Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
Slik får barn utenriksnyhetene: – Lettbente, varierte og positivt vinklede historier fra verden der ute
Verdensnyheter for norske barn og unge er ofte annerledes enn verdensnyheter for voksne.
Forskere har analysert hvordan Supernytt og Aftenposten Junior formidler nyheter.
(Foto: Colourbox)
Hvordan formidler NRKs Supernytt og Aftenposten Junior nyheter om verden og norsk utenrikspolitikk til barn unge?
Det har NUPI-forskerne Kristin Haugevik og Halvard Leira analysert.
Funnene er presentert i en ny fagartikkel i Norsk Medietidsskrift.
– Vi vet
fra undersøkelser at barn og unge i økende grad søker informasjon og nyheter
fra internett og sosiale medier. I en tid preget av algoritmestyrte
nyhetsstrømmer, KI-generert innhold og målrettet desinformasjon er barns
tilgang til kvalitetssikrede nyheter og kritisk journalistikk viktigere enn
noensinne, forklarer Haugevik.
Derfor var forskerne interessert i å se nærmere på hva slags utenriksstoff de redaktørstyrte nyhetsmediene for barn formidler.
Stor andel internasjonale
nyheter
De to forskerne har gjennomgått rundt 40 utgaver av Aftenposten Junior og rundt
200 episoder av Supernytt.
– Begge mediene har ganske
mange saker som handler om noe internasjonalt. For Supernytts del
gjelder det omtrent en tredjedel av innslagene i utvalget vi har sett på, sier
Haugevik.
Flere av sakene i begge mediene
handler om barn som gjør noe. De tror på noe og setter
engasjementet ut i livet. Et eksempel er saken fra Aftenposten Junior om
den 11 år gamle canadiske jenta Capri, som «dro til 80 land og sang
nasjonalsangen deres» for å samle inn penger til foreldreløse barn.
– Verdensnyheter for barn og
unge synes i større grad enn verdensnyheter for voksne å anta en form vi kan
kalle «infotaiment». Det er lettbente, varierte og positivt vinklede historier fra
verden der ute. Ofte er det hverdagslivene til barn og unge som står i
sentrum, sier Leira.
Lite kritikk og debatt
Norsk
utenrikspolitikk er sjelden eksplisitt til stede i sakene i Aftenposten
Junior. I Supernytt er det en del flere saker om dette.
Når
Norge opptrer som utenrikspolitisk aktør i Supernytt, er det gjerne
med positivt fortegn.
I utvalget forskerne har sett på, fremstilles gjerne
Norge slik: Som et land som opptrer i samsvar med internasjonale lover og regler. Som et land som både har evne og vilje til å påvirke verden rundt seg.
Forskerne finner at det
generelt er lite kritikk av norsk utenrikspolitikk i sakene de har sett på. Det
er også lite debatt mellom folk som er uenige om utenrikspolitikk. Politikere
fra opposisjonspartiene opptrer sjelden i rollen som opposisjonspolitikere.
– Sånn sett kan vi si at Aftenposten
Junior og Supernytt i mindre grad enn nyhetsmedier
for voksne, inntar medias tradisjonelle rolle som «fjerde statsmakt», sier
Leira.
På bekostning av kritisk
tenkning?
En viktig drivkraft for de to mediene ser ut til å være dette, mener forskerne: å avmystifisere det som oppfattes fremmed og annerledes.
En annen drivkraft
ser ut til å være å dempe frykt og usikkerhet.
– I dekningen av
Ukraina-krigens begynnelse i 2022 ser vi for eksempel hvordan formidlingen av
alvor balanseres mot hensynet til å dempe frykt og presentere muligheten for en
positiv fremtid. Russlands angrep på Ukraina er alvorlig, men barn trenger ikke
å være redde for at krigen kommer til Norge, utdyper Haugevik,
Selv om det er forståelig og viktig at medier rettet mot barn
forsøker å dempe frykt, er det viktig at ikke fremstillingen av
utenrikspolitikken blir for enhetlig.
– Gode borgere må også settes i
stand til å tenke kritisk. Barnenyheter må nødvendigvis ha en annen og enklere
form enn voksennyheter, men det er viktig at også barn blir bevisste de
nyansene og uenighetene som faktisk finnes i debatten om verdenspolitikken og
norsk utenrikspolitikk, sier Leira.
Referanse:
Kristin Haugevik og Halvard Leira: Stat, nasjon, utenrikspolitikk Nyheter for barn i hverdag og krise. Norsk medietidsskrift, 2025. Doi.org/10.18261/nmt.31.4.2
Les også disse sakene fra NUPI:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER