– De unge i vår undersøkelse har jevnt over middels kompetanse om mat og ernæring. Det sier Synne Groufh-Jacobsen, stipendiat ved Universitetet i Agder (UiA). Resultatet er at de har middels kvalitet på kosten, også.

Groufh-Jacobsen har undersøkt hva unge med et plantebasert kosthold kan om mat – og hva de faktisk spiser.

Hun har sammenlignet de som spiser plantebasert mat, med en kontrollgruppe av unge som spiser alle typer mat, også kjøtt.

Kjøttspisere vet minst

165 unge fra Agder i alderen 16 til 24 år deltok i undersøkelsen. De var fordelt på disse fem typene kosthold:

• Veganere – spiser bare mat fra planteriket.
• Lakto-ovo-vegetarianere – spiser først og fremst mat fra planteriket, men også meieriprodukter og egg i varierende grad, men ikke kjøtt eller fisk.
• Pesketarianere – spiser først og fremst mat fra planteriket, men også meieriprodukter, egg og sjømat i varierende grad, men ikke kjøtt.
• Fleksitarianere – spiser først og fremst mat fra planteriket, men også all mat fra dyreriket i mindre mengder (kjøtt eller kjøttprodukter mindre enn to ganger i uken).
• Altetende (kontrollgruppe) – spiser all mat og har ingen restriksjoner på kostholdet.

Undersøkelsen viste at veganerne og fleksitarianerne var flinkest til å følge opp de nasjonale rådene om kosthold.

De altetende (kontrollgruppen) hadde lavest kvalitet på kostholdet. De visste også minst om mat.

Kunnskapshull blant de unge

Studien baserer seg på informasjon om maten deltakerne hadde spist de siste seks månedene før undersøkelsen.

For å vurdere om kostholdet var bra eller dårlig, ble matvarene gjort om til en skår basert på råd om kosthold fra helsemyndighetene.

Myndighetene anbefaler et variert kosthold. Du bør spise mye frukt, grønnsaker, bær, grovt korn og fisk. Det anbefales moderate mengder kjøtt og begrensede mengder salt og tilsatt sukker.

– Mange av deltakerne kjente ikke til hvilke matvarer som var best for helsen. Flere var også usikre på hvordan de skulle lese informasjonen på matpakningene. De forsto ikke hvilken næring det var i maten, sier Groufh-Jacobsen.

Mange av dem kunne heller ikke se forskjellen mellom to produkter. De så for eksempel ikke hvilken mat som inneholdt mest energi.

– De klarte ikke å se hva som var kilder til sukker i produktet. Flere forstod heller ikke merkingen av maten, som for eksempel merkingen av ulike typer grovt og fint brød, sier forskeren.

Veganere og fleksitarianere skåret høyest

Veganerne i studien utpekte seg i forhold til de unge altetende.

Veganernes kosthold var mer i tråd med det helsemyndighetene anbefaler. Særlig spiser de mye grønnsaker og usaltede nøtter og frø, bønner og belgvekster.

Veganerne rapporterte også at de drikker mindre sukkerrik drikke enn de altetende.

Fleksitarianerne utpekte seg også. De spiser plantebasert, men også begrensede mengder kjøtt. Og de hadde den høyeste kunnskapen om mat. De hadde også nest best kvalitet på kostholdet, bare slått av veganerne.

Oppfordrer til å lære

Studien er en av de første her i landet som undersøker kunnskap og ferdigheter om mat og ernæring blant unge som spiser plantebasert.

En hovedmålsetning har vært å finne ut om de kan sette sammen et sunt kosthold.

– Det dreier seg om å ha nok kunnskap om mat og ernæring til å navigere i dagens matlandskap. Men også om å ha tilstrekkelig med ferdigheter til å planlegge måltidene. Det handler om å velge, lage og spise mat som dekker kroppens behov for næring, sier Groufh-Jacobsen.

Hun oppfordrer unge til å skaffe seg mer kunnskap om mat og ernæring. Særlig oppfordrer hun unge som utelater enkelte matvarer i kostholdet, til å lære mer om mat.

 – Dersom du utelater flere typer matvarer fra kosten, er det spesielt viktig å vite nok om hvordan du kan erstatte dem med mat som har tilsvarende næring, sier hun.

Er i gang med flere studier

Studien om matvanene til de unge i Agder er en del av Groufh-Jacobsens doktorgradsarbeid.

I pågående studier skal hun se nærmere på hva de unge kan om mat. Hun skal undersøke hva de faktisk spiser og får i seg av ulike næringsstoffer.

– Vi har så vidt begynt å dykke ned i alle dataene vi har samlet inn, sier Groufh-Jacobsen. Hun er forsker ved UiAs toppforskningssenter Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv (Centre for Lifecourse Nutrition).

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER