European Geostationary Navigation Overlay Service (EGNOS) er et system av satellitter og bakkestasjoner. Det forbedrer nøyaktigheten og påliteligheten til satellittnavigasjonssystemet GPS.
I fremtiden vil EGNOS også gjøre det samme for det europeiske systemet for satellittnavigasjon, Galileo.
I dag brukes EGNOS først og fremst til å gi fly bedre sikkerhetsmarginer. Slik kan de lande i dårligere vær. Derfor bruker flere flyplasser i Norge EGNOS og har innflygingsprosedyrer for dette systemet.
Nå har EUs romprogram EUSPA lansert en maritim tjeneste for EGNOS. Den vil bli viktig også for norske maritime brukere.
Vil kunne varsle om ytelse
EGNOS sender korreksjonssignaler for GPS fra satellitter i geostasjonær bane rundt jorda.
– For maritime brukere vil dette signalet være det samme som benyttes innen luftfart i dag, sier Øystein Glomsvoll. Han er seniorrådgiver innen satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.
Systemet vil kunne gi både mer nøyaktig posisjon ved bruk av GPS, men også såkalte integritetsvarsler for signaler fra GPS. Dette er et varsel om at nødvendig korreksjon er så stor at signalet fra satellitten må ses på som upålitelig og ikke bør brukes.
– Målinger utført ombord på Hurtigruten på seilas langs norskekysten har vist at EGNOS forbedrer nøyaktigheten for GPS-posisjonen fra cirka 3 meter til cirka 1 meter. Integritetsvarsel er viktig for at navigatøren skal bli oppmerksom på at nøyaktigheten i posisjon fra systemet ikke lenger er like god som en skulle forvente, sier Glomsvoll.
Nye GPS-mottakere for maritim bruk
For å kunne bruke ytelsesvarslingen fra EGNOS trengs en ny type maritim mottaker standardisert for nettopp dette systemet.
– Det vil ta tid før disse typegodkjente GPS-mottakerne kommer på markedet, men både de og den nye maritime EGNOS-tjenesten er en god investering for fremtiden, sier Glomsvoll.
Ikke minst fordi Kystverkets differensielle GPS-tjeneste mest sannsynligvis kommer til å bli lagt ned. Det er den som er aktiv i dag. Differensiell satellittnavigasjon er en metode for å øke nøyaktigheten og påliteligheten ved satellittnavigasjon.
– Kystverket har tolv bakkebaserte stasjoner langs kysten av Norge. De sender korreksjonssignaler for GPS. Dette systemet har omtrent samme funksjon som det nye maritime EGNOS-systemet, sier Glomsvoll.
Kystverket har nettopp hatt ute på høring et forslag om å avvikle denne tjenesten, som mange skip langs kysten bruker.
– Det vil gjøre det nye maritime systemet for EGNOS enda mer viktig, sier Glomsvoll.
Vært testet i Norge siden 2018
EGNOS har vært under testing langs norskekysten siden 2018.
Annonse
– Ytelsen og tilgjengeligheten til signalene har blant annet blitt testet på et av Hurtigrutens skip under seilas langs kysten av Norge. Dermed er EGNOS godt forberedt for bruk hos oss, sier Glomsvoll.
Systemet er også spesielt viktig for innflyging på kortbaneflyplasser. Det er noe som Norge har mange av.
Det samme gjelder for fly og helikopter. De har behov ved blant annet pasienttransport til norske sykehus og andre bruksområder.
Norges deltakelse sikrer dekning i nord
Norge har vært med på utviklingen av systemet siden det startet opp som et prosjekt hos den europeiske romorganisasjonen ESA på slutten av 1990-tallet.
– Den norske deltakelsen i EUs romprogrammer, som EGNOS, sikrer både påvirkningsevne og muligheter for å kunne konkurrere om viktige industrikontrakter for disse programmene, sier Glomsvoll.
I mars 2019 ble tjenesteområdet til EGNOS utvidet opp til 72 grader nord. Hele fastlands-Norge er dermed nå dekket.
– Denne utvidelsen ville ikke vært mulig uten norsk deltakelse i EGNOS-programmet, sier Glomsvoll.
Gjennom Norges deltakelse og tette involvering i EUs romprogrammer kjenner ansatte ved Norsk Romsenter disse systemene svært godt. De kan dermed være med å gi råd til norske brukere.