Norsklærere over hele landet er nå i gang med å planlegge det kommende skoleåret. De bestemmer seg for hvilke tema elevene skal jobbe med når. Kanskje bestemmer de også hvilke tekster elevene skal møte.

– Hvis det blir helt opp til den enkelte lærer hva som er sentral kunnskap, så vil en få mye bra. Mest sannsynlig vil en også få en del som ikke er så bra.

Det sa en av norsklærere som forsker Anniken Hotvedt Sundby har intervjuet. Sundby forteller at den aktuelle læreren ikke var alene om å oppfatte læreplanen som vag.

– Mange av norsklærerne jeg intervjuet, synes det var vanskelig å svare på hva som er det sentrale innholdet i læreplanen, sier hun og legger til: 

– Men hvis ikke norsklærerne kan sette ord på innholdet i faget, hvem kan gjøre det da?

Sundby har tidligere jobbet som både norsklærer og læreplanbyråkrat.

– En krevende læreplan å jobbe etter

Hun omtaler norsklæreplanen fra 2020 som en læreplan som krever mye av lærerne.

– Den etterlater et betydelig tomrom. Den krever at lærerne får tid og rom til å samarbeide om et godt og relevant innhold. Samtidig forutsetter den høy grad av faglig tyngde hos norsklæreren.

Sundby har intervjuet 28 norsklærere i videregående skole. Hun har også analysert politiske dokumenter som ledet fram til læreplanene som ble innført i 2020.

Analysen viser at reformen hadde et mål om å gi en tydeligere retning for lærernes valg av innhold, men at dette i liten grad har skjedd i norskfaget.

Hvem får makt til å fylle faget med innhold?

Står det i læreplanen at elevene skal jobbe med forfatterne Hamsun og Hagerup, er læreren pålagt å følge opp dette. Dette skyldes at læreplanen er en forskrift som utfyller lovverket.

En åpnere læreplan, som ikke fastsetter forfattere eller spesifikke verk, flytter med andre ord makt fra politisk hold.

Men til hvem?

– Hvis lærerne har tid, rom og norskfaglig tyngde til å gjøre den krevende jobben med å velge ut relevante tekster og et godt tilpasset innhold, kan en åpen læreplan oppleves positivt, sier Sundby.

Hun utdyper:

– Det kan gi nye perspektiver eller børste støv av norskfaget, som en av dem jeg intervjuet viste til.

En åpen læreplan gir læreren og lærerkollegiet større handlingsrom.

– Men vi vet at lærerne er presset på tid. I praksis må de ofte lene seg på valg tatt av andre, sier forskeren.

For eksempel på valgene som er tatt i læringsressurser fra forlagene eller andre kommersielle aktører, på mer eller mindre gode nettsider eller innhold i tidligere eksamensoppgaver og nasjonale prøver.

– Det er et mangfold av innhold der ute. Kanskje har det aldri vært større. Og dette må lærerne navigere i.

Hvor nyttig er en åpen læreplan?

Det kan være krevende for den enkelte lærer å definere innholdet i faget uten tydelige føringer. Resultatet kan ifølge forskningen til Sundby bli veldig forskjellig fra lærer til lærer.

– Det kan i praksis føre til at vi får mange ulike norskfag. Det kan gjøre at elevene går ut av skolen med ulike kunnskaper, ferdigheter og kompetanser, sier hun.

Alle norsklærerne hun snakket med, gikk til kompetansemålene i læreplanen først. Samtidig var det stor variasjon i hvilke andre deler av læreplanen de deretter gikk til for å fylle faget med innhold.

Forskeren spør seg derfor om læreplanen har blitt for åpen og vag til å fungere som et nyttig arbeidsverktøy for læreren.

Andre interesser banker på døra

Analysen av dokumentene og intervjuene viser at læreplanen sier mer om hvilke ferdigheter elevene skal utvikle enn hvilket innhold de skal møte.

Aktuelle ferdigheter i læreplanen for norskfaget er for eksempel å kunne skrive, lese analysere, tolke, sammenlikne og vurdere kritisk.

Men er det det samme hvilket innhold elevene møter når de jobber med å utvikle disse ferdighetene?

– Jeg er redd for at den vage læreplanen gjør norskfaget sårbart for andre aktører som banker på døra. Grensene i faget blir utydelige. Det kan bli veldig mange som vil ha innhold inn i norskfaget, sier Sundby.

