Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– En standardisert skole, som jeg vil hevde at den norske skolen er, er ikke så annerledes slik vi gjorde skole på 1950-tallet, sier skoleforsker Tobias Werler.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
– Manglende elevmedvirkning gjør at skolen reproduserer sosial ulikhet
Manglende dialog, lite anerkjennelse av hvem elevene er og at de ikke har valgt det samfunnet og den skolen de må bruke, er blant grunnene.
Werlers uttalelser skapte debatt. Nå utdyper han mer om hvordan medvirkning henger sammen med sosial ulikhet i skolen.
Dagens skole passer ikke til elevene
– En standardisert skole, som jeg vil hevde at den norske
skolen er, er ikke så annerledes slik vi gjorde skole på 1950-tallet. Strukturen
og hvordan skolen er lagt opp, er i stor grad lik slik den var. Vi vet også
at skolen ikke lenger passer til de elevene vi har, argumenterer professoren.
At skolen også reproduserer sosial ulikhet er godt
dokumentert, senest
i en undersøkelse av blant andre Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet.
– Skolen ble skapt for å holde barn under oppsyn, kvalifisere
dem for og velge dem ut for ulike yrker. En var først og fremst interessert i å
skape skolestrukturer som tjente disse formålene. Bare tenk på
standpunktkarakter. De åpner og lukker dører til attraktive utdanninger og
yrker. Samtidig forteller de elevene hvem de er og hva de er brukbare til,
sier Werler.
I et tidligere intervju snakker Tobias Werler om hvorfor han forsker på elevmedvirkning og hvorfor han mener mange elever ikke blir hørt i norsk skole.(Foto: UiO)
Han sier elever får på en måte ikke vite hva som forventes av dem. De får ingen andre pedagogiske rammer enn de gamle. Det gjør at de nye elevene
møter gamle strukturer.
Elevmedvirkning og sosial ulikhet henger sammen
– Allerede i 2003 påpekte OECD på bakgrunn av PISA-funn at
det er en sammenheng mellom elevmedvirkning og reproduksjon av sosial ulikhet. Det
finnes gode grunner til å anta dette, sier Werler.
Han trekker frem manglende dialog, lite anerkjennelse av
hvem elevene er og at de ikke har valgt det samfunnet og den skolen de må bruke som mulige forklaringer.
– Elevene trenger kompetente lærere som hjelper dem på vei
inn i livet og ikke bare er der for lære bort kunnskap uten relevans for dem,
fremhever Werler.
– De trenger faste rammer som de kan bruke for sin orientering i livets landskap. De må oppleve at de er verdsatt for den de er.
Det kan godt bety at ulike elevgrupper eller ulike skoler må ta i bruk ulik pedagogikk, sier professoren.
– Elevmedvirkning handler ikke om at elevene skal bestemme alt
Werler sier at det først og fremst er viktig å påpeke at elevmedvirkning
ikke handler om at det er elevene som skal bestemme alt. Det er fortsatt
læreren som er sjefen og den som er ansvarlig og tar avgjørelser.
– Samtidig mener jeg at norske elever må få en tydeligere
stemme i norsk skole. Dette vil også gjøre skolen mer tilpasset de elevene som
kommer fra lavere sosiale lag, sier han.
Annonse
Han påpeker at dette jo er et oppdrag lærere har. Hvis de etterlever
disse prinsippene, så vil skolen bli mer demokratisk. Den vil endres. Den vil
være en forminsket utgave av samfunnet – slik den amerikanske psykologen og pedagogen John Dewey foreslo for mer enn
100 år siden.
Elevmedvirkning er ikke bare for de flinkeste
En annen innvending mot elevmedvirkning handler om at det
krever så mye av elevene at det kun er de flinkeste som vil få noe ut av det?
– Det er ikke sånn at det kun er de flinkeste elevene som
kan være med på å diskutere hva de skal jobbe med i timene. Alle elever har
interesser og er engasjert i noe. Det er viktig å bruke dette i
undervisningen, sier Werler.
Han sier videre at det heller er sentralt at læreren tilpasser opplegget til den
faktiske elevgruppen. Det kan innebære å gjøre det enklere for dem å
medvirke.
– Kanskje det er mer hensiktsmessig å tilby færre
alternativer for elevene: skal vi jobbe med video eller podkast? Bærekraftig
mat- eller klesproduksjon?
