tag

Rask bokstavlæring gjør at flere førsteklassinger blir gode lesere

En ny studie utfordrer tanken om at en langsom progresjon er bra for elever med lave leseferdigheter. Tvert imot kan det se ut til at en raskere gjennomgang av bokstavene kan være bedre for disse elevene.

Denne engelsk-feilen er det mange elever som gjør

Norske elever gjør en grammatisk feil som har gått under radaren til forskere – helt til nå.

– En sekser i kroppsøving krever at du er god i idrett

Toppkarakterene er forbeholdt de som har bakgrunn fra idretten, viser ny forskning.

UTVALGTE STILLINGER:

Akademisering av høgskole-yrkene: Mastersyke eller nødvendig fornying?

– I et samfunn der mer utdanning har vært svaret på veldig mange spørsmål veldig lenge, er det grunn til å stoppe opp og se på utilsiktede konsekvenser og mulige negative virkninger, sier forsker.

Noen studenter sliter med å bruke digitale læremidler. Lærerne mangler kompetanse til å gjøre noe med det

Dersom alle skal få nytte av digitale læremidler i undervisning, oppgaver og eksamen i høyere utdanning, må de være universelt utformet, påpeker forskere.

Når syvåringer føler seg likt av læreren, går lesingen bedre

Det er helt tydelige sammenhenger mellom at førsteklassinger føler seg sett og respektert av læreren, og at de utvikler gode leseferdigheter.

Selv om barna hører svært dårlig, trives de like godt som andre barn

De aller fleste foreldre til barn som bruker cochleaimplantat, et avansert høreapparat, opplever at barna trives godt.

Forskere frikjenner bruk av mobiltelefon i klasserommet

Forskerne finner ingen entydig negativ sammenheng mellom det å ha med seg mobiltelefon i timen og læringsutbytte. Men det krever lærere som er bevisste på mobilens rolle og funksjon i klasserommet.

Kritisk tenkning og digital kildekritikk: Studenter trenger hjelp til å finne ut hva som er sant på internett

Ny svensk studie hevder at studenter trenger mer kunnskap om hvordan de kan navigere og forholde seg kritisk til innhold på nettet, spesielt når temaet er komplekst.

Slik snakkar elevane om læraren

Det er viktig for elevane å kunne le saman med læraren og at lærarane snakkar med dei som jamstilte. Ein ny studie gir eit blikk inn i korleis elevane snakkar om og ser på læraren.

Periodesystemet på side 2 og 3? Hallo!

JEG BARE ELSKER FORSKNING: De tenker nå på alt, disse forskerne. Også hvor i lærebøkene det er lurest å plassere det periodiske system, skriver Eivind Torgersen.

Periodesystemet er 150 år: Hvorfor tok det 100 år før det ble viktig i norske lærebøker?

I dag er periodesystemet en selvfølge i naturfagundervisningen i norsk skole. Men det vitenskapelige ikonet hadde en trang fødsel som pedagogisk verktøy i Norge.

Forsker avkrefter myte om personer med autisme

Mange tror at personer med autisme tolker alle uttrykk bokstavelig. Men ny forskning viser at det er vanlige språkvansker – og ikke autisme – som kan stå i veien for å forstå ironi og metaforer.

Minoritetshistorie i skulen gir ikkje elevane god nok innsikt

Historia om minoritetar vert eit glansbilde eller ei offerhistorie. Tekstane som blir brukt i undervisninga, bidrar lite til å skape innsikt i historiefaget, ifølgje ny forsking.

Læring på nett kan være vanskelig for elever med dysleksi

Elevene slet med å holde på informasjonen når den kom fra flere kilder, som for eksempel tekst, lyd og video.

– Det er en myte at noen ikke har hjerne for matematikk

Her er forskerens råd til elever som vil bli bedre i matematikk.

Dataspilling kan gi bedre engelskkunnskaper

Tenåringer som spiller mye dataspill var bedre i engelsk enn dem som ikke spiller. En ny studie viser at hvor mye man spiller veier tyngre en hvilke type spill de bruker tiden på.

Førsteklassinger knekker lesekoden med brevskriving

De fleste førsteklassinger bruker mest tid på å øve på bokstavene. I denne førsteklassen får de skrive brev hjem flere ganger i uka. Det gir motivasjon og god læring, sier læreren – og får støtte fra forskere.

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

Ni grep som kan styrke guttenes skoleprestasjoner

Forskjellen mellom gutter og jenters skoleprestasjoner er større i Norge enn i mange andre OECD-land. Hva sier forskningen om hvordan man kan løfte guttene i den norske skolen?

La lærerne bestemme hva lærerspesialistrollen skal være

KRONIKK: Det kan virke som lærere nå utdannes til å bli spesialist på å det å være spesialist.

– Ungdom er naive i møtet med Instagram

– Blandingen av kommersiell og privat framstilling på Instagram er vanskelig for dem å oppfatte. Når de ser at Justin Bieber står i en bokser fra Calvin Klein, oppfatter de dette som et tips til dem og ikke som reklame, sier forsker.

Elever visste ikke hva som var størst av planeter og stjerner

Og lærerstudenter i naturfag visste ikke at galakser er større enn solsystem, ifølge ny studie.

Tar vi universet ut av naturfaget, tar vi realfags-inspirasjonen fra norske skoleelever

DEBATT: Universets opprinnelse og utvikling fraværende i skissen til ny læreplan i naturfag som Utdanningsdirektoratet nå ber om innspill på.

Lærere bruker ikke resultatene fra nasjonale prøver

Hver høst bruker skolen store ressurser for å gjennomføre de nasjonale prøvene, men resultatene får liten betydning for lærernes arbeid i klasserommet resten av året, sier forsker.

Viktig å gi førsteklassingene god tro på egne leseferdigheter

Seksåringers tro på seg selv påvirker hvordan leseferdighetene deres utvikler seg i første klasse. Derfor må selvtilliten styrkes helt fra skolestart.

Forsker: Skolen i dag skaper flere tapere

– Hva sier det om skolesystemet vårt når nesten en fjerdedel av alle barn trenger spesialpedagogisk oppfølging? spør idéhistoriker.

Norske 15-åringer er ikke kritiske nok til informasjonen de finner på nett

Forsker mener vi skylder elevene å lære dem å lese på nettet.

Slik kan lese- og skrivevansker forebygges allerede fra første klasse

Førsteklassinger med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker hadde stor nytte av et forebyggende, intensivt undervisningsopplegg. Nå bør denne kunnskapen inn i skolen, mener forskerne.

Svømmeopplæringen i skolen er ikke i tråd med formålet med kroppsøvingsfaget

KRONIKK: Elever har ulike forutsetninger og disse må man ta utgangspunkt i når man tilrettelegger for elevenes læring.

Forskere: Lærere må klare å ta opp rasisme med elevene sine

Forskere mener det foregår former for rasisme i den norske skolen som lærerne ikke makter å håndtere.

Slik ble det mindre flaut å danse i kroppsøvingstimen

Kroppsøvingslærere kvier seg for å undervise i dans, og ikke uvanlig unnlater de å gjøre det til tross for at det står i læreplanen. Her er forskerens enkle tips som kan hjelpe lærerne bli kvitt danseskrekken.

Overbeskyttende voksne kan skade barna

At lekeplasser gjøres stadig sikrere i et misforstått forsøk på å gjøre leken tryggest mulig, mener forskere.

Ni skoleforskere svarer: Dette må til for en bedre skole

Morgendagens skole må gi barna tid til å være barn, bedre digitale evner og en etisk bevissthet, mener forskerne.

Forsker: Dette må til for å utdanne gode gymlærere

Forsker anbefaler selvstudium til alle som jobber med å utdanne lærere, men advarer om at det kan være en berg-og-dal-bane for selvtilliten.

Desse grepa gir engasjerte elevar

– Det å få elevane til å bli motiverte og svoltne på å lære blir berre viktigare og viktigare, men å ha ein engasjert lærar er ikkje nok i seg sjølv, seier forskar.

La barna bruke kroppen som de vil

Kronikk: De får ikke lov til å drikke vann, være kroppslig spontan eller løpe i gangen, samtidig som de voksne vil ha mer fysisk aktivitet i skolen. Når skal barna holde armer og bein i ro og når skal de løpe?

Inger-Lisa Møen blir førstelektor i musikk ved NLA

Finsk metode hjelper norske førsteklassinger som sliter med tall

Nesten hvert femte barn og ungdom har matematikkvansker. Og de som faller av, forblir hengende etter. Tett ekstraundervisning helt fra start hjelper dem, ifølge norsk og finsk forskning.

Hva skal den daglige fysiske aktiviteten i skolen være?

Kronikk: En god intensjon for en mer fysisk aktiv skoledag bør følges opp med et godt innhold, god planlegging og gjennomføring av gode tilbud og tiltak. Dette innebærer også ekstra ressurser i skolebudsjettene.

