- Skoler og barnehager oppfordres til å lære om fugleinfluensa for å være best mulig forberedt hvis den blir påvist her, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I samarbeid med veterinærmyndigheter og helsemyndigheter har Kunnskapsdepartementet sendt ut informasjon til alle skoler og barnehager om fugleinfluensaen.
Begrunnelsen er at det er viktig å lære en del om denne dyresykdommen på forhånd, selv om den ikke er påvist i Norge enda.
Informasjonen finnes i tillegg lett tilgjengelig på nettstedet Skolenettet.
En dyresykdom som sjelden smitter til mennesker
Den tar opp hva som er det viktigste å formidle til elever og barn om sykdommen.
Brosjyren tar først for seg noe grunnleggende informasjon om selve sykdommen. Den inneholder også svar på ofte stilte spørsmål til sykdommen, og gir råd til foreldre om hva man sier til barn som blir redde av det de hører om fugleinfluensa.
Et sentralt punkt i informasjonen er at dette er en dyresykdom, og at mennesker bare i svært sjeldne tilfeller kan bli smittet.
Forklarer ikke frykten for en pandemi
Informasjonen sier likevel noe om hvilke forholdsregler man bør ta ved nærkontakt mellom mennesker og dyr - selv om det er ekstremt liten sjanse for å bli smittet av fugleinfluensa.
Informasjonen tar imidlertid ikke for seg den viktigste årsaken til at helsemyndigheter verden over nå oppfører seg meget nervøst i forhold til fugleinfluensaen - nemlig faren for at viruset muterer og utløser en pandemi hos mennesker.
- Barn skal ha den informasjonen de trenger på det nivået de kan forstå. Barn skal ikke uten videre utsettes for samme type informasjon som voksne, sier Grete Anita Dyb, seksjonsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
- Strålende
- At kunnskapsministeren setter i gang en konkret informasjonskampanje mot barnehager og skoler syns jeg er strålende, sier Helen Johnsen Christie, direktør ved Reigonsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion øst og sør.
- I denne sammenhengen må man passe på at det ikke blir hysteri på helt feil premisser. Kunnskap og helt konkrete regler for hvordan man skal forholde seg er alfa og omega. Det skaper minst angst, og mest forutsigbarhet og nøkternhet, sier Christie.
Du kan lese mer om hva som kan være bra å si til barna om fugleinfluensa i en annen sak.
På terskelen til en pandemi?
For de større barna er det imidlertid kanskje grunn til å forklare hvorfor helsemyndighetene er såpass urolige akkurat nå, og hvorfor fugleinfluensa av og til nevnes i samme åndedrag som den morderiske Spanskesyken i 1918.
Dagens fugleinfluensa, H5N1, er et nytt og ekstremt alvorlig fugleinfluensavirus som helseeksperter har overvåket nøye i nesten åtte år. Det utbruddet vi opplever nå, startet i 2003.
Annonse
- Minst 200 millioner fjærkre har dødd eller blitt avlivet på grunn av det siste utbruddet, først og fremst i Asia, opplyser Bruce David, spesialveterinær og fjærfeansvarlig ved Veterinærinstituttet.
Dette viruset er i tillegg av en slik art at ekspertene er redde for at verden står på terskelen til en ny influensapandemi.
Krysser sjelden artsgrenser
Influensavirus er vanligvis svært artsspesifikke, på den måten at et virus som smitter én art, vanligvis holder seg til denne arten. Mennesker, fugler, griser, hester og seler har alle sine egne typer influensa.
Bare i sjeldne tilfeller smitter influensavirus fra én art til en annen. Det finnes for eksempel flere hundre typer fugleinfluensa av type A, men bare fire av dem har noen gang smittet over på mennesker.
For tre av dem har dette bare forårsaket milde symptomer og lite alvorlig sykdom. Unntaket er den fugleinfluensaen som nå nærmer seg Norge.
Tre bølger med smitte til mennnesker
Siden 1959 er det kun dokumentert 10 utbrudd hvor fugleinfluensa har krysset over til mennesker. Fugleinfluensaen som vi ser nå, kalt H5N1, har krysset over til mennesker ved minst tre dokumenterte anledninger så langt:
Hong Kong 1997 (18 tilfeller med seks dødsfall), Hong Kong 2003 (to tilfeller med to dødsfall) pluss dagens utbrudd som begynte i 2003.
Smitte til mennesker i løpet av det siste utbruddet har så langt forekommet i Kina, Indonesia, Kambodsja, Irak, Thailand, Tyrkia og Vietnam (175 tilfeller med 95 dødsfall så langt).
Smitter ikke effektivt mellom mennesker
Selv om sykdommen har høy dødelighet når mennesker blir smittet, er det ikke dette som er den største bekymringen i forhold til mennesker. Helsemyndighetenes aller største frykt i denne saken er av en annen art.
Annonse
Den største faren er nemlig risikoen for at H5N1 skal utvikle de karakteristikkene viruset trenger for å starte en ny influensapandemi. Så langt har viruset utviklet alle disse karakteristikkene bortsett fra én:
Evnen til å spre seg effektivt over lengre tid blant mennesker.
Per i dag smitter ikke H5N1 særlig lett fra ett menneske til et annet. Dersom dette skulle forandre seg ville verden stå overfor en helt annen situasjon.
Kan mutere
Viruset kan øke smitteevnen sin på minst to måter. Hvis ett menneske er smittet med fugleinfluensa og samtidig blir smittet med en vanlig influensa, kan de to virusene bytte genetisk materiale seg imellom, slik at resultatet blir et nytt virus.
Dersom viruset får den høye dødeligheten fra fugleinfluensaen og smitteegenskapene fra den mer vanlige influensaen, kan resultatet bli en ny pandemi som sprer seg med eksplosiv fart.
Viruset kan også mutere mer gradvis og få stadig bedre evne til å binde seg til menneskeceller. Dersom dette skulle skje, vil verden ha mye mer tid på seg til å lage vaksiner og begrense spredningen.
WHO på vakt
I november 2005 gikk eksperter i Verdens helseorganisasjon (WHO) ut og sa at verden nå er nærmere en ny influensapandemi enn noen gang siden 1968.
Da forekom den tredje av det forrige århundres tre influensapandemier.
WHO opererer med seks alarmnivåer i forhold til influensapandemier. På nivå én og to finnes smitten kun hos dyr, faren for smitte til mennesker er lav, og det er ingen grunn til alarm.
Ekspertene har nå vurdert at verden befinner seg på nivå tre, det første nivået hvor det er grunn til en viss alarm. Her er det snakk om at viruset i få eller ingen tilfeller smitter fra menneske til menneske.
Annonse
Dersom smitten mellom mennesker øker, havner vi på nivå fire. På alarmnivå fem er det vesentlig smitte fra menneske til menneske.
På det siste nivået, nivå seks, forekommer effektiv og vedvarende smitte mellom mennesker, og pandemien er et faktum.
Vil komme, men vet ikke når
En influensapandemi er en sjelden men tilbakevendende hendelse.
Pandemien i 1918, som vi kaller Spanskesyken, tok livet av mellom 40 og 50 millioner mennesker over hele verden.
Denne pandemien, som var eksepsjonell, blir ansett som en av de mest dødelige sykdommene i menneskehetens historie.
De to etterfølgende pandemiene var mye mildere, med rundt to millioner dødsfall i 1957, og én million dødsfall i 1968.
Forskerne vet at en ny pandemi vil komme, men de aner ikke når. Det trenger ikke å være H5N1 som utløser den neste pandemien, men forskerne mener likevel at dagens fugleinfluensa har brakt oss nærmere et slikt stort sykdomsutbrudd.