Werler mener dette ikke nødvendigvis vil bety merarbeid for læreren.
– Læreren må uansett ta en del valg i planleggingen av
undervisningen, sier
han.
Viktig å jobbe med temaer over lengre tid
Werler sier at det som er viktig, er at en jobber over tid med
elevmedvirkning og gjerne i grupper. Da får også læreren bedre innsikt i hva
elevene interesserer seg for. Det er viktig for at elevmedvirkningen skal være
hensiktsmessig og på elevenes premisser.
– Rett og slett bli kjent med elevene, altså. Men det er det
vel mange lærere som allerede gjør?
– Ja, mange gjør det, men jeg mener med dette at elever må
oppleve at deres stemme er et viktig bidrag inn i skolen. De må oppleve at
deres stemmer har konsekvenser. For eksempel kan elevene involveres hvordan vi tenker inkludering: hvordan kan den og den eleven være med? spør Werler.
Annonse
Han nevner videre et eksempel fra musikktimene: Elevene kan i grupper skape samspill med ulike skrap-instrumenter. Her vil elevene lære å designe, å utvikle, å bygge og å bruke instrumenter som de selv skal lage med utgangspunkt i «skrap» eller søppel som de selv har samlet inn.
– Vi mangler en god del forskning på dette feltet. Vi vet
lite hva som gjøres og med hvilken kvalitet, fremhever han.
For Werler er det springende spørsmålet: Hva er det elevene
synes er interessant og relevant i de ulike fagene?
– Det kan ikke være opp til læreren å avgjøre hva elevene
er interesserte i å fordype seg i, sier han.
Han forteller om en mye brukt modell der vi har tre akser:
lærerne, elevene og skolen og relasjonene mellom dem. Særlig det som handler om
relasjonene mellom elevene og læreren må styrkes for at vi skal kunne si at
elevene blir hørt.
Det samme gjelder det vi kan kalle metodeaksen, altså
hvordan elevene jobber i fagene.
– Eleven burde kunne velge hvilke formidlings- og
læringsmetoder de anser som best egnet for dem, argumenterer professoren.
Han sier dette ville forskyve makten over undervisningens gang.
Men det betyr jo samtidig at lærere først må gjøre elevene kjent med de ulike
metodene som finnes.
Mindre standardisert undervisning
– Vi kan peke på flere grunner til at elever faller fra. Det kan blant annet være undervisning som ikke er tilpasset den enkeltes behov, tidsmangel for læreren
og lokale forhold på skolene.
Annonse
Werler utdyper.
– Slik jeg ser det, er det to veier å gå for å gi alle
elever en stemme og delta i skolen på egne premisser. For det første
kan vi endre på måten lærere underviser, og i større grad ta hensyn til
elevenes interesser, forteller Werler.
For det andre mener han det kan jobbes mer med relasjonene mellom
elevene og lærerne.
– Som nevnt må elevenes interesser i større grad være del av
hvordan vi gjør skole. Dette er altså det motsatte av mer standardisert
undervisning, sier professoren.
Skal være elevnære
Werler trekker også frem at vi mangler forskning på
dette temaet.
Fra klasseromsforskningen vet vi en del om hva som er
suksesskriteriene for god undervisning. Werler innvender at dette ikke
automatisk gir oss innsikt i hva elevene er opptatt av.
– Vi trenger i tillegg en annen type forskning for å fange
opp hvordan elever, som jo er veldig forskjellige, undervises og hvordan de opplever
denne undervisningen. Ikke minst: hva betyr undervisningen for elevene? spør
han.
Werler jobber med dette i et pågående forskningsprosjekt, Elevnær, som gjennomføres med Osterøy og Nye Alver kommune. Her bygger
forskerne videre på klasseromsforskningen og med kriterier for god undervisning
for å finne ut hvordan elever opplever sin undervisning.
– Formålet med prosjektet er å få elevene med i utviklingen
av norsk skole og sikre at deres stemmer blir hørt, sier Werler. Vi spør dem om
hva de synes om undervisningen og sammenligner med lærernes oppfatninger om
helt konkrete elementer ved undervisningen.
– Dette vil være et bidrag til å gi elevene en tydeligere stemme,
sier Werler.