Norskfaglig innhold kan også bli nedprioritert i tverrfaglig arbeid. Flere av de intervjuede norsklærerne var positive til samarbeid med lærere i andre fag. De understreket likevel at norskfaget burde være en innholdsleverandør på linje med andre fag:

– De var opptatt av at norskfaget ikke bare måtte bli et støttefag med noen nyttige ferdigheter og strategier.

Er det så ille å lære seg byer i Belgia?

Sundby ønsker seg ikke tilbake til en læreplan som den grunnskolen fikk i 1997. Ei heller til læreplanene som videregående skole fikk i 1994. Disse var veldig detaljerte. De styrte derfor undervisningen i langt større grad enn læreplanen fra 2006 – og senere fra 2020.

– Jeg tror likevel en mellomting hadde vært lurt. Vi har ennå ikke funnet den beste balansen, sier hun.

Hun peker på at skolen skal videreføre sentral felles kunnskap, tradisjoner og verdier til neste generasjon.

– Og i et samfunn der såkalte alternative fakta brer om seg, er det kanskje viktigere enn noen gang å slå fast at noe kunnskap er testet over tid. Noe kunnskap er mer robust enn annen kunnskap, sier hun.

Men de færreste ønsker seg tilbake til puggeskolen. Det er altså heller ikke det Sundby gjør. Læreplanen fra 2020 skulle dessuten tilrettelegge for dybdelæring. Det er nærmest det motsatte av den tradisjonelle puggingen av «byer i Belgia».

Læreplanforskeren er imidlertid ikke fremmed for et ørlite innslag av byer i Belgia.

– Overflatelæring har blitt veldig negativt ladet. Flere av lærerne jeg snakket med, var imidlertid opptatt av at elevene trengte noen forkunnskaper før de kan sammenlikne, tenke kritisk og utforske, sier Sundby.

Hvordan vil TikTok-lærerne lese læreplanen?

Forskeren undersøkte også hvordan norsklærerne navigerte i læreplanen. Hun så at lærerne hoppet mellom de ulike delene i den digitale visningen av læreplanen. Ikke alle forholdt seg aktivt til hele teksten.

– Det kan virke som om læreplanen er utformet for å bli lest som en sammenhengende tekst, fra start til slutt. Noen tekster er innledende eller gir en bakgrunn for resten. Men lærerne jeg intervjuet, leste ikke læreplanen slik. Kun et fåtall forholdt seg til Word-versjonen, forteller hun.

Forskeren forteller at lærerne klikket seg fram til de delene de oppfattet som mest konkrete, og som de var vant til fra forrige læreplan. Da vant gjerne kompetansemålene over de såkalte kjerneelementene, verdiene i faget og andre mer overordnede eller innledende tekster.

Sundby er nysgjerrig på utviklingen framover. Neste gang læreplanene fornyes, vil det kanskje være dagens 10–15-åringer som er nyutdannede lærere.

– Disse er oppvokst i et annet tekstunivers. De vil kanskje i enda mindre grad lese læreplanen som en sammenhengende tekst. Hvordan bør læreplanen innrettes da? spør Anniken Hotvedt Sundby som planlegger å forske videre – på både form og innhold i læreplaner.

Referanser:

Anniken Hotvedt Sundby og Berit Karseth: `The knowledge question’ in the Norwegian curriculum. Curriculum Journal, 2021. Doi.org/10.1002/curj.139

Anniken Hotvedt Sundby og Kari Anne Rødnes: Knowledge of What? Teachers’ perspectives of an L1 Language and Literature subject curriculum document. L1-Educational Studies in Language and Literature, 2023. Sammendrag. Doi.org/10.21248/l1esll.2023.23.1.504

Anniken Hotvedt Sundby og Eli Ottesen: Digitale læreplaner og læreres handlingsrom. Bedre Skole, 2024.

Anniken Hotvedt Sundby: Kunnskap om hva, egentlig? Norsklæreres perspektiver på den nye læreplanen i norsk. Norsklæreren, 2023. Sammendrag.

Anniken Hotvedt Sundby og Elisabeth Josefine Lackner: Kompetanse er svaret i utdanningspolitikken – hva var spørsmålet? Nytt Norsk Tdsskrift, 2022. Sammendrag. Doi.org/10.18261/nnt.39.1.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER