Hvorfor eksisterer musikk? Noen forskere tror at musikk har fått en viktig plass i menneskers kulturer fordi den fører oss sammen.
Teorien er at musiske grupper opp igjennom historien har samarbeidet bedre og at de slik har hatt en fordel i evolusjonen.
Denne teorien støttes av forskning som tyder på at når folk beveger seg samtidig, liker de hverandre bedre, stoler mer på hverandre og samarbeider bedre.
Forsker Dana Swarbrick ønsket å undersøke temaet nærmere. I flere studier har hun sett på publikums atferd på konserter og erfaringene deres. Nylig fullførte hun en doktoravhandling ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse, Universitetet i Oslo.
Dana Swarbrick forsvarer avhandlingen sin 1. desember. Finn mer informasjon og lenke til livestrømmen her.(Foto: Annica Thomsson / UiO)
– Forskningen min tyder på at livekonserter faktisk er arenaer for sosial bonding, sier hun.
Noen satt hjemme, andre satt i salen
I en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Music & Science så hun og en kollega på hvordan publikum opplevde en konsert med gruppen The Danish String Quartet. 91 av studiedeltakerne satt i salen, 32 av dem fulgte konserten mens den ble strømmet live.
Etter hvert musikkstykke ble publikums opplevelser målt med korte spørreundersøkelser. De ble spurt i hvilken grad de ble rørt eller opplevde fascinasjon og forundring, og også hvilken tilknytning de kjente til musikerne og publikum.
I tillegg hadde de mobiltelefonene sine hengende på brystet. Telefonene registrerte bevegelsene deres underveis.
Bevegelse ga opplevelse av samhørighet
Hvorvidt studiedeltakerne ble rørt eller opplevde fascinasjon eller forundring når de hørte musikken, handlet utelukkende om musikkstykket som ble spilt, ikke om hva folk rundt dem gjorde eller om de satt i salen eller så konserten strømmet.
Når det kom til opplevelsen av samhørighet, var imidlertid lyttekonteksten og atferden til folk rundt dem viktig:
– Vi så at publikum i salen følte seg mer tilknyttet de andre i publikum enn de som fulgte konserten digitalt. Men begge gruppene opplevde, i like stor grad, en tilknytning til musikerne som holdt konserten, sier Swarbrick.
Forskerne så også at de som satt i salen, uttrykte en sterkere opplevelse av samhørighet med andre publikummere under musikkstykkene der de alle bevegde seg til musikken på en forventet måte.
Dette gjaldt uansett om de bevegde seg mye, som da det ble spilt folkemusikk, eller om de satt veldig stille, som da det ble spilt musikkstykker av Beethoven og Schnittke.
Å sitte stille er også en respons
– Målingene vi gjorde, tyder på at også det klassiske konsertpublikummet tilpasser seg musikken og miljøet rundt seg. Det å sitte stille er faktisk måten de viser engasjement på. Dette skaper like mye samhørighet som når du er del av en gruppe som beveger seg mye, sier Swarbrick.
Jo mer stille publikum satt som respons på det som hendte i det klassiske musikkstykket, jo sterkere tilknytning opplevde publikummerne til hverandre.
Annonse
– Funnene tyder på at det er nettopp det å bevege seg slik musikken legger opp til, altså å tilpasse seg sjangeren, som gir en opplevelse av samhørighet.
Også digitale konserter kan gi opplevelse av samhørighet
Swarbrick startet arbeidet med doktorgraden sin da covid-19 inntraff i 2020. Dermed ble det til at hun også studerte konserter som ble strømmet live på Youtube og Zoom, i tillegg til konserter der publikum deltok i Virtual Reality (VR).
Hun fant hun blant annet forskjeller mellom livestrømmede konserter og konserter som ble innspilt på forhånd og vist i opptak. Mens livestrømmede konserter ga en sterkere opplevelse av samhørighet med omverdenen enn opptakskonsertene, var det ikke noen forskjell i hvor beveget deltakerne ble av musikken.
I en annen studie fant Swarbrick og kollegene at deltakere som hadde på seg VR-headset, rapporterte en sterkere opplevelse av å være fysisk til stede, og også mer samhørighet med artisten, enn de som fulgte konserten gjennom en vanlig live-strømming på You Tube.
Men jevnt over kunne artister oppnå en god tilknytning til publikum både når publikum satt i salen og når de så konserter digitalt.
Fysisk tilstedeværelse gir den beste musikkopplevelsen
– Selv om vi i dag kan delta fysisk på konserter igjen, finnes det fortsatt strømmede konserter. Mens konserter der du sitter i salen i større grad gir en opplevelse av samhørighet publikum imellom, ser det ut til at artister fortsatt kan bruke digitale konserter til å oppnå kontakt med publikum over hele verden, sier Swarbrick.
Likevel: En konsertopplevelse der du er fysisk til stede, er i en klasse for seg, påpeker hun.
– Det er disse konsertene som ser ut til å skape de sterkeste båndene mellom mennesker. Studiene våre tyder også på at det er under de fysiske konsertopplevelsene vi blir mest oppslukt av musikken og får den aller beste musikkopplevelsen.
Ifølge Dana Swarbrick er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål på dette feltet.
– Er det for eksempel slik at konserter kan skape en opplevelse av samhørighet også blant mennesker som har helt ulike bakgrunner og livserfaringer? Det er noe jeg håper å kunne utforske videre.
Patrick E. Savage mfl.: Music as a coevolved system for social bonding. Behavioral and Brain Sciences, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1017/S0140525X20000333
