Det ser ut som om det kan være vanskelig nok for offentlige ledere å holde seg innenfor sine budsjettrammer. Se bare på direktørene for helseforetakene.

Og det å holde budsjettene er langt fra godt nok i møte med stadig mer krevende brukere av offentlige tjenester, mener professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI. Han er en av landets fremste eksperter på styrings- og effektivitetsproblemer i offentlig sektor.

Vil ha mer og bedre tjenester

- Etterspørselen etter offentlige tjenester øker med økende inntekt, påpeker Sørensen.

Allerede på 1800-tallet observerte man at høyere privat velstand i kombinasjon med urbanisering økte etterspørselen etter mange offentlige tjenester.

Offentlig sektor har derfor lagt beslag på en høyere andel av samfunnets verdiskapning. I nesten alle vestlige land økte offentlig sektor som andel av nasjonalproduktet i perioden 1950-1980.

Men fra begynnelsen på 1980 har offentlig sektor ikke økt nevneverdig som andel av nasjonalproduktet. Folks forventninger til offentlig sektor er imidlertid ikke mindre, tvert i mot.

Fundamentale endringer

Den britiske forskeren Julian Le Grand (2003) peker på fundamentale endringer i folks forventninger til offentlig sektor. Dette er endringer vi finner også hos norske brukere av offentlige tjenester.

For det første er folk langt mer skeptiske til eksperter og myndighetspersoner. I de første tiårene etter annen verdenskrig aksepterte folk at leger, lærere, ingeniører traff beslutninger fordi man mente at ekspertene ivaretok samfunnsnytten.

Nå ser folk med langt større skepsis på offentlig ansattes motivasjon. For å sitere en boktittel fra 1970-tallet; offentlig ansatte er blitt “farlige menn i hvitt” - altså ikke alltid opptatt av brukernes interesser eller samfunnsnytten.

Brukerne vil også ha mer innflytelse og valgfrihet overfor offentlige tjenesteprodusenter. Den store middelklassen har selv utdanning og høy kompetanse. Folk godtar ikke rasjonering og køer for å få offentlige tjenester, spesielt ikke helsetjenester.

De vil ha lovfestet rett til tjenester, og “pengene må følge brukeren” så langt det går an. Og folk vil selv ha mulighet til å velge tjenesteyter på grunnlag av informasjon om hvem som kan levere best kvalitet.

Utløser reformer

Ifølge Rune J. Sørensen har kravstore moderne brukere av offentlige tjenester bidratt til en rekke av styringsmessige reformer i offentlig sektor.

- Den tradisjonelle, hierarkiske styringsmodellen basert på politisk prioritering, rammebudsjettering og rasjonering av tjenester spiller mindre rolle, hevder BI-forskeren, som blinker ut fire sentrale trender som bidrar til å sette sterkere søkelys på offentlige tjenester.

1) Politikerne og offentligheten må ha mål og resultatindikatorer for å dokumentere at folk slipper å vente på helsehjelp eller barnehageplass. Ventetider for sykehus har blitt like hett valgkamptema som statistikken over arbeidsledighet.

I kriminalpolitikken er henleggelser, oppklaringsprosent, ventetid for soning i fengsel viktige tema. I innvandringspolitikken står ventetid for behandling av saker i UDI på dagsorden.

2) Kvalitetsindikatorer presser seg frem. Posten må dokumentere at virksomheten lever opp til konsesjonskravene. NSB må vise hvilken regularitet selskapet har. Nettselskapene må vise at de kan levere elektrisk strøm, også når det kommer våt nysnø.

Mens mange tidligere tok det for gitt at norsk skole var best i verden, vet vi nå at virkeligheten er en annen, og at norske elever på endel områder gjør det meget svakt.

Foreldrebakgrunn betyr mer for skoleprestasjoner i Norge enn i svært mange andre land. Her har det skjedd mye positivt ved offentliggjøring av brukerundersøkelser.

3) En rekke selvstendige offentlige myndighetsorganer ser det som sin oppgave å legge press på tjenesteprodusentene. De opptrer som politipatruljer.

Innenfor høyere utdanning ser vi hvordan NOKUT (Norsk Organ for Kvalitet i Utdanning) avslører kvalitetsproblemer i sykepleie- og lærerutdanningen.

Riksrevisjonen interesserer seg ikke bare for at Stortingets midler blir anvendt etter sin hensikt, men kritiserer også selve måloppnåelsen (eksempelvis i kriminalomsorg, psykisk helsevern og landbruksstøtte).

Datatilsynet, Helsetilsynet, Statens Forurensningstilsyn og en lang rekke andre myndighetsorganer overvåker det som skjer.

4) I media har avsløringsjournalistikk fått høy status. Journalistene arbeider som brannvarslere. Saker som korrupsjon i kommunene, svikt i eldreomsorgen, misbruk av trygdeytelser og manglende helseberedskap i Forsvaret kommer for dagen. Offentlige institusjoner er like avhengige som private virksomheter av tillit og godt omdømme.

Ingen konsulentmote

- Rettigheter, tilsyn, og mål- og resultatstyring er ikke noen OECD-mote eller konsulentoppfinnelse uten folkelig forankring, understreker Sørensen, som mener offentlige ledere nå må lære seg å leve i en åpen verden.

Verken for rådmenn, sykehusdirektører, forsvarssjef eller direktøren for jernbaneverket er det nok å holde budsjettrammene.

- Styringsutfordringen er å levere resultater slik at det tåler offentlighetens lys og brukernes dom.

Referanse:

Artikkelen er basert på foredraget professor Rune Sørensen foredrag Styringsutfordringer i offentlig sektor, som ble holdt torsdag 24. januar 2008 på SSØ-dagen 2008, arrangert av Senter for statlig økonomistyring.