Forsker Julie Frigaard ved det odontologiske fakultetet på Universitetet i Oslo (UiO) har sammen med professor Marianne Hiorth på Farmasøytisk institutt utviklet munnsprayen Liposal. Den inneholder såkalte polymerdekkede liposomer. Det vil si at lange molekyler kalt polymerer dekker liposomenes overflate.

Liposomer er bitte små sfæriske partikler. 

– I laben har vi prøvd ut forskjellige ingredienser og konsentrasjoner i munnsprayen. Vi har sett på hva som holder seg stabilt. Produktet må ha en viss holdbarhet, sier Frigaard.

Dessuten må det ikke være giftig. 

Hun forteller at det har vært en viktig oppgave for dem å teste ingrediensene på levende celler for å se om det er noe som er farlig eller skadelig for dem. 

Liposal eller placebo?

Nå prøver de ut Liposal på mennesker.

– Det er en milepæl at vi har kommet så langt. Det er en pilotundersøkelse, og produktet blir nå for første gang brukt av mennesker, sier professor Janicke Liaaen Jensen. Hun har vært Julie Frigaards hovedveileder på doktorgradsprosjektet.

Liposal er et spesialprodukt som i teorien skal feste seg til munnslimhinnen hos munntørre pasienter og sakte lekke ut væske. Slik skal det forhåpentligvis ha en mer langvarig effekt enn de andre produktene på markedet.

Liposal er produsert i Marianne Hiorths lab på Farmasøytisk institutt. Forskerne der har hatt en stor jobb med å produsere det og få det klargjort og godkjent før utprøvingen. 

Der har de også laget kontrollproduktet. Det inneholder det samme som Liposal bortsett fra de polymerdekkede liposomene. 

Deretter har de fylt to flasker til hver pasient, en med Liposal og en med placebo. Bare de vet hva som er på flaskene, mens Frigaard, Liaaen Jensen, forskningssykepleieren og pasientene er uvitende om dette.

– Kan dere ta patent på produktet og sette det i produksjon?

– Nei, dessverre det kan vi ikke, sier Liaaen Jensen.

Flere studier med polymerdekkede liposomer har allerede blitt publisert av Marianne Hiorth. Derfor blir oppskriften basert på hemmelighold. Av den grunn kan de ikke si hva produktet inneholder.

Liaaen Jensen forklarer at det ikke går an å ta patent på noe som er publisert tidligere. Derfor er hemmelighold den eneste måten å hindre at andre lager et likedan produkt.

Ressurskrevende produkttest

Forskningssykepleier Carina Athelie Skredlund er ansatt hos Smerud Medical Research. Smeruds oppgave i prosjektet er å sjekke at alt blir gjort riktig, som pasientsikkerhet og søknader til myndigheter.

Smerud er et firma som støtter forskere i prosjekter som utvikler legemidler eller medisinske hjelpemidler.

– Og så passer vi på at protokollen blir fulgt. Det er det viktigste vi gjør, forteller Skredlund. 

En protokoll i denne sammenhengen er en slags kokebok som nøyaktig beskriver alt som skal gjøres. Alt må gjøres nøyaktig slik det står der.

Omfattende dokumentasjon

I undersøkelsen skal forskerne ha med 20 personer. De skal møte på Forskningsklinikken tre ganger hver. 

– Det har vært litt utfordringer med å inkludere pasienter i studien i vintervær og glatt føre kombinert med influensa, covid og RS-virus, sier Liaaen Jensen.

Hun forteller videre at de forsikrer seg om at pasientene som skal delta, oppfyller kriteriene for å delta i studien. De må blant annet være tilstrekkelig munntørre og har såkalt lav spyttsekresjon. Det er hvor mye spytt som dannes per tidsenhet.

– Det er svært mye papirarbeid. Vi skal notere alle sykdommer til pasientene og når de startet. Videre skal vi notere alle medisinene de bruker og når de begynte med dem. Vi må vite dose og styrke på alle medisinene og hvorfor de bruker dem. Så det er en omfattende kartlegging og dokumentasjon av pasientene som deltar i studien, forteller Liaaen Jensen.

Når de har klarert pasienten, overtar forskningssykepleier Skredlund. Hun går gjennom hvordan sprayen skal brukes og hvordan dagboken skal fylles ut sammen med pasienten. 

Dagboken inneholder en rekke spørsmål om bruk og effekt av produktet gjennom dag og natt. Den skal fylles ut gjennom en hel uke. 

Først prøves sprayen ut i inntil to timer ved Forskningsklinikken.

Spente på resultatene

Pasienten må spraye innholdet i flasken tre ganger inn i munnen. Deretter skal de fylle ut hvordan sprayen oppleves der og da og hvert 15. minutt til sprayen ikke har noen effekt lenger.

– Noen har gått etter 15 minutter og noen har sittet i to timer. Så da håper vi at de som har sittet her i to timer, har fått Liposal, sier Liaaen Jensen.

Deretter får deltakerne produktet med seg hjem i en uke og må skrive dagbok hver morgen og kveld. Og det er mange spørsmål de må svare på – om hvordan det har virket. 

Så lar de være å bruke produktet i en uke og kommer tilbake for å prøve det neste produktet, Liposal eller placebo, på samme måte som første gang. De skal føre dagbok for to produkter.

– Til slutt skal de sammenligne produktene og si hvilket produkt de foretrakk. Det er det mest spennende svaret for oss – hvordan føler pasientene at dette fungerer når de prøver ut produktet, sier Liaaen Jensen.

Når alle data er samlet inn, tar Smeruds statistiker over og gjør oppsummeringen og skriver rapport. 

– Da får vi vite om effekten på produktet er tilstrekkelig til å kunne gå videre med en større studie. I den kan vi se på langtidseffekter, bivirkninger og inkludere flere pasientgrupper. Er det hipp som happ hva pasientene foretrekker, går vi ikke videre med produktet i denne form. Da må vi skrinlegge det hele eller tilpasse produktet ytterligere. Så derfor venter vi på svaret i stor spenning.

Homogen pasientgruppe

Forskerne kjenner fra før godt til pasientgruppen som nå prøver ut Liposal. Det er Sjøgren-pasienter og pasienter som har vært utredet for Sjøgren tidligere. 

Sjøgren er en revmatisk sykdom med kronisk betennelse i blant annet spyttkjertler og tårekjertler. Det gjør at slimhinnene i munn og øyne blir tørre.

– Veldig mange av pasientene vi har spurt, har sagt ja til å være med. De vil gjerne bidra i utprøvingen, tilføyer Skredlund. 

– Vi har valgt disse pasientgruppene for å ha en ganske ensartet gruppe. Vi kunne også hatt med pasienter som har gjennomgått bestråling i forbindelse med behandling av hode-hals-kreft eller som er munntørre på grunn av medikamenter, sier Liaaen Jensen.

Disse pasientene vil forskerne inkludere i en større studie dersom det viser seg at dette produktet er så bra som de håper. 

– Vi må ha dokumentasjon på at det virker på flere pasientgrupper for at det skal være interessant å utvikle det videre, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  «Hans» var dyrare enn noko ekstremvêr før. Framtidige katastrofar kan bli meir forutseielege

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER