Hvordan formidler NRKs Supernytt og Aftenposten Junior nyheter om verden og norsk utenrikspolitikk til barn unge? 

Det har NUPI-forskerne Kristin Haugevik og Halvard Leira analysert. 

Funnene er presentert i en ny fagartikkel i Norsk Medietidsskrift.

– Vi vet fra undersøkelser at barn og unge i økende grad søker informasjon og nyheter fra internett og sosiale medier. I en tid preget av algoritmestyrte nyhetsstrømmer, KI-generert innhold og målrettet desinformasjon er barns tilgang til kvalitetssikrede nyheter og kritisk journalistikk viktigere enn noensinne, forklarer Haugevik.

Derfor var forskerne interessert i å se nærmere på hva slags utenriksstoff de redaktørstyrte nyhetsmediene for barn formidler.

Stor andel internasjonale nyheter

De to forskerne har gjennomgått rundt 40 utgaver av Aftenposten Junior og rundt 200 episoder av Supernytt.

– Begge mediene har ganske mange saker som handler om noe internasjonalt. For Supernytts del gjelder det omtrent en tredjedel av innslagene i utvalget vi har sett på, sier Haugevik. 

Flere av sakene i begge mediene handler om barn som gjør noe. De tror på noe og setter engasjementet ut i livet. Et eksempel er saken fra Aftenposten Junior om den 11 år gamle canadiske jenta Capri, som «dro til 80 land og sang nasjonalsangen deres» for å samle inn penger til foreldreløse barn. 

– Verdensnyheter for barn og unge synes i større grad enn verdensnyheter for voksne å anta en form vi kan kalle «infotaiment». Det er lettbente, varierte og positivt vinklede historier fra verden der ute. Ofte er det hverdagslivene til barn og unge som står i sentrum, sier Leira.

Lite kritikk og debatt

Norsk utenrikspolitikk er sjelden eksplisitt til stede i sakene i Aftenposten Junior. I Supernytt er det en del flere saker om dette. 

Når Norge opptrer som utenrikspolitisk aktør i Supernytt, er det gjerne med positivt fortegn. 

I utvalget forskerne har sett på, fremstilles gjerne Norge slik: Som et land som opptrer i samsvar med internasjonale lover og regler. Som et land som både har evne og vilje til å påvirke verden rundt seg.

Forskerne finner at det generelt er lite kritikk av norsk utenrikspolitikk i sakene de har sett på. Det er også lite debatt mellom folk som er uenige om utenrikspolitikk. Politikere fra opposisjonspartiene opptrer sjelden i rollen som opposisjonspolitikere. 

– Sånn sett kan vi si at Aftenposten Junior og Supernytt i mindre grad enn nyhetsmedier for voksne, inntar medias tradisjonelle rolle som «fjerde statsmakt», sier Leira.

På bekostning av kritisk tenkning?

En viktig drivkraft for de to mediene ser ut til å være dette, mener forskerne: å avmystifisere det som oppfattes fremmed og annerledes.

En annen drivkraft ser ut til å være å dempe frykt og usikkerhet.

– I dekningen av Ukraina-krigens begynnelse i 2022 ser vi for eksempel hvordan formidlingen av alvor balanseres mot hensynet til å dempe frykt og presentere muligheten for en positiv fremtid. Russlands angrep på Ukraina er alvorlig, men barn trenger ikke å være redde for at krigen kommer til Norge, utdyper Haugevik, 

Selv om det er forståelig og viktig at medier rettet mot barn forsøker å dempe frykt, er det viktig at ikke fremstillingen av utenrikspolitikken blir for enhetlig.

– Gode borgere må også settes i stand til å tenke kritisk. Barnenyheter må nødvendigvis ha en annen og enklere form enn voksennyheter, men det er viktig at også barn blir bevisste de nyansene og uenighetene som faktisk finnes i debatten om verdenspolitikken og norsk utenrikspolitikk, sier Leira.

Referanse:

Kristin Haugevik og Halvard Leira: Stat, nasjon, utenrikspolitikk Nyheter for barn i hverdag og krise. Norsk medietidsskrift, 2025. Doi.org/10.18261/nmt.31.4.2

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  Slik kan Noreg og EU samarbeide innan mineral- og batterisektoren

• 

  3 trender som utfordrer global politikk i dag: – Det liberale demokratiet har mistet sitt ideologiske herredømme

• 

  Myndighetene i Nigeria stenger flyktning­leirer med en million mennesker

• 

  Hvordan var det å være kvinne i norsk diplomati før i tiden?

• 

  Ny rapport: Norsk-tysk sikkerhets­samarbeid skyter fart til havs

• 

  De viktigste materialene: Derfor troner litium på toppen

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER