Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
Storbritannia og tidligere statsminister Theresa May fant hjemmebanen sin innen sikkerhet og forsvar.
(Foto: Petros Karadjias, AFP/NTB)
Jakten på utenrikspolitisk fotfeste etter brexit
Brexit ble et veiskille for britisk utenrikspolitikk. Hvem skulle Storbritannia nå være på den internasjonale arenaen?
I 2016 stemte et flertall av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU. Brått måtte landet finne sin nye rolle i verdenspolitikken – utenfor EU.
I 2017 presenterte daværende statsminister Theresa May visjonen om et nytt og globalt Storbritannia – «a Global Britain».
NUPI-forskerne Kristin Haugevik og Øyvind Svendsen publiserte nylig en vitenskapelig artikkel om tema tidsskriftet International Affairs.
Her undersøker de hvordan konseptet «Global Britain» ble brukt for å utvikle Storbritannias utenrikspolitiske rolle etter brexit.
– Det var viktig for May-regjeringen å formidle at de ikke skulle lukke seg og stenge omverdenen ute etter brexit, forklarer Svendsen.
Det nye, globale Storbritannia hadde ikke meldt seg ut av EU, men inn i resten av verden.
– May argumenterte for at brexit bød på flere muligheter enn begrensninger for britisk utenrikspolitikk. Nå sto Storbritannia friere til å inngå nye internasjonale handelsavtaler, sier Haugevik.
Jakten på nytt fotfeste
Forskerne argumenterer for at de konservative regjeringene til Theresa May og Boris Johnson brukte historien om «Global Britain» for å:
- tilbakevise internasjonal kritikk og latterliggjøring
- dempe hjemlige bekymringer
- gi britisk utenrikspolitikk en ny retning og ramme
– Vi ønsket å undersøke hvorfor og hvordan ideen om «Global Britain» utviklet seg. Vi har ikke lagt noe vekt på hva slags idé brexit var eller hvorvidt dette var en god eller dårlig strategi, sier Svendsen.
Det teoretiske utgangspunktet for artikkelen er at moderne stater ikke bare søker fysisk og materiell sikkerhet. De er også opptatt av hvem de er eller oppfattes å være, på den internasjonale arenaen. Dette legger føringer for utenrikspolitisk retorikk og handlingsrom.
– Når stater opplever at deres identitet og omdømme kommer under press, kan nasjonale fortellinger, slik som den om «Global Britain», virke stabiliserende, forklarer Haugevik.
Så hvor godt fungerte fortellingen om «Global Britain»?
Blankt lerret
– I begynnelsen ser vi at «Global Britain» var lite konkret og definert. Storbritannia skulle inngå veldig mange handelsavtaler i veldig mange områder på kort tid. Det var snakk om hele verden, men særlig i Øst-Asia og stillehavsregionen, sier Svendsen.
Storbritannia trengte nye handelsavtaler etter brexit. Statsminister May hadde erklært at de var tilbake på verdenskartet, spesielt i Asia. Men arbeidet med handelsavtalene gikk ikke helt etter planen.
– En utfordring for Storbritannia var nok at andre stater ikke opplevde dem som den handelsstormakten de presenterte seg som. Storbritannia lovte mer enn de hadde ressurser til å gjøre etter brexit. Og de store handelsavtalene lot vente på seg. Da ble fortellingen om «Global Britain» vanskeligere å selge, sier Svendsen.
Hjem igjen
I artikkelen viser forskerne hvordan fortellingen om «Global Britain» endret retning etter 2017, både tematisk og geografisk. Først fra internasjonal handel til sikkerhet og forsvar, så fra Øst-Asia og stillehavsregionen til det euro-atlantiske området.
Forskerne mener det er enklere for stater å lykkes med stabiliserende fortellinger når de knyttes til felt og områder hvor staten allerede har et godt fotfeste.
– Vi mener disse to dreiningene ga historien om Storbritannia etter brexit økt troverdighet og kraft – både hjemme og ute. Storbritannia var rett og slett mer på hjemmebane, sier Haugevik.
– Som handelspartner fikk ikke Storbritannia den anerkjennelsen de ønsket seg. Men innen forsvar og sikkerhet er de en atommakt. De er også en markant stemme i NATO, legger Svendsen til.
Vekker engasjement
Forskerne har fått mange positive tilbakemeldinger. Men en av dem som er mindre fornøyd, er David Frost. Han var Storbritannias brexit-forhandler under Boris Johnsons regjering.
På Twitter/X skrev Frost at NUPI-forskernes artikkel illustrerer «den nesten fullstendige frikoblingen mellom dem som driver med utenrikspolitikk og akademikere som skriver om det».
– Jeg tror det er fordi han ikke er med på begrepsbruken, kommenterer Svendsen.
– Vi argumenterer for at den britiske staten gikk gjennom en slags identitetskrise. Jeg forstår at akkurat det er vanskelig å akseptere for en av de som satt helt sentralt i prosessen.
Han synes likevel det er positivt at artikkelen når ut også til dem som jobbet med å sette visjonen om «Global Britain» ut i live, selv om de ikke nødvendigvis er enige i analysen.
Referanse:
Kristin Haugevik og Øyvind Svendsen: On safer ground? The emergence and evolution of ‘Global Britain’. International Affairs, 2023. Doi.org/10.1093/ia/iiad186
Les også disse sakene fra NUPI:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
