På samme måte som planeter og dvergplaneter kan asteroider ha himmellegemer som følger dem. Asteroider med slike følgesvenner kalles for binære asteroider eller asteroider med måne.
Nå har den europeiske romorganisasjonen ESAs romteleskop Gaia oppdaget flere slike asteroider med måne. Kanskje så mange som 352.
Det nesten dobler antallet asteroider som tidligere har blitt oppdaget å ha måne.
Astronomenes beregninger viser at cirka en sjettedel av alle asteroider har en følgesvenn. Til nå har mer enn 1 milliard asteroider blitt oppdaget. Bare cirka 500 av disse har måne.
Planet, dvergplanet, asteroide og måne
Planeter er ikke-selvlysende, store, ofte faste himmellegemer som beveger seg i lukkede baner omkring en stjerne.
Dvergplaneter er mindre himmellegemer som går i bane rundt solen, og som ikke oppfyller kriteriene for å bli definert som egentlige planeter. De har ikke «ryddet» sin egen bane rundt solen for andre himmellegemer.
Asteroider er små, faste og irregulært formede himmellegemer av jern og stein som beveger seg i bane rundt solen.
En måne er en satellitt, en mindre klode som kretser om en større planet.
– Månene til asteroider er vanskelige å finne fordi de er både små og langt borte fra oss, sier Luana Liberato ved Observatoire de la Côte d’Azur i Frankrike til ESAs nettsider.
– De nye forskningsresultatene fra Gaia betyr at det er mange flere asteroidemåner der ute som bare venter på å bli oppdaget, sier Liberato.
Grunnen til at astronomene er så interesserte i asteroidene og deres måner, er fordi de ble til på samme tid som da planetene og de andre himmellegemene i solsystemet ble dannet.
Slik oppdaget romteleskopet Gaia de mer enn 350 nye asteroidemånene som går i bane rundt asteroider.(Grafikk: ESA)
Dermed kan asteroidene avsløre mye om hvordan solsystemet først ble til og utviklet seg over tid.
I tillegg kan månene til asteroider vise oss hvordan ulike typer himmellegemer dannes, kolliderer og samspiller med hverandre.
Har undersøkt mer enn 150.000 asteroider
Romteleskopet Gaia ble skutt opp i 2013 for å skanne hele himmelen og kartlegge mer enn 1 milliard himmelobjekter. Det gjør romteleskopet for å undersøke både stjerner og galakser, deres tilblivelse og utvikling.
Dataene fra Gaia brukes også til å se etter såkalte exoplaneter. Det vil si planeter utenfor vårt solsystem, og altså asteroider og deres måner.
I det tredje slippet av data fra Gaia har astronomene funnet den nøyaktige posisjonen og bevegelsen til mer enn 150.000 asteroider.
Målingene av disse var så nøyaktige at astronomene kunne bruke dem til å se etter den ørlille endringen i bane. Det betyr at et annet himmellegeme går nær asteroiden.
I tillegg til å se etter måner rundt asteroidene har Gaia også undersøkt fargen på asteroidene og deres kjemiske sammensetning.
Godt egnet til å forske på asteroider
Astronomene kunne gjøre Gaias data over banen til de mer enn 150.000 asteroidene som romteleskopet har undersøkt cirka 20 ganger mer presise. Disse resultatene ble publisert vitenskapelig i 2023.
Annonse
I 2024 kommer det fjerde slippet av data fra Gaia. Det vil inneholde informasjon over banen og bevegelsene til enda flere asteroider.
Tidligere har teleskopet levert data over mer enn en milliard stjerner og det tydeligste kartet av hele universet.
ESAs romsonde Hera flyr forbi asteroiden Didymos på vei mot dens måne Dimorphos.(Illustrasjon: ESA)
– Gaia har vist seg å være godt egnet til å oppdage og undersøke asteroider. I tillegg har det avslørt flere av hemmelighetene til universet, både i og utenfor solsystemet vårt, sier Timo Prusti. Han er ESAs hovedforsker for Gaia.
– De nye resultatene viser at hvert eneste slipp av data fra Gaia er et stort skritt fremover i datakvalitet. Dette viser den nye forskningen som er mulig med dette romteleskopet, sier Prusti til ESA.
Skal teste forsvar mot nærgående asteroider
En av asteroidene med måne som allerede er godt kjent for astronomene, er Didymos. Denne asteroiden følges av den lille asteroiden Dimorphos.
Den 26. september 2022 krasjet NASAs romsonde Dart inn i Dimorphos. Det var for å undersøke hvordan det påvirket den lille asteroiden og banen dens rundt Didymos.
Senere i 2024 skytes ESAs romsonde Hera opp (romsenter.no). Hera skal dra til Didymos for å undersøke både den og Dimorphos grundig. Den skal se nærmere på hvordan kollisjonen med Dart påvirket begge asteroidene.
Denne romferden gjøres fordi det å dytte en asteroide for å endre banen dens, kan være en måte å forsvare jorda på mot asteroider som er på kollisjonskurs.