Elever bør lære seg å tenke kritisk om miljø

– Det nytter ikke bare å pugge og drive tavleundervisning. Elevene må kunne se problemstillingene fra flere sider, sier forsker.

– Nasjonale prøver endrer den norske skolen

Norske skoleelever testes stadig oftere. Tilgangen til resultater fra prøver og tester skaper nye rutiner og får større plass i norske skoler, ifølge forsker bak ny studie.

Seks av ti elever forstyrres av uro i klasserommet

Norske elever rapporterer at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere sliter med å håndtere bråket. Mange lærere velger å slutte på grunn av uro.

Skytetrening ga skolebarn bedre konsentrasjonsevne

Med støtte fra erfarne instruktører fikk barn med konsentrasjonsvansker skytetrening. Det gav dem større tro på seg selv.

Bildebøker gir barnehagebarn bedre norskferdigheter

Minoritetsspråklige barn som har et godt ordforråd på morsmålet, utvikler det norske ordforrådet sitt raskere. I tillegg hjelper det å ha flere bildebøker hjemme.

Forskeren forteller: Refleksjon mellom lærere kan øke elevers sjanse for å inkluderes i skolen

Det er et viktig prinsipp i den norske skolen at alle elever skal føle tilhørighet og føle seg inkludert i et fellesskap.

Mener småbarn har godt av litt lekeslåssing

Klatring, jaging og krasjing. Det er lek som er bra for barna, selv om det kan ende med gråt, mener forsker.

Vil trene opp studentenes etiske bevissthet

– Vi lever i en verden preget av populistisk tenkning og impulsstyrte forbruksvaner, sier forsker. Hun skal gjøre studenter mer bevisste på egne verdier.

Gutter forblir dårligere til å lese

Når gutter begynner på skolen, kjenner de igjen færre bokstaver enn jenter gjør. Forskjellen er like tydelig ved slutten av skoleåret.

Slik lærer du pensum uten å bruke penn og papir

Mange lærere og studenter har med seg arbeidsmetoder fra forrige århundre, mener forfatteren av en ny lærebok om digital studieteknikk.

Slik kan vi hjelpe barn som mangler talespråk

De voksne legger ofte lista for lavt for barn uten talespråk.

Slik kan lærere gjøre undervisningen spennende

Her er de beste tipsene til lærere som vil vekke engasjement hos elevene sine.

Hvordan forstår vi barna som ikke kommuniserer med språk?

Selv om de ikke kan snakke eller bruke tegnspråk, kan multifunksjonshemmede barn fortelle hvordan de har det ved å bruke kroppsspråket. Likevel blir dette ofte oversett, viser ny forskning.

– De flinkeste barna går for lut og kaldt vann

– Det norske skoleverket heier fram barn som er flinke i musikk eller idrett, men ikke de som er flinke i kjemi eller matematikk, mener professor.

– Voksne styrer for mye i barnehagen

– Det voksne ofte tolker som støy og uro, er barnas måte å kommunisere på, mener forsker, som vil avvikle pedagogiske tiltak.

Elever ble mer engasjerte etter en time i naturen

En ny studie viser at det kan lønne seg å ta med elevene ut av klasserommet en gang i blant.

Kronikk: Å krenke deg sårer meg også

Løper du andres ærend ved å støte noen ut fra vennegruppen slipper du ikke billig unna.

Menn i barnehage gir flinkere skolebarn

Barn i barnehager med høy andel mannlig ansatte gjør det bedre på språk- og regnetester i småskolen, viser en ny forskningsstudie.

– La foreldre være foreldre, ikke lærere

Foreldre må få lov til å være foreldre, og ikke tvinges til å bli lærere for barna sine, mener forsker.

Å lese høyt gjør at vi husker bedre

Du husker best det du har lest høyt, viser ny studie.

Kronikk: Vi må forstå matematikk, ikke bare pugge

Ferske lærerstudenter mangler ofte matematisk forståelse. Prosessen med å forstå matematikk krever lenger modningstid enn lærerutdanningen kan tilby.

Overgangen til voksenlivet er tøffere for barnevernsbarn

Ungdom i barnevernet trenger mer støtte enn andre når de skal over i voksenlivet. Men oftest får de mindre.

Debattinnlegg: Raskere bokstavlæring er god opplæring, også for elever som strever

Å lære førsteklassingene to bokstaver i uka, er ikke å dure gjennom alfabetet på kortest mulig tid. Raskere bokstavprogresjon handler om å gi elevene tilgang til skriftspråket, å gi dem anledning til å øve og repetere, og tilpasse undervisningen til en mangfoldig elevgruppe – også de som strever.