i 1918 døde femten tusen, men da fantes verken Tamiflu eller moderne sykehusbehandling.
Et tilbakevendende spørsmål er om verden må forberede seg på en uunngåelig pandemi med fulgeinfluensa uansett - enten om kort tid - eller en gang i fjern framtid.
- Verden må være forberedt på en ny influensapandemi, men det behøver slett ikke være et virus som er i slekt med dette fugleviruset. Det kan være et helt annet virus som oppstår i framtida.
