Når slakteriet har sendt fra seg godbitene, tar Liudmila Sorokina seg av restene. Hun forsker på kyllingbeinrester ved Nofima.

Kutter proteiner

Eller, rettere sagt: Hun forsker på sunne stoffer som finnes i biprodukter av kylling. Altså det som blir igjen av kyllingen etter at først slakteren og så maskinene har forsynt seg med alt som mennesker kan spise. 

– Det vi går etter, er de proteinrike restene, forteller hun.

Hun bruker det som heter enzymatisk proteinhydrolyse. Enzymer er naturlige stoffer som finnes i alle levende organismer. De sørger for at andre stoffer enten settes sammen eller deles opp. I dette tilfellet brukes enzymer og vann til å dele opp proteiner.

– Vi blander råvaren med vann og spesialiserte enzymer. Når vi er ferdige, så ligger det bein i bunnen. Øverst er det fett. Det vi er interesserte i, er det som flyter i midten. Der har enzymene kuttet opp proteiner i kortere deler: peptider, forklarer Sorokina.

Kan regulere blodtrykket

Det finnes et utall forskjellige peptider. De kan ha helt forskjellige funksjoner i kroppen. 

– Vi har fjernet vannet og fått ut et pulver med svært mange forskjellige peptider. Når vi endrer temperaturen, tiden eller enzymene vi tilsetter, kan vi få ut helt forskjellige produkter fra den samme råvaren, sier hun.  

Hun forteller at i hennes prosjekt har det vært 60 forskjellige slike hydrolysater. Det forskerne vil vite, er hvilke av dem som har den virkningen de ønsker. 

Mengdene er for små til at det lar seg gjøre å trekke ut ett enkelt peptid. Derfor gjelder det å finne frem til den riktige gruppen. Nok forskjellige peptider til at de kan skilles ut og brukes, og samtidig akkurat den gruppen av peptider som virker best.

– I det første prosjektet har vi fått ut et peptid som kan regulere blodtrykket. Vi har hatt en blanding av alle slags peptider med forskjellige lengder, som vi har gruppert etter størrelse, forteller Sorokina.

Kosttilskudd mot høyt blodsukker og høyt blodtrykk

Hun har brukt to metoder som finner ut hvordan ulike stoffer er sammensatt: kromatografi og massespektrometri.

– Da kan vi ikke bare finne ut helseeffekten, men også strukturen på molekylene, sier Sileshi G. Wubshet. 

Han er forsker ved Nofima og har vært veileder for Liudmila Sorokina.

Denne strukturen på molekylene er viktig å kjenne til når forskningen skal bli til et ferdig produkt. I denne sammenhengen er det snakk om et kosttilskudd. Det kan virke både mot høyt blodsukker og høyt blodtrykk.

Forsøk på kunstig mage og tarm

Liudmila Sorokina har også sett på hvordan peptidene som brukes, klarer å overleve de tøffe forholdene i magen og tarmene til mennesker.

– Peptider er mat. Vi menneskene er veldig flinke til å gjøre om det vi spiser, til energi. Faren er at peptidene blir ufordøyd i magen og mister viktig helsefremmende egenskaper. Peptidene skal ikke bare overleve i magen. De skal også krysse barrierene og gå inn der hvor de har en effekt i kroppen din, sier Sileshi G. Wubshet. 

– Det vi har funnet ut, er at de er stabile i magen, forteller Sorokina.

Til slike forsøk har Nofima sin egen, kunstige mage- og tarmmodell. Den byr på de samme forholdene som fordøyelsessystemet til et menneske.

Referanser:

Liudmila Sorokina mfl: Multivariate correlation of infrared fingerprints and molecular weight distributions with bioactivity of poultry by-product protein hydrolysates. Journal of Functional Foods, 2022. Sammendrag. Doi: 10.1016/j.jff.2022.105170

Liudmila Sorokina mfl: Low Molecular Weight Peptide Fraction from Poultry Byproduct Hydrolysate Features Dual ACE-1 and DPP4 Inhibition. ACS Food Science & Technology, 2023. Sammendrag. Doi: 10.1021/acsfoodscitech.3c00417

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER