Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Gjennom InnovAfrica-prosjektet får kenyanske kvinner og unge småbrukere opplæring i hvordan dyrke grassorten brachiaria på en bærekraftig måte. Her ser vi en småbruker i brachiaria-åkeren sin. (Foto: Marte Lund Pedersen).
Gjennom InnovAfrica-prosjektet får kenyanske kvinner og unge småbrukere opplæring i hvordan dyrke grassorten brachiaria på en bærekraftig måte. Her ser vi en småbruker i brachiaria-åkeren sin. (Foto: Marte Lund Pedersen).

Nyetablerte sentre skal bedre matsikkerheten i Kenya og Tanzania

Med smarttelefoner og sosiale medier får bøndene råd for å tilpasse seg et klima i endring.

Publisert

Litt øst for Nairobi i Kenya ligger Kangundo. Her bor det i overkant av 200 000 mennesker. Området har et uforutsigbart klima med mye tørke som gjør det krevende å drive småbruk. Likevel er det nettopp jordbruk og husdyrhold de fleste som bor her lever av.

Nå har et norsk-koordinert forskningsprosjekt opprettet det de kaller Village Knowledge Centres både her og i en landsby i Tanzania. Kunnskapssentrene er de første i sitt slag på det afrikanske kontinentet og sørger for at bønder får informasjon som gjør det lettere å drive småbruk under vanskelige forhold.

Hit kan bønder komme for å få råd, og sentrene sender dessuten ut informasjonen digitalt, blant annet som SMS og på sosiale medier.

– Slik oppnår vi at rettidig og nødvendig kunnskap om bærekraftig og klimasmart drift faktisk når ut til dem som trenger det, også over store avstander, sier NIBIO-forsker Udaya Sekhar Nagothu.

Han er leder for prosjektet som kalles InnovAfrica, og flere tilsvarende prosjekter i India.

Gode tilbakemeldinger

Kunnskapssentrene som Nagothu og hans kolleger har etablert i India, forsyner i dag 25 000 småbrukere med viktig informasjon og lærer dem om klimatilpasset drift.

Ytterligere 75 000 småbrukere får utbytte av informasjonen via de digitale løsningene, og ved at småbrukere deler erfaringer seg imellom.

Kunnskapssentrene i Kenya og Tanzania er relativt nyetablerte, men tilbakemeldingene fra ansatte, bønder og myndighetene har hittil vært positive.

– De neste årene planlegger vi derfor å etablere tilsvarende sentre i andre afrikanske land og flere i India, forteller Nagothu.

– Målet med disse sentrene er å revolusjonere måten kunnskap utveksles på mellom småbrukere og forskere i land som er særlig utsatt for klimarelaterte utfordringer. Dette vil gjøre dem mye bedre rustet til å tilpasse måten de jobber på, slik at de kan fortsette å produsere mat til tross for klimaendringer.

Village Knowledge Centres i Kenya og Tanzania sørger for at småbrukere får informasjonen de trenger for å kunne drive gårdene sine på en best mulig måte. Her ser vi en småbruker avbildet ved skiltet til kunnskapssenteret i landsbyen Kangundo i Kenya. (Foto: Donald Njarui).
Village Knowledge Centres i Kenya og Tanzania sørger for at småbrukere får informasjonen de trenger for å kunne drive gårdene sine på en best mulig måte. Her ser vi en småbruker avbildet ved skiltet til kunnskapssenteret i landsbyen Kangundo i Kenya. (Foto: Donald Njarui).

Informasjon også til de som ikke kan lese

Ideen til Village Knowledge Centres oppstod i India tidlig på 1990-tallet. Siden da har mange sentre blitt opprettet på den indiske landsbygda for å bistå lokale småbruk.

I prosjektene sine legger NIBIO vekt på at informasjon faktisk kommer småbrukerne til gode – og det over store avstander.

– Ikke alle kan lese og skrive. Derfor er det viktig at kommunikasjonen tilpasses mottakerne, sier Nagothu.

I tillegg til tekstmeldinger, formidler de ansatte på kunnskapssentrene informasjon som lyd og bilder. Småbrukerne kan også ringe inn og få hjelp på den måten. Video-demonstrasjoner av ny teknologi eller klimasmarte dyrkingsmetoder sendes ut via sosiale medier. Apper brukes også. Disse inneholder for eksempel informasjon om klima- og værforhold, eller de kan varsle om angrep av insekter eller plantesykdommer.

– Vi ser at kunnskapssentrene er naturlige samlingspunkt for småbrukere i nærområdet. Flere av sentrene arrangerer for eksempel planteklinikk-dager der bønder som er bekymret for avlingene sine, kan komme og få eksperthjelp fra rådgivere, sier Nagothu.

Binder forskere og småbrukere sammen

Kunnskapssentrene fungerer som et bindeledd mellom forskningsinstitutter, rådgivningstjenester, myndigheter og småbrukere.

– Si at det plutselig oppstår en krisesituasjon – for eksempel en heftig flomepisode. I slike tilfeller kan kunnskapssentrene umiddelbart sende ut råd og tips, for eksempel gjennom en lydbasert SMS til alle småbrukerne som er tilknyttet dem, forklarer Nagothu.

– Det er kjempeviktig fordi småbrukerne er avhengig av det de produserer for å i det hele tatt overleve, legger han til.

Her er Vellingiri Geethalakshmi fra Tamil Nadu Agricultural University og prosjektkoordinator Udaya Sekhar Nagothu fra NIBIO i samtale med en småbruker i Tamil Nadu, en delstat i India. Foto: Ragnar Våga Pedersen.
Her er Vellingiri Geethalakshmi fra Tamil Nadu Agricultural University og prosjektkoordinator Udaya Sekhar Nagothu fra NIBIO i samtale med en småbruker i Tamil Nadu, en delstat i India. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Kvinner avgjør matsikkerheten i framtiden

Både i Afrika og i India er det et poeng at landsbyene og bøndene selv overtar den daglige driften av kunnskapssentrene etter at de er etablert. Dette gjøres ved å ansette fra lokalbefolkningen. På de indiske sentrene, er det særlig kvinner som ansettes.

– Kvinner spiller en viktig rolle i utviklingen av Indias landbruk, men de blir tradisjonelt oversett når viktige avgjørelser skal tas. Ved å ansette kvinner som kunnskapsarbeidere på sentrene, sørger vi for at de blir sett og hørt. Å styrke kvinners posisjon i landbruket er helt avgjørende for å øke bøndenes evne til klimatilpasning og sikre fremtidig matsikkerhet, sier Nagothu.

I Kagundo i Kenya er dyrking av grastypen brachiaria og melkeproduksjon mest vanlig. Senteret gir opplæring og oppfølging i hvordan drive bærekraftig grasproduksjon. Det er særlig kvinner og yngre småbrukere som utgjør hovedmålgruppen.

– Det er stor etterspørsel etter brachiaria i landsbyen, ettersom graset brukes som fôr til husdyrene gjennom hele sesongen. Ved å lære opp kvinner og ungdom i hvordan de kan drive bærekraftig grasproduksjon, får disse et levebrød og matsikkerheten i hele området blir styrket, forteller Nagothu.

– At disse gruppene oppmuntres til å ta en slik aktiv rolle i landbruket, kan også ha positive ringvirkninger ved at ungdom holder seg unna narkotika og øvrig kriminalitet, legger han til.

Flere kunnskapssentre i anmarsj

InnovAfrica-prosjektet skal etablere flere sentre i totalt seks afrikanske land. Disse skal bemannes med kunnskapsarbeidere hentet fra lokalmiljøet. På denne måten kan virksomheten fortsette også etter at prosjektet avsluttes i 2021.

– Vi jobber aktivt overfor privat sektor og myndighetene i disse landene. Målet er å få dem til å oppskalere Village Knowledge Centre-modellen vår slik at enda større områder kan dra nytte av tjenestene sentrene tilbyr, forteller Nagothu.

I India har dette fungert godt og myndighetene i flere av delstatene har engasjert seg i arbeidet som gjøres. Både offentlig og privat sektor bidrar med teknologi for informasjonsarbeidet.

– At det er såpass stor interesse for og engasjement rundt sentrene i India er veldig positivt med tanke på matsikkerheten i et land der rundt 80 prosent av maten produseres av småbrukere. Nå håper vi å oppnå noe tilsvarende på det afrikanske kontinentet, der småbrukerne i mange av landene står overfor like store klimautfordringer, avslutter NIBIO-forsker Udaya Sekhar Nagothu.

Dette er prosjektene:

InnovAfrica – Food security through smallholder adaptability

· 16 partnere fra Afrika og Europa

· Prosjektkoordinator er NIBIO ved Udaya Sekhar Nagothu

· Deltakerland er Etiopia, Kenya, Malawi, Rwanda, Tanzania og Sør-Afrika

· Prosjektperiode 2017-2021

· Finansiert av EU Horizon2020

www.innovafrica.eu

RESILIENCE - Building Climate Resilience of Indian Smallholders through Sustainable Intensification and Agroecological Farming Systems to Strengthen Food and Nutrition Security med seks partnere fra India,og Norge, i tillegg til et CGIAR centre (IWMI).

· Prosjektkoordinator er NIBIO ved Udaya Sekhar Nagothu

· Prosjektperiode 2018-2022

· Finansiert av Utenriksdepartementet gjennom Den norske ambassade i New Delhi, India

www.resilienceindia.org