Ungdommer bør sove mellom åtte og ti timer hver natt ifølge ung.no. En ny studie viser at bare én av fire ungdommer følger det rådet.

– Vi ser en tydelig sammenheng mellom søvn og livskvalitet hos ungdommene. De som følger anbefalingene om søvn er mer fornøyde med livet, sier forsker Erik Grasaas ved Universitetet i Agder.

For å måle livskvalitet har ungdommene blitt spurt om hvordan de opplever livet her og nå. Livskvalitet favner en rekke områder: fra det fysiske og psykiske til det familiære og sosiale.

– Selv når vi tar hensyn til en rekke forhold som stress, alder, skjermtid og sosioøkonomisk status, ser vi at søvnlengde henger sammen med hvor fornøyd man er med livet, både blant gutter og jenter, sier Grasaas.

60 prosent skylder på skjerm

Grasaas har brukt Ungdata til å studere søvnvanene til over 32.000 elever på videregående skole. Ungdata er en omfattende nasjonal spørreundersøkelse. Han fant at:

• Tre av fire sov mindre enn åtte timer hver natt. Dette gjaldt begge kjønn.
• Tre av fem sier de føler seg trøtte på skolen minst en til to ganger i uken.
• Samme antall sier at skjermtid går ut over søvnen.
• Fire av ti gutter sier at gaming går ut over søvnen. En av ti jenter sier det samme.

– Halvparten av dem som følger anbefalingene for søvn, sier at de aldri er trøtte på skolen eller i fritidsaktiviteter. Bare 30 prosent av de som ikke følger anbefalingene, sier det samme. Det er en betydelig forskjell, sier Grasaas.

Helgesoving hjelper ikke

For 20 år siden tok det rundt 17 minutter fra ungdommer la seg i sengen til de sovnet. I dag tar det over 1 time.

Endringen kan ha flere årsaker. En av dem kan være at ungdommene drikker for mye koffeinholdige drikker for sent på dagen. Forskeren tror likevel endringen henger sammen med telefonbruk.

Det kan være fordi ungdommene tar med seg mobiltelefonen i sengen, men det kan også være fordi de bruker skjerm helt frem til leggetid.

– Man bør ikke utsette øynene for sterkt lys rett før man legger seg. En mobiltelefon er også mye tettere på øynene enn en tv-skjerm, sier han.

Tidligere undersøkelser viser at ungdommene sover lenger i helgene enn i ukedagene. Dette har dessverre ikke noen positiv effekt, sier forskeren.

– Mange tenker at de kan hente inn manglende søvn i helgene, men vi ser at det er søvnen i hverdagene som har noe å si for hvordan de har det. Vi vet også at det å legge seg og stå opp til omtrent samme tid hver dag er det beste, sier Grasaas.

Utfordrende ungdomstid

Søvn påvirker alle prosessene i kroppen, fra hukommelse og læring til utvikling av nervesystemet og fysisk form. Og ikke minst påvirker søvnen energinivået ditt i hverdagen.

Forskeren skulle gjerne sett at gode søvnvaner var en del av pensum under det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. Dette er et fag som handler om å ta gode helsevalg.

– Det er mange ting i ungdomstiden som kan gjøre det utfordrende å få nok søvn. På den ene siden kommer puberteten med store hormonelle endringer. På den andre siden kommer mindre foreldrekontroll, koffeindrikker, skjermtid og press og stress både på skolen og i fritiden, sier Grasaas.

Han mener foreldrene bør spille en rolle som støttespillere for god søvn. Men hovedansvaret vil han legge på ungdommene selv.

– Vi må tørre å ansvarliggjøre ungdommene også. De er jo unge voksne. Men de trenger helsefremmende og forskningsbasert kunnskap. Politikere og beslutningstakere er sentrale for å få dette tydeligere forankret i pensum, sier han.

Kunnskap kan gi endring

Skjermtid er et tema som stadig vender tilbake i den offentlige debatten om barn og unge. Grasaas peker på at det er mange kommersielle aktører som ser seg tjent med at vi bruker mye tid foran skjermene. Det er vanskelig å tro at bruken vil minke av seg selv.

Han har likevel tro på at økt kunnskap kan føre til endring.

– Vi vet at mange ungdommer er interessert i sin egen helse og at det er et prestasjonsjag blant unge i dag. Dette burde oppmuntre dem til å få nok søvn, sier Grasaas.

Referanse:

Erik Grasaas, Sergej Ostojic og Henriette Jahre: Adherence to sleep recommendations is associated with higher satisfaction with life among Norwegian adolescents. BMC Public Health, 2024. Doi.org/10.1186/s12889-024-18725-1 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Flyktningar i barnehagen: – Gjensidig tillit er nøkkelen

• 

  Ny rapport: En av fire mellomledere i skolen jobber i et stressende miljø

• 

  I disse idrettene er det vanske­ligst for utøverne å spise nok

• 

  VAR har gjort dommerne mye mer nøyaktige

• 

  Slik kan KI gi for stor oversikt over samfunnet: – Åpne data truer Norges sikkerhet

• 

  Kan ChatGPT bli din nye personlige trener?

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER