Tanken på en ny influensapandemi har skapt bekymring blant folk og ført til tiltak innen helsevesenet - først og fremst i rike land.

Det spørs om vi kanskje bommer litt på målet. Skulle et farlig virus dukke opp, vil 96 prosent av dødsfallene forekomme i utviklingsland, viser en ny studie.

- Spesielt alarmerende

- Våre funn er spesielt alarmerende når man tenker på at alle de politiske tiltakene er rettet mot den delen av verden som har høye inntekter, sier studiens hovedforfatter Christopher Murray, direktør for Harvard Initiative for Global Health.

- Det blir tenkt ut veldig få strategier som primært er rettet mot fattige land.

- Mye mer av den internasjonale oppmerksomheten må rettes mot hvordan vi kan beskytte de fattige landene dersom et slikt virus skulle komme igjen, sier Murray i en pressemelding.

Spanskesyken

Det er gjort forskjellige beregninger av hvor mange mennesker som døde under Spanskesyken. Tallene varierer fra 20 millioner til 100 millioner.

Forskerne bak den nye studien har beregnet dødelighetsraten i forskjellige deler av verden under denne influensapandemien, og de har beregnet hvordan en lignende pandemi ville påvirke verden i dag.

Resultatene viser at dødeligheten under pandemien fra 1918 til 1920 var svært mye høyere i samfunn med lav gjennomsnittsinntekt.

Variasjoner i dødelighet

Det er første gang forskere gjennomfører en systematisk statistisk analyse av denne typen på dataene som er tilgengelige om dødeligheten under Spanskesyken.

Ulikhetene mellom forskjellige land er slående. Forskerne beregner for eksempel at 0,2 prosent av befolkningen i Danmark døde av Spanskesyken. Tallet for USA var 0,3 prosent.

På Filippinene var dødeligheten 2,8 prosent, mens den var hele 6,2 prosent i Bombay-regionen i India, og 7,2 prosent i Sentral-India.

Dødsraten i Sentral-India var altså nærmere 40 ganger høyere enn dødsraten i Danmark.

Til sammenligning var den totale globale dødeligheten av alle årsaker 0,92 i 2000.

Rundt fire prosent

Ved å ekstrapolere forholdene mellom dødelighet og inntekt til verdens befolkning i 2004, mener forskerne å kunne vise at bare rundt fire prosent av dødsfallene vil forekomme i vestlige land, skulle en slik influensapandemi spre seg igjen.

- Fugleinfluensaepidemien og de 258 tilfellene rapportert hos mennesker i flere land, genererer enorm mediedekning, bekymring i befolkningen og politisk debatt, skriver forskerne i artikkelen som er publisert i The Lancet.

- Regjeringer og donorinstitusjoner har gått sammen om å love betydelige midler for å bekjempe spredningen av fugleinfluensa; for eksempel har den amerikanske regjeringen satt av 3,8 milliarder dollar til USA, og Australia har satt av 555 millioner australske dollar.

Politisk dilemma

- Denne høye graden av bekymring skyldes delvis høye estimater om potensiell dødelighet fra en stor influensapandemi. Estimater fra to millioner til 360 millioner, og til og med én milliard dødsfall er blitt foreslått.

- Symptombehandling, antivirale medikamenter, vaksinasjon, antibiotika mot lungebetennelse, kombinert med den underliggende sammenhengen mellom personinntekt og dødelighet, kanskje mediert gjennom ernæringsmessig status, vil redusere effekten av pandemien i OECD-land, konkluderer forfatterne i rapporten.

- Den potensielle risikoen for befolkningene i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia utgjør et politisk dilemma.

- Når det allerede er lite ressurser tilgjengelig til å takle problemer som allerede er tilstede i samfunnet - inkludert HIV, tuberkulose, malaria, hjerte- og karsykdommer og trafikkulykker - hvor mye kan disse befolkningene ha råd til å bruke på en potensielt veldig skadelig men også veldig usikker trussel?

Referanse:

Christopher J. L. Murray et al; Estimation of potential global pandemic influenza mortality on the basis of vital registry data from the 1918-20 pandemic: a quantitative analysis; The Lancet 2006; 68:2211-2218; DOI:10.1016/S0140-6736(06)69895-4.

Lenker:

Harvard School of Public Health: Pressemelding
BBC: Flu could ‘wipe out 62 million’