Lyngsviingen skjer som regel på vinterhalvåret. Sammen med beiting er dette med på å ivareta det viktige kulturlandskapet. (Foto Siri Vatsø Haugum)
Lyngsviingen skjer som regel på vinterhalvåret. Sammen med beiting er dette med på å ivareta det viktige kulturlandskapet. (Foto Siri Vatsø Haugum)

Å brenne kystlyngen gir mindre brannfare på sikt

Kystlyngheiene i Norge er i økende grad utsatt for ekstremtørke, spesielt på vinterstid. For å unngå store vegetasjonsbranner er det viktig at utsatte områder skjøttes på en god måte.

Published

Kystlynghei er et eget type landskap som er formet av beiting, brenning og slått. Områdene ligger langs kysten, er som regel treløse og særlig dominert av røsslyng.

Vinteren 2014 fikk forskere seg en skikkelig aha-opplevelse.

Mye av røsslyngen fikk alvorlige tørkeskader. Dette utgjorde kjempestore områder langs kysten fra Stadt og nordover til og med Helgeland, med direkte konsekvenser for sauenæringa.

– Vi trodde først at dette var en hundreårstørke, men ser at det også har vært noen tørre perioder etter dette. I fjor opplevde vi for første gang også ekstremtørke på sommerstid.

– Kystlyngheiene er tilpasset et fuktig klima med mye nedbør, forteller professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen.

Når vi får lange perioder med finvær, får det store konsekvenser for plantene. Vinteren 2014 regnet det mer i Sahara-ørkenen enn det gjorde i de utsatte delene av Norge.

Gammel lyng er mest utsatt for tørke

I et nytt prosjekt ønsker forskerne å studere konsekvensene av ekstremtørke og hvordan dette påvirker plantene.

Forskerne har blant annet reist opp og ned langs kysten for å kartlegge skadeomfanget og finne ut hva som karakteriserer områdene med mest skade.

– Noe av det første vi fant da vi reiste rundt var at den gamle røsslyngen var mye mer utsatt for tørkeskader enn ung og vital røsslyng som var brent relativt nylig. Det betyr at skjøtsel kan gjøre områder bedre i stand til å motstå ekstrem tørke, forteller forsker Pål Thorvaldsen ved NIBIO.

– Våre planter og dyr er tilpasset det klimaet vi har i Norge, både når det gjelder temperatur og nedbør. De tåler en del variasjon, men innenfor rimelighetens grenser.

Lyngsviing er en gammel skjøtselsform som sammen med beiting er viktig for å ivareta kystlyngheiene. Her samarbeider grunneiere og sauebønder om lyngsviing på Nerlandsøy. (Foto: Liv Guri Velle)
Lyngsviing er en gammel skjøtselsform som sammen med beiting er viktig for å ivareta kystlyngheiene. Her samarbeider grunneiere og sauebønder om lyngsviing på Nerlandsøy. (Foto: Liv Guri Velle)

Skjøtsel av kystlynghei er viktig for samfunnet

For å ivareta kystlyngheien, må den skjøttes. Det vil si at landskapet utsettes for beiting og brenning. Dette gjør at kratt og trær ikke får vokst fram og røsslyngen får en foryngelse.

Men skjøtselen av kystlynghei i Norge varierer veldig mye fra område til område. Noen arealer er godt skjøttet, mens andre har svært lav eller dårlig skjøtsel. Dette fører til at kystlyngheien blir gammel og at landskapet gror igjen.

– Her i Norge har vi helt fram til for en generasjon siden vært flinke til å utnytte utmarksressursene våre. Vi har hatt mye godt skjøttet lynghei og godt skjøttet utmark, men i dag er mange arealer ikke lenger i bruk. Når vi da får disse periodene med ekstremtørke, blir dette en dårlig kombinasjon, forteller forsker Liv Guri Velle ved Møreforsking. Tørka får stor effekt på vegetasjonen.

– Vi er fullstendig klar over at ikke all utmark kan tas i bruk på nytt. Likevel ser vi at skjøtsel av kystlynghei bidrar til å redusere brannfaren, fortsetter Velle. Vi klarer ikke å gjøre så mye med ekstremtørkeperiodene, men vi kan bruke skjøtsel som et virkemiddel for å verne oss mot brann.

– Skjøtsel bør prioriteres i spesielt viktige områder der vi vil redusere brannrisikoen, for eksempel for å unngå at brann kommer inn mot boligområder eller for å verne områder med spesielle kulturlandskapsverdier. I områdene rundt Bergen foregår det for eksempel omfattende boligbygging i områder med gjengroende lynghei og krattvegetasjon tett innpå, forteller Vandvik.

Stipendiat Siri Vatsø Haugum ved universitetet i Bergen tar doktorgrad knyttet til effekten av tørke i kystlyngheier. (Foto: Liv Guri Velle)
Stipendiat Siri Vatsø Haugum ved universitetet i Bergen tar doktorgrad knyttet til effekten av tørke i kystlyngheier. (Foto: Liv Guri Velle)

Bidrar til økt samfunnssikkerhet

– Vi mennesker påvirker og omskaper de arealene vi lever i, understreker Velle.

– Det tradisjonelle kulturlandskapet er laget og formet for matproduksjon, spesielt for å få kjøtt og ull ut av utmarksarealene. Nå lever vi i en helt annet tid med helt andre utfordringer. I dag må vi skjøtte arealene slik at de tåler klimaendringer og samtidig er i stand til å levere de økosystemtjenestene vi har behov for. Så langt har vi hatt stort fokus på ras og flom, men også økt brannfare er en konsekvens av klimaendringene.

Kostnadene ved å slukke vegetasjonsbranner er høye og stiller beredskapen overfor nye utfordringer.

Ifølge Direktoratet for sivil beredskap (DSB) ble det registrert 2079 vegetasjonsbranner i 2018. Det er dobbelt så mange som i 2017 og 2016.

– Brannene blir mer omfattende på grunn av ekstreme tørkeperioder, men også på grunn av gjengroing og oppbygging av for eksempel krattvegetasjon. Busker og kratt brenner fort og gir veldig intense branner, forteller Vigdis Vandvik.

Bøndene leverer ikke lenger bare mat og ull, men også et landskap som beskytter oss mot brann. Dette bør de få større anerkjennelse for, mener forskerne.

Kystlyngheia er viktig som vinterbeite

En del bønder har store utmarksareal og er avhengig av å ha kystlynghei som vinterbeite. Hva skal de gjøre når de får omfattende tørkeskader på vegetasjonen?

Etter en kraftig tørkeperiode, når lyngen står der grov og brun, er det noe av lyngen som dør og noe som overlever. Det er ikke bare å overlate naturen til seg selv og vente på at lyngen blir grønn og god igjen. Dette tar veldig lang tid.

– I områder med mye tørkeskade bør man planlegge systematisk brenning av arealene og samtidig oppdatere skjøtselsplanen. Mange av bøndene har god erfaring med brenning av kystlynghei. De vet hvordan man skal brenne for at brannen skal være trygg og at den skal bevege seg i landskapet på en sikker måte.

– Dersom det planlegges godt er lyngbrenning stort sett forsvarlig. Brenning skal ikke skje når vegetasjonen er på sitt tørreste, men i en fuktig periode når forholdene ligger til rette for det.

Eksperimentelle forsøk i felt

Forskerne har etablert to forsøksområder der de kan studere hvilke effekter tørke har på plantene og kanskje finne ut hvorfor ekstremtørke får så store konsekvenser på vegetasjonen.

Det ene området ligger på øya Lygra i Nord-Hordaland, det andre ligger på Skotsvær og Store Buøya i Alstahaug kommune på Helgelandskysten.

NIBIO sin rolle i prosjektet, i tillegg til å drifte forsøksområdet i nord, er å belyse skadeomfanget og undersøke hvilke miljøforhold i kombinasjon med tørke som har betydning for røsslyngdøden.

Forsker Pål Thorvaldsen, NIBIO Tjøtta, registrer hvordan de ulike artene reagerer på tørke. Registreringene skjer på sommerstid over en fireårsperiode. (Foto: Liv Guri Velle)
Forsker Pål Thorvaldsen, NIBIO Tjøtta, registrer hvordan de ulike artene reagerer på tørke. Registreringene skjer på sommerstid over en fireårsperiode. (Foto: Liv Guri Velle)

Kontrollerer nedbørsmengden

– I terrenget har vi etablert forsøksruter på tre ganger tre meter. Ved hjelp av skråtak som kan fjernes, kan vi kontrollere hvor mye nedbør som når plantene i hver enkelt rute. I tillegg undersøker vi blant annet plantevekst, artssammensetning og stressrespons, både på ung og gammel lyng, sier Pål Thorvaldsen.

Foreløpig har forskerne sett liten forskjell i artssammensetning innenfor og utenfor taket. Det ser ut som de fleste artene overlever.

– Vi ser imidlertid at plantene som er utsatt for tørke, produserer mindre og tykkere blader. Dette er kostnadskrevende og fotosyntesen blir litt mindre effektiv. Plantene reduserer vekt og produksjon for å beskytte seg mot tørken. Til en viss grad ser plantene ut til å kunne beskytte seg, men de dør når fotosyntesen stopper opp, forteller forskeren.

– Oppå vegetasjonen kan vi sette et kammer som måler balansen mellom respirasjon og fotosyntese. Tørken fører til høyere respirasjon og mindre netto karbonbinding. Ved å måle gjennom hele året ser vi hvordan økosystemet fungerer og i hvilken grad økosystemet er i stand til å ta opp karbondioksid, sier Thorvaldsen.

Fakta om prosjektet: LandPress

«Land use management to ensure ecosystem service delivery under new societal and environmental pressures in heathlands» (LandPress) er et tverrfaglig forskingsprosjekt som skal bidra til bedre forvaltning av naturtypen kystlynghei i et fremtidig klimasenario med økt risiko for ekstremvær og tørke.

I prosjektet studerer forskerne hvordan klima- og bruksendringer påvirker biologisk mangfold og naturgoder i norske kystlyngheier.

En viktig del av prosjektet er også å utrede de samfunnsøkonomiske verdiene av kystlynghei, i tillegg til verdiene den har for matproduksjon. Spesielt vil forskerne se på hvordan lyngheiskjøtsel bidrar til å redusere brannrisiko.

Prosjektet vil gi nye skjøtselsråd, som igjen vil kunne være med å redusere sannsynligheten for ukontrollerte branner i et kystlandskap og klima i endring.

I LandPress samarbeider NIBIO Tjøtta med Universitetet i Bergen, Møreforsking, Statistisk sentralbyrå, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Universitetet i København og Ohio University.