Hestens naturlige hovedaktivitet i løpet av en dag er å spise. Tilgangen på fôr påvirker hvordan hesten opplever temperatur og evnen til å holde på varmen i ulike værforhold. (Foto: Liv Jorunn Hind)
Hestens naturlige hovedaktivitet i løpet av en dag er å spise. Tilgangen på fôr påvirker hvordan hesten opplever temperatur og evnen til å holde på varmen i ulike værforhold. (Foto: Liv Jorunn Hind)

Hester trenger ikke påkledning i vårsola

Det er helt vanlig å kle på hestene i Norge, som i resten av Nord-Europa. Nå har forskerne trent opp hestene til å svare for seg, og de er tydelige på hva de foretrekker.

Published

Beslutningen om å kle på hesten eller ikke, kan være vanskelig.

Alle skjønner at når det er sol og 20 grader, trenger den ikke mer påkledning.

Men hva med når det regner? Hva når kvikksølvet kryper nedover gradestokken? Hva når vi synes det er kaldt selv?

Dekken stenger varmen inne

For mange tas beslutningen om et såkalt dekken utfra en magefølelse og egen opplevelse av værforhold. Dette er en kappe som legges over kroppen på hesten.

Dekkenet legges på når man synes det er surt, i god tro, så hesten skal slippe å bli kald utover dagen.

Men allerede her er vurderingene basert på helt feil premisser. For i motsetning til de fleste av oss mennesker, har hester pels. Pelsen består blant annet av underhår som blåser seg opp ved lave temperaturer, nesten som en dunjakke, og gjør hestene svært tilpasningsdyktige overfor kulde.

– Når vi kler dekken på hestene, klarer ikke hesten å kvitte seg med varmen. Det er en fordel ved lave temperaturer, men en ulempe når temperaturen stiger, forteller forsker Grete Jørgensen ved NIBIO.

Sammen med andre forskere fra NMBU og Veterinærinstituttet, har hun nå publisert en vitenskapelig artikkel som forteller hva hestene foretrekker og hvorfor.

Her har hestene på seg dekken i snøværet. (Foto: Grete Jørgensen, NIBIO)
Her har hestene på seg dekken i snøværet. (Foto: Grete Jørgensen, NIBIO)

Ber hestene svare for seg selv

Ved stigende lufttemperatur, kan temperaturen under dekkenet bli svært høy og hesten har ingen måte å komme seg unna varmen. Den opplever det forskerne kaller varmestress, som er svært ubehagelig for hestene. Men når er det så varmt ute at hestene vil oppleve varmestress?

Det er det ikke alltid så enkelt å finne svar på, og det kan være individuelle forskjeller. Derfor har forskerne bedt hestene svare for seg selv.

– Vi har hatt en målsetting om å finne ut hva hestene selv foretrekker, sier Jørgensen.

– Under hvilke værforhold og til hvilke årstider vil de ha dekken?

Denne varmblodshesten syntes det var kaldt denne dagen. Den peker med nesen på symbolet for dekken på. (Foto: Cecilie Mejdell, NMBU)
Denne varmblodshesten syntes det var kaldt denne dagen. Den peker med nesen på symbolet for dekken på. (Foto: Cecilie Mejdell, NMBU)

Så hva foretrekker hestene?

Med i forsøket var ti hester som vanligvis går med dekken, og tretten hester som vanligvis går uten dekken. Hestene ble satt ut i hver sin luftegård i to timer i ulike værforhold. Så ble de spurt om å ta et valg: Dekken på eller dekken av.

Og det var stor likhet i valgene mellom de to gruppene.

– Et flertall av hestene foretrakk dekken når lufttemperaturen krøp under null grader, forteller Jørgensen.

Og ved temperaturer lavere enn minus ti grader, foretrakk hestene i 80 til 90 prosent av tilfellene å få på dekkenet. Ettersom temperaturen økte, ville stadig færre hester ha dekkenet på, og ved temperaturer over ti varmegrader var det svært få hester som valgte å ha dekkenet på. Ved 20 grader ville samtlige gå uten.

