– Hvis vi lykkes, kommer det til å få enorm betydning for kreftpasienter, sier Johanna Olweus. 

Hun er professor ved Kreftklinikken på Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus HF (OUS). Hun er også nestleder for PRIMA - Senter for presisjons-immunterapi ved UiO.

– Og i behandlingen av mange andre sykdommer, tilføyer hennes amerikanske teamleder Michael Birnbaum.

Men utfordringen de står overfor er formidabel:

Først skal de forstå hvorfor immunterapi ikke virker på alle pasienter og alle kreftformer. Immunterapi har revolusjonert behandlingen av kreft det siste tiåret.

Så skal de gjøre noe med det.

Trangt nåløye

Olweus og Birnbaum var nylig i London der de mottok tildeling på hele 260 millioner kroner i Cancer Grand Challenges Awards. 178 team med toppforskere fra hele verden sendte inn sine beste ideer til konkurransen. Bare fem kom gjennom nåløyet.

Det er kreftforeningene i Storbritannia og USA, Cancer Research UK og National Cancer Institute som sammen har tatt initiativ til denne konkurransen. Målet er å bekjempe kreftsykdom og fremme forskning. Forskerne får de store midlene for å identifisere og løse noen av de største utfordringene innen kreftforskning og -behandling i dag.

Teamet til Olweus og Birnbaum består av forskere med spisskompetanse innen avansert bioteknologi og kunstig intelligens. De kommer fra USA, Tyskland, Nederland, Storbritannia og Norge.

Men selv den mest monumentale menneskelige hjernekraft er ikke alene nok til å løse oppgaven Olweus og teamet har gitt seg selv. Til det behøver de avansert maskinhjelp av kunstig intelligens.

Jakten på riktig nøkkel

I immunterapi brukes immunforsvaret vårt til å drepe kreftcellene. Spesialstyrkene som sendes ut på tokt, kalles T-celler. 

De er utstyrt med sensorer som kan oppdage spesielle molekyler på kreftcellene. Matchen må være perfekt. På samme måte som en nøkkel må passe perfekt i en lås for å virke.

Vi mennesker har cirka ti millioner unike T-celler som hver har ulike sensorer som gjenkjenner forskjellige molekyler. Bare en liten andel av disse kan gjenkjenne kreftmolekyler. 

Men kreftmolekylene er forskjellige fra pasient til pasient. Dermed er det nesten umulig å vite hvilken nøkkel på det gigantiske nøkkelknippet som vil passe i hvilken av de utallige låsene.

Det er nettopp her den kunstige intelligensen skal vise hva den duger til. Kongstanken til forskerne er å lage en KI-modell som kan forutsi hvilke nøkler og låser som passer sammen. Kanskje kan de til og med lage nøkler som ikke engang finnes i haugen fra før.

– Det er ikke sånn at vi enten løser alt eller ingenting. Den lavthengende frukten er å finne ut hvilke pasienter som vil dra nytte av immunterapi. Det virkelig ambisiøse målet er å bruke den kunnskapen til å designe helt nye sensorer som finner veien til den enkelte pasients kreftceller, sier Olweus.

Olweus er som er blant de første i verden som i det hele tatt har klart å utvikle slike sensorer, på fagspråket kalt T-cellereseptorer, til bruk i kreftbehandling.

Optimister

Men lett blir det ikke.

– Litt av utfordringen er at vi ikke vet hvor mye data som behøves for å få det til, sier Olweus.

– Eller hvor vi skal gå i bredden og hvor vi heller skal gå i dybden, kommer det fra Birnbaum.

De starter heldigvis ikke på scratch. Det fins allerede mye kunnskap om hva T-cellene gjenkjenner i infeksjonssykdommer. Det er grunnen til at det er mulig å utvikle effektive vaksiner mot flere av dem.

– Derfor vil vi mate algoritmene med masse data fra dette feltet. Forventningen er at maskinene kan bruke dette til å se mønstre i hvordan immunceller gjenkjenner sine mål, sier Olweus.

– Vi håper å bli en brobygger mellom infeksjonssykdommer, kreft og autoimmune lidelser. Vi håper også at behandling vi i dag bare lykkes med i eksepsjonelle tilfeller, om noen år vil være ren rutine, tilføyer Birnbaum.

Støttespiller

Kreftforeningen har lenge sett potensialet i, og støttet, forskningen til Johanna Olweus. De har bidratt med betydelige midler til å etablere Senter for Avansert Celleterapi, en avansert form for immunterapi, ved Radiumhospitalet. Det var Olweus som tok initiativet til opprettelsen av dette.

– Vi er rett og slett vanvittig stolte over å ha forskere av Olweus kaliber i Norge. Forskningen hennes kan gi nytt håp til mange pasientgrupper som sårt trenger ny behandling, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Artikkelen er produsert og finansiert av Kreftforeningen

Kreftforeningen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Kreftforeningen

• 

  Gjennombrudd i kampen mot analkreft

• 

  Hvorfor er så mange leger og forskere på kreft også dyktige musikere?

• 

  Stian har livstruende lungekreft: – Jeg er beviset på at forskning nytter

• 

  Kreft i spiserøret: Skarp brødskorpe reddet Øystein

• 

  Dette superteamet skal løse våre største kreftutfordringer

• 

  Kreftlege Olav Dajani nøyer seg ikke med å bare behandle svulster. Han tar også hensyn til hvordan pasienter faktisk har det

Les flere saker fra Kreftforeningen her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER