– At utdanning er mer enn å lære seg fag, har vi visst fra før. Utdanning er nøkkelen til bedre helse. Men nå har vi også fått bekreftet at forskjellen i helsen til de med høy og lav utdanning øker over tid.

Det sier Sameline Grimsgaard. Hun er leder av Tromsøundersøkelsen ved UiT Norge arktiske universitet.

Øker over tid

Siden 1974 har forskere ved UiT undersøkt helsen til voksne innbyggerne i Tromsø med jevne mellomrom. 

7 ganger har voksne mellom 40 og 79 år blitt invitert til en stor forskningsdugnad, Tromsøundersøkelsen. Det er funn fra undersøkelsene i 2007 og 2016 som avslører at forskjellen i helse mellom de med høy og lav utdanning øker gjennom livet. 

Tidligere har forsking vist at den rikeste prosenten med mannlige 40-åringer i Norge får nesten 14 ekstra leveår. Det er sammenlignet med den fattigste prosenten med mannlige 40-åringer i Norge. Tilsvarende tall for kvinner er 8,4 år (fhi.no).

Blodprøver ga svar

Ved hjelp av målinger og blodprøver så forskerne hvordan kroppen til mer enn 8.000 voksne endret seg på 8 år.

– Alle får vi litt svekket helse jo eldre vi blir. Men da vi sammenlignet de som har høy utdanning med de som har lav utdanning, så vi at de med lavest utdanning opplevde en større forverring i helsen sin fra 2007 til 2016, sier Grimsgaard.

Økonomisk stress

Noe av de økte forskjellene skyldes trolig livsstil: Personer med kun grunnskoleutdanning røyker ofte mer. 

De er også mindre aktive og har mer overvekt.

– Men vi ser også at andre faktorer kan ha innvirkning på helsen. Det kan for eksempel være jobbmuligheter og økonomisk stress, sier forskeren.

Ny undersøkelse

Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse. Mer enn 45.000 personer har deltatt i en eller flere av de 7 undersøkelsene som har blitt gjennomført siden 1974. 

I 2025 inviterer Tromsøundersøkelsen 37.000 personer over 40 år til nye undersøkelser (uit.no).

Forskningen spenner fra hjerte- og karsykdommer til andre store folkehelseutfordringer som kreft, diabetes, fysisk aktivitet og kosthold, aldring og demens, lungesykdom, psykisk helse, rus, kronisk smerte, muskel- og skjelettsykdommer, munn- og tannhelse, antibiotikaresistens.

Referanse:

Lola Neufcourt, Sameline Grimsgaard mfl.: Educational patterning in biological health seven years apart: Findings from the Tromsø Study. Psychoneuroendocrinology, 2024. Doi.org/10.1016/j.psyneuen.2023.106670

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Kan knøttsmå databrikker hindre at oppdrettsfisk får sår?

• 

  Rundt denne undervannsvulkanen i Barentshavet er vannet 11,5 grader

• 

  – Det er ikke alltid riktig å ferdes i naturen selv om vi har rett til det

• 

  – Formidling er ein eigen disiplin – og det må lærast

• 

  Barna har flyktet fra krig og konflikt. På skolen i Tromsø får de hjelp til å finne igjen gleden ved å lære

• 

  Antibiotikaresistens er uunngåeleg. Så kva kan vi gjere?

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER