Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - les mer.
Her er det lilla båndet midt på himmelen tvillingen til himmelfenomenet Steve. Det grønne båndet er vanlig nordlys.(Foto: Nozawa/Kawabata/Nagoya universitetet)
Lilla lysfenomen er sett over Norge
Himmelfenomenet Steve ble først beskrevet av nordlysentusiaster i 2017. Nå har tvillingen til Steve blitt oppdaget med god hjelp av en norsk fotograf.
Steve, eller «Strong Thermal Emission Velocity Enhancement», er en strøm av ekstremt varme ioner som oppstår høyt i atmosfæren. Denne lysende strømmen er som oftest lilla og varer bare en kort stund.
Steve ble først beskrevet av en gruppe nordlysentusiaster og fotografer i Canada. Siden de ikke visste hva det lysende fenomenet var for noe, kalte de det bare for Steve.
Etter hvert ble det både sett og undersøkt av forskere. De brukte blant annet satellittene Swarm. De forsker på jordas magnetfelt og indre.
Swarm er en av den europeiske romorganisasjonen ESAs forskningssatellitter i serien Earth Explorers.
Har Steve en tvilling?
Steve var først antatt å være et nordlysfenomen. Men siden nordlyset som regel er grønt, rødt eller blått, og kan vare i timevis, ble det klart at Steve ikke var nordlys.
Steve ses som oftest på himmelen etter solnedgang, men før midnatt. Da beveger denne strømmen av ekstremt varm gass seg vestover.
Men kan Steve også bevege seg østover etter midnatt og før soloppgang? Har Steve en tvilling på den andre siden av midnatt?
Forskning tyder nå på det. Forskerne er fra Universitetet for elektrokommunikasjon i Japan, Det svenske instituttet for romfysikk og UiT Norges arktiske universitetet. I tillegg har den norske fotografen Gabriel Arne Hofstra i Tromsø deltatt.
Satellittene Swarm forsker på jordas magnetfelt, nordlys, romværet og jordas indre.(Illustrasjon: ESA / Aoes medialab)
Fra forskningsstasjon utenfor Tromsø
Forskningsgruppen laget en telefonapplikasjon. Den samlet bilder av nordlyset tatt av et digitalt kamera som ser hele nattehimmelen ved Ramfjordmoen forskningsstasjon utenfor Tromsø.
Da fotograf Hofstra gikk gjennom arkivene med bildedata fra dette kameraet, så han noe som liknet på Steve på et bilde fra den 28. desember 2021.
Swarm løser mysteriet
Men fenomenet som Hofstra så på bildet, var litt forskjellig fra Steve. Den rundt 1.000 kilometer lange buen av lys dukket opp etter midnatt. Den var dessuten nærmere nordpolen enn det grønne nordlyset som også kunne ses på bildet fra 2021.
Forskerne undersøkte derfor målinger gjort av Swarm i det samme området rundt 28. desember 2021.
Ingen av de tre satellittene i Swarm fløy direkte gjennom området som Hofstra så på bildet. To av dem hadde likevel målt den elektriske strømmen i regionen både før, under og etter hendelsen.
Disse dataene viste av det var en strøm av ioner som beveget seg østover der himmelfenomenet på bildet lyste lilla. Det var Steves tvilling.
Swarm målte strømmen av elektrisk ladde partikler over Norge under himmelfenomenet Steve i 2021.(Grafikk: ESA)
– Det har vært fantastisk å ha bidratt til ny forskning og hjelpe forskere med å løse dette himmelmysteriet. Det viser at entusiaster og publikum kan hjelpe forskerne med å bedre forstå verdenen som vi lever i, sier Hofstra i ESA.
Annonse
Folkeforskning
– Å samarbeide med en fotograf for å avdekke dette nye fenomenet vært en fantastisk opplevelse, sier Sota Nanjo. Han er forsker ved Universitet for elektrokommunikasjon i Japan.
Han forteller videre at dette funnet åpner ikke bare for nye oppdagelser innen nordlysfysikk. Det understreker også betydningen av kontinuerlig samarbeid mellom forskere og fotografer på dette feltet.
– Slikt samarbeid vil bli spesielt viktig i de neste årene når solaktiviteten når nytt maksimum og vi kan få se mye mer nordlys, sier Nanjo.
Norske Anja Strømme er såkalt Mission Manager for Swarm i ESA. Hun sier det er fantastisk å se enda et eksempel på vellykket folkeforskning. Folkeforskning er å engasjere og involvere folk som ikke har bakgrunn som forskere i forskning eller i samarbeid med forskere eller forskningsinstitusjoner.
– De millionene av bilder som folk tar av nordlyset og andre himmelfenomener, kan sammen med data fra satellitter som Swarm gi oss en bedre forståelse av hvordan romværet påvirker jordas atmosfære, sier hun.
