– I familier der minst en av foreldrene har hatt psykisk sykdom, har ungene mye større risiko enn andre barn for å bli psykisk syke i tenårene, sier Rita Ginja.

Ginja er professor i økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun er en av fire forskere bak en studie som nylig ble publisert i en spesialutgave av Journal of Human Resources.

At psykisk sykdom kan gå i arv, er godt kjent. Nå er det for første gang dokumentert hvor sterkt denne arveligheten gjør seg gjeldende i den norske befolkningen.

Forskningen er basert på det Ginja kaller unike data fra norske helseregistre. Tidligere forskning på hvordan psykisk sykdom går i arv har stort sett vært basert på spørreundersøkelser og selvrapportering av symptomer. Studiene har også gjerne hatt ganske få deltakere. I den nye studien er det brukt store datasett.

– Dataene vi bruker, gjelder for hele befolkningen og er basert på rapporter fra legevakt og fastleger, forteller Ginja.

Sammenliknet ulike familier

Disse dataene har markører som gjør det mulig å knytte familiemedlemmer sammen og på tvers av generasjoner. På den måten kan de se hvordan det går med barna til folk, og se på andre trekk ved familiene deres.

Forskerne har sett på familier der minst en av foreldrene har vært sykmeldt på grunn av psykisk sykdom da de var i alderen 25-30 år. Deretter kartla de om tenåringene i de samme familiene også har utviklet psykisk sykdom. Dette sammenlignet de med familier der ingen av foreldrene har vært psykisk syke. 

Forskerne fant en tydelig forskjell mellom de to gruppene. Ginja beskriver det slik:

– Se for deg to like tobarnsfamilier. Det eneste som skiller dem, er at en av foreldrene i den ene familien har vært psykisk syk. I denne familien er det rundt 33 prosent risiko for at et av barna får psykisk sykdom i tenårene. I den andre familien, der ingen av foreldrene har vært psykisk syk, er risikoen rundt 23 prosent.

Onkel og tantes ektefelle 

Forskerne fant også det Ginja kaller en «dynastieffekt» på neste generasjons psykiske helse. Analysene viste nemlig en sammenheng mellom psykisk sykdom hos tenåringsbarn og deres onkler og tanter. Men også med onklers og tanters ektefeller og søsken.

Tenåringenes psykiske helse kan til og med være relatert til psykisk sykdom hos foreldrenes søskenbarn og deres ektefeller.

I sum gir psykiske helseproblemer i den utvidete storfamilien faktisk ytterligere 35 prosent økt risiko for at barna får psykisk sykdom.

– Det betyr at hvis vi bare studerer forholdet mellom foreldre og barn, overser vi viktige sammenhenger som har med psykisk sykdoms arvelighet å gjøre, sier professoren.

– Må være snakk om miljø

At psykiske helseproblemer kan overføres mellom generasjonene kan skyldes både genetiske og sosiale og miljømessige faktorer, mener Ginja.

– Når psykisk sykdom hos inngiftede familiemedlemmer spiller inn, er det åpenbart at effekten ikke er genetisk. Da må det være snakk om miljøeffekter, sier hun.

Forskningen viser ellers at det ikke spiller noen rolle om sykdommen er på mors- eller farssiden.

– Det betyr at psykisk sykdom like gjerne kan gå i arv mellom mor og sønn og far og datter som mellom familiemedlemmer av samme kjønn. Dette er litt motsatt av det vi ser for eksempel når det gjelder utdanning. Der har sønner en tendens til å «arve» fedrenes utdanningsnivå, mens døtrene følger mødrene, sier Ginja.

Studien viser også at sammenhengen mellom psykisk sykdom i ulike generasjoner er sterkere i familier med lav utdannelse.

Kostbart for samfunnet

Ginja mener det er mange grunner til at vi må prøve å bryte den onde sirkelen der psykiske problemer går i arv mellom generasjonene.

– For det første handler det om hensynet til den enkeltes helse. For det andre synes jeg vi er forpliktet til å prøve å gi alle like muligheter til et godt liv uavhengig av bakgrunn. For det tredje har samfunnet enorme kostnader knyttet til psykisk sykdom, sier hun.

I 2019 kostet behandling av psykisk sykdom og rusmisbruk i Norge 65 milliarder kroner.

Ginja understreker at dette beløpet bare utgjør en brøkdel av det totale regnestykket. I tillegg kommer økte trygdeutgifter, tapte arbeidstimer, tapte skatteinntekter og lavere produktivitet.

Selv enkle tiltak kan ha stor effekt

For å få mer kunnskap om hva som kan motvirke at psykisk uhelse går i arv, satte helsemyndighetene i gang prøveprosjekt i 26 norske kommuner i 2007.

Småbarnsfamilier med psykisk sykdom ble kartlagt og fikk oppfølging gjennom forskjellige tiltak fra barna var 0 til 6 år gamle. Det kunne blant annet være snakk om rådgivningssamtaler med barnesykepleiere, oppfølgingstjenester hos barnevernet, opplæringsprogrammer for foreldre til barn med atferdsproblemer og hjemmebesøk fra spesialsykepleiere.

– Takket være kvaliteten på norske helsedata kunne vi kartlegge eventuell psykisk sykdom hos de samme barna da de var kommet i tenårene. Så sammenlignet vi med barn fra tilsvarende familier i lignende kommuner der det ikke var gjennomført noen tiltak, forklarer Ginja.

Selv om vi ifølge professoren snakker om lavterskeltiltak, var gevinsten t ydelig. Sammenhengen mellom psykisk sykdom hos foreldre og barn ble hele 40 prosent svakere i familier som hadde vært med på prøveprosjektet.

Noen kan trenge mer omfattende tiltak

Effekten var imidlertid avhengig av foreldrenes utdannelse. I familier der foreldrene hadde lav utdannelse, hadde ikke tiltakene noen påviselig effekt.

– Dette er på linje med tidligere studier og henger antagelig sammen med at det er lettere for foreldre med høy utdannelse å godta behovet for endringer i familielivet – og å gjennomføre disse, sier Ginja.

Hun legger til:

– For å hindre at psykisk sykdom går i arv i familier lenger ned på den sosioøkonomiske rangstigen, kan det hende at det trengs mer omfattende tiltak.

Referanse:

Aline Bütikofer, Rita Ginja, Krzysztof Karbownik og Fanny Landaud: (Breaking) intergenerational transmission of mental health. Journal of Human Resources, 2023. Doi.org/10.3368/jhr.1222-12711R2

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER