NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA har planene klare for de nye måneferdene og den videre utforskningen og benyttelsen av månen.
Også norsk industri og norske forskningsmiljøer er med på denne utviklingen.
For å kunne trene og forberede astronauter og teknologi som skal til månen, trenger romorganisasjonene spesielle treningssentre. De må ha miljøer og forhold som likner dem på vår naturlige satellitt.
Derfor har ESA bygget et eget månetreningssenter, LUNA. Det ligger ved astronautsenteret EAC i Köln i Tyskland. LUNA er et samarbeid med den tyske romorganisasjonen DLR.
Steiner fra Lofoten
– LUNA er på hele 700 kvadratmeter. Det inneholder blant annet et stort område dekket av kunstig regolitt. Det er et slags steinstøv som etterlikner materialet som finnes på overflaten av månen.
Det sier Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef innen bemannet romfart og utforskning ved Norsk Romsenter.
I tillegg ligger det steiner av ulike størrelser strødd rundt i det kunstige månelandskapet. Det er noen steder dypt nok til å kunne utføre boringer og ta kjerneprøver ned til tre meter under overflaten.
– I den store månesandkassen finner vi blant annet anortositt-steiner fra Lofoten. De minner om bergartene på månen, sier Johannessen.
I LUNA kan astronauter øve seg på å ta prøver av stein og bore i den kunstige måneoverflaten ned til tre meters dyp.(Foto: ESA / DLR)
Derfor er Norge og Lofoten et av de stedene som astronautene fra ESA bruker for felttrening og opplæring i månegeologi.
LUNA har også en spesiell lyssetting. Den etterlikner det ekstremt sterke lyset og de lange skyggene på månen og naturtro, månedslange natt-og-dag-sykluser.
Månebase med drivhus
Romorganisasjonenes planer for månen omfatter blant annet Gateway. Det er en romstasjon i bane ved månen.
På lang sikt er planen også å opprette en permanent tilstedeværelse på overflaten av månen i form av en månebase.
Derfor har også LUNA en etterlikning av en månebase kalt Future Lunar Exploration Habitat (FLEXHab). Her skal astronautene trene på å jobbe og bo under forholdene slik de er på månen.
Månetreningssenteret LUNA ligger ved ESAs astronautsenter i Køln i Tyskland.(Foto: ESA / DLR)
Denne månebasen har også et drivhus. Der skal astronautene dyrke planter for blant annet mat. Det er slikt månefarere vil måtte gjøre i fremtiden. Drivhuset har fått navnet LUNA-EDEN.
Treningssenteret skal også få spesielle løfteinnretninger. De simulerer den lave tyngdekraften på månen, som bare er en sjettedel av det den er på jorda.
Disse løfteanretningene vil være festet i taket og flytte seg med astronautene og utstyret. Slik kan de bevege seg på samme måte som de vil måtte gjøre på månen.
Annonse
Et eget norsk prosjekt undersøker hvordan planter kan dyrkes i jordsmonnet på månen.
Innblikk i å bo og jobbe på månen
LUNA har både et laboratorium for å undersøke gasser og et støvkammer for å forske på hvordan støvet på månen oppfører seg. Disse støvpartiklene er bitte små, sylskarpe og elektrostatiske.
Hvordan kan romdrakter og utstyr beskyttes mot dette ødeleggende og klebrige støvet?
Et eget kontrollrom sørger for kommunikasjon med astronautene på månebasen. Dette kontrollrommet kan kobles opp til andre av ESAs kontrollrom for å utføre simuleringer av ulike typer romferder i sanntid sammen med dem.
Treningssenteret skal brukes av ESA og de andre store romorganisasjonene sammen med forskere, romindustri og innovatører.
Dermed vil det nye senteret kunne gi et spennende innblikk i hvordan det vil være å bo og jobbe på månen i en ikke så altfor fjern fremtid.
Norsk teknologi kan bli testet i LUNA
– LUNA er et veldig spennende laboratorium for en rekke anvendelser, sier Arvid Bertheau Johannessen.
Flere norske aktører er involvert i relevante prosjekter (romsenter.no) om månens geologi, biologi og livsstøttesystemer, samt teknologier for utforskning.
– Jeg har stor tro på at LUNA på sikt kan benyttes som en fasilitet også for videre utvikling og demonstrasjon relatert til disse aktivitetene, sier Johannessen.