Forsker Grete Jørgensen. (Foto: Privat)
Forsker Grete Jørgensen. (Foto: Privat)

Også påvirket av sol, vind og nedbør

Men lufttemperatur påvirker sjelden alene. Med i hestenes vurdering kommer også værforhold som sol, vind og nedbør.

– Når sola varmet, valgte flertallet av hestene bort dekkenet ved temperaturer helt ned til minus ti grader, forteller Jørgensen. Sannsynligheten for at hestene valgte dekken økte med vindstyrke og nedbør. Flertallet foretrakk dekken helt opp til ti plussgrader da det regnet og/eller blåste.

Det ytterste pelslaget til hesten isolerer godt. Du kan se det i snøvær. Snøen laver ned og du ser hester uten dekken med et godt snølag over ryggen. De fryser ikke, pelsen hjelper dem å holde varmen inne og kulden ute. Men når pelsen blir våt og det attpåtil blåser, deles pelsen opp og den kalde lufta kommer helt inn mot huden til hesten. Da blir det kaldt. Og da kan det hjelpe med et beskyttende dekken.

– Ved varmere temperaturer, opp mot 20 plussgrader, fungerte regn og vind som avkjølende faktorer, og hestene valgte i dette forsøket å få dekkenet fjernet, for å kvitte seg med varmen.

Så lenge den er tørr, isolerer pelsen til hesten godt. Også når det snør. De verste værforholdene for hesten er regn og vind. (Foto: Grete Jørgensen, NIBIO)
Så lenge den er tørr, isolerer pelsen til hesten godt. Også når det snør. De verste værforholdene for hesten er regn og vind. (Foto: Grete Jørgensen, NIBIO)

Færre raseforskjeller enn antatt

En vanlig holdning blant hesteeiere er at kaldblodshester tåler mer før de fryser enn varmblodhestene. Kaldblodshestene har ofte tykkere pels, lengre man og mer hovskjegg. De ser generelt mer robuste ut enn de spinklere, tynnpelsede varmblodshestene.

Likevel viste forsøket ingen generell forskjell på valgene til varmblods- og kaldblodshestene.

– Det er forventet at kaldblodshestene tåler mer kulde enn varmblodshestene, men vi fant ingen generell forskjell i hestenes valg, forteller Jørgensen. Men det var noen individuelle forskjeller. Blant annet var det en kaldblodshest som vanligvis ikke går med dekken, som i de fleste tilfellene ønsket å ha dekkenet på.

Det er med andre ord ikke så enkelt å vite hva hestene egentlig vil. Studien viser imidlertid at de fleste hester foretrekker å gå uten dekken, når våren nærmer seg og temperaturene stiger over ti grader, også når det regner.

Varmblodshester kan se spinkle ut og mange tror derfor at de tåler mye mindre enn kaldblodshestene. Forskerne fant imidlertid ingen generell forskjell i valgene hestene tok, relatert til rase. (Foto: Morten Günther)
Varmblodshester kan se spinkle ut og mange tror derfor at de tåler mye mindre enn kaldblodshestene. Forskerne fant imidlertid ingen generell forskjell i valgene hestene tok, relatert til rase. (Foto: Morten Günther)

Referanse:

Cecilie M.Mejdell m.fl: The effect of weather conditions on the preference in horses for wearing blankets. Applied Animal Behaviour. Februar 2019. DOI: https://doi.org/10.1016/j.applanim.2019.02.001. Sammendrag

Fakta om prosjektet:

Tittel: Impact of Nordic climate and management practices on thermoregulation in the horse

Prosjektleder: Professor Knut Bøe, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet NMBU ÅS.

Medarbeidere: Grete Jørgensen (NIBIO Tjøtta), Cecilie Mejdell (Veterinærinstituttet) og Turid Buvik (Trondheim hundeskole).

Finansiering: Stiftelsen Hästforskning.