Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Forskere har funnet ut at det ikke er noe tidspunkt i menstruasjonssyklusen der alle kvinner har større sjanse for å prestere bedre eller dårligere innen utholdenhetsidrett.

Trene etter menstruasjonssyklus? Ny forskning viser at det ikke er så enkelt

Det er ikke noe tidspunkt i menstruasjonssyklusen der alle kvinner har større sjanse for å prestere bedre eller dårligere på trening.

Publisert

Mange kvinner opplever fysiske og psykiske symptomer som endrer seg i løpet av menstruasjonssyklusen. Både motivasjon, hvor klar man føler seg til å trene og fysisk velvære påvirkes. 

Derfor har det vært mye snakk om den siste tiden at det kan være nyttig å legge opp treningen etter syklusen vår.

Nå har forskere ved UiT Norges arktiske universitet funnet ut at hvilken fase du er i menstruasjonssyklusen, ikke påvirker prestasjonen til idrettsutøvere på generell basis. 

Madison Taylor forsker på hvordan menstruasjonssyklusen påvirker kvinnelige idrettsutøveres prestasjon.

Ingen av de målte faktorene ble påvirket av menstruasjonssyklusen på gruppenivå.

Hun understreker at som kvinne kan du ha sykliske effekter, men alle kvinner følger ikke samme mønster.

Taylor er en av forskerne bak studien og en del av forskningsprosjektet FENDURA – Female Endurance Athlete. Det ledes av UiT. Hun har kartlagt hvordan menstruasjonssyklusen påvirker det fysiske prestasjonsnivået i utholdenhetsidretter.

Fysiske tester i ulike faser

For å finne ut om menstruasjonssyklusen påvirker det fysiske prestasjonsnivået, inviterte forskerne kvinnelige utholdenhetsutøvere til å være med i prosjektet. 

Utøverne måtte ha naturlig menstruasjon. Det vil si at de ikke kunne bruke hormonell prevensjon. 

Utøverne måtte gjennomføre tester i tre ulike faser av menstruasjonssyklusen sin: i follikelfasen, ved eggløsning og i midten av lutealfasen.

Dette er faser av syklusen der mengden av hormonene østrogen og progesteron varierer i kroppen, og man kan forvente at prestasjon kan påvirkes.

I follikelfasen er nivåene av både østrogen og progesteron lave. Rundt eggløsning er østrogenet høyt og progesteronet er lavt. I lutealfasen er begge hormonene forhøyet.

Testene de gjennomførte, er vanlige å bruke for å teste fysisk form. De gir en svært god pekepinn på utøvernes mulighet til å prestere.

Utøverne ble testet i en rekke submaksimale 5-minutters intervaller med gradvis økning av hastigheten, en 30-sekunders full innsats i dobbeltstaking på ski-mølle og en maksimal gradvis økende tredemølletest. Der måtte de løpe fortere og fortere til de ikke klarte mer.

Forskerne målte blant annet oksygenopptak, laktat i blodet og tid til utmattelse.

Noen presterte bedre, noen dårligere

– Ingen av faktorene vi målte, ble påvirket av fasen i menstruasjonssyklusen når vi ser på gruppenivå, forteller Taylor.

Men forskerne observerte noen individuelle forskjeller.

Hormonene østrogen og progesteron varierer gjennom menstruasjonssyklusen. Grafikken viser de ulike fasene i syklusen der idrettsutøverne ble testet i utholdenhet.

Dette viser at en «one-size fits-all»-tilnærming til trening rundt menstruasjonssyklusen sannsynligvis ikke vil være fordelaktig for en gruppe idrettsutøvere. 

I stedet må man lage individuelle planer, hvis nødvendig, som passer til den enkeltes symptom-mønstre.

– Den eneste måten å trene meningsfullt i henhold til menstruasjonssyklusen er å loggføre din egen syklus og forstå hvordan den påvirker deg som individ, sier Taylor.

For øyeblikket fins det ingen bevis for å støtte at menstruasjonssyklus-baserte treningsprogrammer er en effektiv strategi. Spesielt hvis det kommer i form av å bruke en spesifikk plan for en gruppe idrettsutøvere for å optimalisere prestasjon. 

Det vil si at alle for eksempel bør trene hardere i lutealfasen sammenlignet med follikkelfasen for da får man bedre tilpasninger til treningsøktene. Dette stemmer nemlig ikke. 

– Forskningen vår viser at når vi ser på en gruppe kvinner, er det ingen indikasjon på at fysiologiske krav til trening endrer seg gjennom syklusen. I hvert fall ikke på samme måte for alle. Noen kvinner kan ha bedre utholdenhet i follikkelfasen, mens noen er bedre i lutealfasen. Mange har sannsynligvis ikke noen merkbar effekt, sier Taylor.

Viktig forskningsfunn

Det at forskerne ikke fant noen effekt av menstruasjonssyklusen på gruppenivå, er et viktig funn for forskning generelt.

– I forskning er dette viktig fordi dette betyr at vi kan inkludere kvinner i forskningsstudier. Menstruasjonssyklusen vil ikke påvirke resultatet. Så det er et lettelsens sukk i forskningsverdenen, sier Taylor.

Hun forklarer at selv om det på gruppenivå ikke noe tydelig mønster, så kan kvinner på individuelt nivå føle mye smerte, mangle motivasjon, trenge mer søvn og så videre.

Derfor er det er viktig å skille gruppen fra individuelle effekter.

– Kvinner opplever endringer gjennom menstruasjonssyklusen, men de opplever det ikke samme på samme tid. Men på individuelt nivå opplever kvinner ting. Noen kvinner har det verst når de blør. Og andre føler seg på sitt sterkeste, sier Taylor.

Likevel er det nok en skjevhet i hvem som er villig til å bli med i studien. Noen kvinner ønsker kanskje ikke å gjennomføre slike tester i ulike faser av syklusen fordi de da føler seg dårlig.

– Det er ikke så gøy å gjennomføre harde tester hvis man plages med menssmerter, sier Taylor.

Hva er en normal syklus?

I store trekk tror Taylor at vi må finne ut mer om hva som er en normal menstruasjonssyklus. Det er så mye vi ikke vet, både om eggløsning og resten av syklusen.

– Er det for eksempel normalt å ha tolv eggløsninger i løpet av et år, eller er det normalt å hoppe over en eggløsning? Noen kvinner har smerter rundt menstruasjonsblødningen, mens andre kvinner har dette også under eggløsning. Andre kvinner har søvnproblemer knyttet til syklusen. Det er mange forskjellige ting som skjer, sier Taylor.

Nå fins det statistiske modeller og kunstig intelligens. Dette er verktøy som kan brukes til å forstå dette bedre.

– Til å finne ut av dette trenger vi et stort antall kvinner som følger sin menstruasjonssyklus over et helt år. Først da kan vi finne ut hva som er normalt og hva som er problematisk, sier forskeren.

Hun forteller at et stort funn de hadde i studien var at nesten 40 prosent av deltakerne hadde en menstruasjonsforstyrrelse. De ble deretter ekskludert fra studien.

– Vi startet med 74 deltakere og endte opp med 21, sier Taylor.

Tips fra forskeren

  • Lær deg å kjenne din egen syklus. Loggfør syklusen din i to til tre måneder.
  • Følg med på motivasjon, smertemønstre, sønvkvalitet, muskelrestitusjon, tretthet og andre mønstre.
  • Tenk på om «symptomet» du har, en engangshendelse eller om det samme dukker opp hver syklus rundt samme tid. Tenk: Er dette forutsigbart for meg?
  • Husk at stress også påvirker hormoner og dermed også syklusen.

Treningsplanlegging

Så hvis det ikke finnes noe tydelig mønster man kan legge opp treningen etter menstruasjonen på, hvordan kan trenere gå frem når det gjelder å planlegge trening med idrettsutøvere eller lag? 

Å planlegge trening i henhold til menstruasjonssyklusen for et helt lag er umulig. Og ifølge forskningen til Taylor gir det ikke engang mening.

Hun understreker at effekten av menstruasjonssyklusen er veldig individuell. Noen mennesker kan ha svært sterke effekter både fysisk og psykisk. Dersom dette er tilfelle, bør trenere være åpne for å tilpasse treningen deretter.

– Men menstruasjonssyklusen er også en viktig indikator på helse og velvære. Den gir et varselsignal hvis noe er galt. Derfor er det bra å vite hva som er normalt for en kvinnes kropp. For hvis ting endrer seg, da vet vi at noe er galt, sier Taylor.

Referanse:

Madison Taylor mfl.: Menstrual Cycle Phase has no Influence on Performance-Determining Variables in Endurance-Trained Athletes: The FENDURA Project. Medicine & Science in Sports & Exercise, 2024. (Sammendrag) DOI: 10.1249/MSS.0000000000003447

Om prosjektet

FENDURA (Female Endurance Athlete) ledes av Idrettshøgskolen ved UiT Norges arktiske universitet. 

Prosjektet er et tett samarbeid mellom UiT, NTNU, Olympiatoppen, Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund.

Prosjektet finansieres av Tromsø Forskningsstiftelse. 

Testsentere for prosjektet var ved UiT, NTNU, Nord Universitet, Norges Idrettshøgskole og Høyskolen Kristiania.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS