En analyse av ikke-farmasøytiske tiltak som ble brukt i USA da Spanskesyken herjet, som å stenge skoler og forby store folkeansamlinger, peker nemlig mot at slike tiltak bidro til lavere dødstall.

Studien antyder videre at ikke-farmasøytiske tiltak kan spille en kritisk rolle i å mildne konsekvensene av en fremtidig alvorlig influensapandemi.

- Det bør vurderes å innlemme slike tiltak i den pågående planleggingen, på linje med målene om å utvikle effektive vaksiner, medikamenter og annen behandling, skriver de amerikanske forskerne bak studien, som som ble publisert i The Journal of the American Medical Association (JAMA) sin utgave 8. august.

Viruset som forårsaket pandemien i 1918-1919, Spanskesyken, var svært smittsomt og dødelig. Det var årsak til at rundt 40 millioner mennesker døde verden over, ifølge bakgrunnsinformasjonen i studien.

Studerte tiltak i 43 byer

På den tiden fantes verken vaksiner eller medisiner som kunne stikke kjepper i hjulene for pandemien. Andre typer mer sosialt rettede tiltak hadde derimot effekt, viser den amerikanske studien.

Det forsker Howard Markel ved University of Michigan Medical School, Ann Arbor, og kollegene hans har gjort, er å vurdere slike tiltak som ble implementert i 43 byer i USA fra september 1918 til februar 1919.

Det gjorde de for å kunne fastslå hvorvidt variasjonen i dødsratene mellom byene kunne assosieres med timing, varighet og kombinasjonen av de ikke-farmasøytiske tiltakene.

Karantener og stenging

Forskerne gjennomførte blant annet søk i arkiver, samt statistiske og epidemiologiske analyser. De endte opp med tre hovedkategorier av tiltak: Skolestenging, avlysning av store folkemøter og isolasjon/karantene, opplyser JAMA.

- Historien har vist oss at mange land, samfunn og enkeltivdivider, når de står overfor en sterkt ødeleggende pandemi, tar i bruk det de oppfatter at er effektive sosiale mål for distanse eller ikke-farmasøytiske intervensjoner.

- Dette inkluderer isolasjon av de syke, karantene for de som mistenkes å ha hatt kontakt med syke, stenging av skoler og utvalgt næringsvirksomher, samt avlysning av arrangementer der store folkemengder samles, skriver forskerne bak studien.

Byene innførte ett eller flere av slike tiltak. De som gjorde det på et tidlig tidspunkt, brukte lenger tid på å nå sitt toppunktet for antall døde. De hadde også færre døde totalt sett.

Folkehelsetiltak

Forskerne fant også at det var en tydelig statistisk assosiasjon mellom hvor lenge tiltakene hadde vart og hvor mange som omkom.

- Våre funn står i kontrast til den konvensjonelle kunnskap om at 1918-pandemien raskt spredte seg gjennom hvert eneste samfunn, og at viruset drepte alle på sin vei.

- Riktignok hadde man verken effektive vaksiner eller medisiner tilgjengelig. Men byene som klarte å organisere, og sette ut i livet, klassiske folkehelsetilktak før pandemien sveipet av full kraft over byen, ser ut til å ha opplevd pandemien mildere, skriver forskerne videre.

Referanse:

Howard Markel, et al. Nonpharmaceutical Interventions Implemented by US Cities During the 1918-1919 Influenza Pandemic. JAMA. 2007;298(6):644-654.