Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Lærere i videregående tar et tydelig ansvar for å legge til rette for utforskende arbeid. Det bidrar både til elevaktivitet og variasjon, sier forsker Lisbeth M. Brevik.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Ny rapport: Lærerne er knallgode på utforskende undervisning, tross vag læreplan
Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid – både lærerstyrt og elevdrevet.
I en ny rapport viser forskere at videregående skoler er godt i gang med å dreie undervisningen i utforskende retning. Det er helt i tråd med målene i den nye læreplanen.
Utforsking betyr at læringen i noen grad skal være elevdrevet, men med læreren som veileder.
Viktig med utforsking i videregående
Forskerne ser utforskende aktiviteter i så mye som 75 prosent av timene i de seks fagene og 57 klasserommene de observerte de siste to årene.
– Lærere i videregående tar med andre ord et tydelig ansvar for å legge til rette for utforskende arbeid. Det bidrar både til elevaktivitet og variasjon, sier Lisbeth M. Brevik.
Hun er professor i engelskdidaktikk og prosjektleder for forskningsprosjektet EDUCATE.
– Utforsking bidrar til engasjement, elevdeltakelse, kreativitet og inkludering. Elevene samarbeider om å finne løsninger, og de får lederroller, sier Greta B. Gudmundsdottir, professor i pedagogikk og nestleder i prosjektet.
Arbeidsmetoden er spesielt relevant for disse elevene.
– På videregående forberedes elevene for videre studier og arbeidsliv hvor de må være selvdrevne. Klasserommene vi har observert, ser ut til å forberede elevene på dette, sier Gudmundsdottir.
Suksess avhenger av læreren
Forskning har vist at passiv overføring av kunnskap ikke fungerer så bra som når elevene tar aktiv del i sin egen læringsprosess. Derfor kom utforskende arbeid inn som et mål i den nye læreplanen i 2020.
I studien fant forskerne tre typer utforsking. Mest hyppig var den lærerstyrte utforskingen. Dernest lærerveiledet utforsking. Færrest tilfeller fant de av den rent elevdrevne utforskingen.
– Vi ser at lærerne kombinerer lærerstyrt og elevdrevet utforsking med varierende grad av veiledning. For enkelte grupper av elever er det helt essensielt at læreren også er delaktig. Lærerens rolle er viktigere enn fagets egenart, sier Brevik.
– Men selv om metoden brukes mye, ser vi store variasjoner mellom lærere, legger hun til.
Utforskende undervisning om krig
Hvordan kan så utforskende arbeid se ut i praksis?
I ett av de observerte klasserommene fikk elevene i oppgave å lese hver sin del av en artikkel om bruk av propaganda i konflikten mellom Russland og Ukraina.
Elevene utforsket og oppsummerte sin del av artikkelen.
Etterpå gikk elevene sammen i grupper med elever som hadde lest andre deler av teksten. Der delte de sin oppfatning med resten av gruppa. Sammen prøvde gruppa å finne en felles forståelse av hele innholdet i teksten.
I et annet klasserom gjorde læreren noe helt annet. Her hadde noen av elevene skrevet en oppgave om Russland og Ukraina tidligere. De var derfor «litt eksperter» på konflikten.
Læreren ba disse elevene være ressurspersoner for de andre elevene i klassen ved å snakke om hva de allerede visste om konflikten. Dette skulle de lage en kort podkast-episode om til resten av elevene. Elevene skulle bygge episoden på forkunnskapene de da hadde. Ellers hadde de stor kreativ frihet.
Tre utfordringer
Forskerne fant også utfordringer ved denne måten å arbeide på i klasserommet.
– Blant annet er lærerne bekymret for hvordan de skal ta vare på elever som ikke har erfaring med utforskende arbeid fra tidligere. Da tar det mye tid for lærerne både å planlegge og legge til rette for utforskende undervisning, forteller Gudmundsdottir.
I tillegg oppgir elevene at læreren gjør utforskende undervisning forståelig for dem. Men den oppleves ikke alltid like engasjerende.
– Verbet «å utforske» har blitt definert i støttemateriell til læreplanen, men ut over dette er utforsking lite tydelig i læreplanverket. Læreplanen vektlegger dessuten en individorientert side ved utforsking, sier Brevik.
Der oppfordres elevene til nysgjerrighet og undring. Samtidig vektlegges utforsking i litteraturen en arbeidsprosess som foregår over tid og i ulike faser.
– Vi mener begge disse sidene er viktige å ivareta, sier hun.
Referanse:
Lisbeth M. Brevik mfl.: Å jobbe utforskende på Vg1 og Vg2. Den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart (PDF). Rapport fra Universitetet i Oslo, 2024.
Hovedfunnene i studien
1. Forskningslitteraturen vektlegger at utforsking er en variert og elevaktiv arbeidsprosess som krever både veiledning og støtte fra lærer. Læreplanverket vektlegger mer individorienterte sider ved utforsking.
2. De utforskende praksisene i klasserommet kjennetegnes av tre mønstre: lærerstyrt utforsking, veiledet utforsking og elevdrevet utforsking.
3. Både klasserommet og andre læringsarenaer brukes til utforsking.
4. Lærerne vektlegger elevenes nysgjerrighet og undring, kritiske tenkning, variasjon i arbeidsformer, samt selvstendig arbeid. De synes samtidig det er en krevende arbeidsmåte.
5. Elever mener oftere at læreren oppsummerer undervisningen, skaper sammenhenger og gjør den forståelig, heller enn engasjerende.
6. Den enkelte lærers undervisning har mer å si for utforskende praksiser i klasserommet enn fagenes egenart.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
