For deg som skal på påskefjellet, er kanskje snøskredfaren og isforholdene noe av det aller viktigste å være klar over i området du planlegger å ferdes i.
Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som overvåker snøskredfaren og lager varslene for dette. Det gjør de sammen med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt.
Men hvordan brukes disse satellittene til å holde oss oppdaterte om farene i påskefjellet?
Snøskredvarsel på Varsom.no
– Vi bruker radarbilder fra satellitten Sentinel-1 til å kartlegge skred etter at de har skjedd. Den kan se skred helt ned til størrelse 2. Det er skred store nok til å begrave et menneske, sier Rune Engeset, seksjonssjef i NVE.
Informasjonen fra denne satellitten brukes til å vurdere hvor godt skredvarslene stemmer.
Engeset og kollegene hans bruker også optiske bilder fra en annen satellitt, Sentinel-3, over Norge til å utvikle matematiske modeller for snødekket.
Informasjonen fra de matematiske modellene brukes sammen med observasjoner fra bakken av hvor stabil snøen er flere steder.
– Kombinert med værvarselet for de neste to dagene gir det informasjon til skredvarslerne våre. De overvåker hele landet. De lager en prognose for området sitt og publiserer varslet på nettstedene Varsom.no og Yr.no, sier Engeset.
Radarsatellitten Sentinel-1 kartlegger skred etter at de har skjedd.(Illustrasjon: ESA)
Satellittdata absolutt nyttige
Snøskredvarslingen ble etablert i januar 2013. Den gang uten mulighet for satellittdata, men utviklingen av metodene startet allerede der. Et operativt system som mates kontinuerlig med satellittdata, var på plass i 2020.
– Dessverre tok det ikke langt tid før en av satellittene vi bruker, Sentinel-1, sluttet å virke, sier Engeset.
Systemet fungerer også med bare en satellitt, men fastsetting av tidspunktet når et skred løsnet, er mye mindre nøyaktig. NVE venter nå på at det skal komme i drift en satellitt som kan erstatte den som ikke virker.
– I datasettene som vi bruker for å sjekke om modellene våre er riktige eller ikke, inngår altså både satellittdata og bakkeobservasjoner. Her har satellittdataene vært svært nyttige, sier Karsten Müller. Han er forsker og snøskredvarsler i NVE.
Kanskje spesielt gjelder det under dårlig vær med mye nedbør og kraftig vind. Da øker snøskredfaren sterkt, særlig om snødekket er ustabilt før uværet kommer. Når snøbygene kommer tett og det er storm i fjellet, er ikke mange ute, og vi får færre observasjoner ellers.
– Under slike forhold er radardataene fra satellitter som Sentinel-1 svært gode å ha. Radarsatellitter bryr seg ikke om dårlig vær og ser rett gjennom skyene, sier Müller.
Godt samarbeid med Norsk Romsenter
Annonse
Engeset anbefaler alle som skal på fjellet til å laste ned Varsom-appen eller gå inn på Varsom.no.
– Der finner du gode kart som viser skredterrenget, samt snøskredvarslene for stedet du har tenkt deg til. Det er de to hovedkildene vi har til informasjon for å vurdere egen risiko og planlegge tur, sier Engeset.
På Varsom-appen kan brukerne også dele egne observasjoner over ferske skred. Disse observasjonene brukes sammen med satellittdata til å forbedre de matematiske modellene.
Ifølge Engeset er det mange som deler slik informasjon på appen. Det er alt fra vanlige turgåere til redningsmannskaper og profesjonelle snøskredobservatører for NVE.
– Vi setter stor pris på samarbeidet med Norsk Romsenter. Det er fantastisk å få tilgang til satellittdata og bistand til utvikling av systemer for å bruke dataene. Vi er et land som ligger langt mot nord og er tynt befolket. Derfor er tilgangen til satellittdata spesielt gunstig for både snøskredvarslingen og isvarslingen i Norge, sier Engeset.
På Varsom.no og appen finner du både kart over steder med snøskredrisiko og varsler for snøskred.(Skjermbilde: varsom.no)
Isvarsel på Iskart.no
En annen populær påskeaktivitet er isfiske og skøyting på innsjøer. Mange krysser innsjøer på ski. Men hvordan kan vi vite om isen der er trygg?
– Nettjenesten Iskart.no gir de ferskeste observasjonene, over både isdekning og istykkelse, for vann over hele landet, sier forsker Kjetil Melvold i NVE.
Han og kollegene hans bruker satellittdata for å se isdekningen på innsjøer og lage varslene på iskart.no.
– Til dette bruker vi optiske bilder fra både Sentinel-2 og Sentinel-3, men også radarbilder fra Sentinel-1. Ved hjelp av disse dataene kan vi se om det er is på vann som vi ikke har observasjoner fra, sier Melvold.
På Iskart.no finner du varsel over isen på vann over hele landet.(Skjermbilde iskart.no)
Bruker også webkameraer
I tillegg bruker forskerne bilder fra rundt 200 webkameraer. De ser ut over ulike elver og innsjøer i Norge og data fra brukere via Varsom-appen.
Annonse
Denne informasjonen kombineres med data over lufttemperatur og nedbør i en matematisk modell. Den beregner isforholdene på til sammen 154 vann av ulike størrelse og i ulike regioner og høyder over hele landet.
– Skal du krysse et vann som er islagt i påsken, anbefaler vi alle å sjekke istykkelsen grundig før du går over. Et par kraftige slag med en turøks vil avsløre om isen bærer eller ikke. Vær varsom langs land og unngå kjente steder med strøm under isen, sier Melvold.
Kunstig intelligens og stordata
Gjennombruddet med å avdekke snøskred fra satellitt kom fra 2015. Da fikk man tilgang til store mengder satellittdata over Norge om vinteren.
– Da ble det mulig å oppdage endringer i snølaget gjennom skyene med radar, daglig i nord og annenhver dag i sør, sier Dag Anders Moldestad. Han er fagsjef innen Copernicus ved Norsk Romsenter.
NORCE startet utviklingen av en operativ tjeneste for snøskreddeteksjon i samarbeid med NVE, støttet av Norsk Romsenter gjennom det nasjonale Copernicus-programmet.
Også Statens vegvesen og Norsk regnesentral hadde viktige bidrag til denne utviklingen gjennom spisskompetanse på henholdsvis snøskred ved vei og bruk av optiske satellittdata til å karakterisere snø.
– Det blir spesielt interessant å se om vi ved bruk av satellittdata fra Copernicus i kombinasjon med stordataanalyse og kunstig intelligens, kan lage bedre lokale snøskredvarsel for fastlands-Norge, Svalbard og Nord-Sverige i fremtiden. Vi ser frem til å fortsette det gode samarbeidet med NVE om utrulling av bruk av Copernicus-data i NVE sine tjenester, sier Moldestad.
Copernicus-programmet
Norge er med i EUs program for overvåking av miljø og klima ved hjelp av satellitter. Dette programmet er kalt Copernicus og har flere operasjonelle satellitter i bane. Den store mengden data fra dem brukes hver dag av norske etater, forskningsinstitusjoner, bedrifter, organisasjoner og andre.
Copernicus sine Sentinel-satellitter er nummerert fra en til seks og holder øye med blant annet:
Sentinel-1 – havis, skipstrafikk og oljesøl
Sentinel-2 – isbreer, vegetasjon, vassdrag og kystlinjer
Sentinel-3 – havfarge, havtemperatur og bølgehøyde
