Stian Aagnes (38) lever et aktivt liv. Når han ikke er på jobb, renoverer trebarnsfaren kåken sin på Kvaløya. Det blir lite tid til crossfit-trening for tiden, men han rakk da i det minste en joggetur i går.

Det er ingenting som tyder på at Stian har lungekreft. Men det har han.

I august 2018 hadde helikopterpiloten hostet i månedsvis. Å gå og snakke samtidig var krevende. Han hev etter pusten da han slepte på plass søppeldunken utenfor huset – unormalt for en veltrent fyr med flere års fartstid i forsvaret.

20. mars året etter ble han lagt inn på Rikshospitalet, utslitt, oppblåst og frustrert over at legene ennå ikke kunne slå fast hva som feilte ham. Stian nektet å reise hjem før noen ga ham et svar.

Det kom selveste 17. mai og ga overhodet ingen grunn til å feire.

Persontilpasset behandling

– Det lyste opp som et juletre, forteller Stian om bildene legen viste ham. 

Begge lunger var tettpakket med kreftceller. De lyste rødt som en ballong. I lymfeknutene, under armene, oppetter halsen, i ribbeina, gjennom ryggraden – det var kreft overalt.

Det var unødvendig å understreke alvoret. Stian kjente det også på kroppen der han lå i elendig forfatning, påkoblet fire liter oksygen, knapt i stand til å sette seg opp.

Han fortalte til barna sine på tre og seks år at det ikke var sikkert pappa kom til å leve så lenge. De fortjente å vite det før han brått var borte. Deretter brukte han kreftene på å få orden på økonomien, passe på at forsikringene var i orden, at han ikke etterlot seg noe rot.

–Jeg trodde jeg kom til å være død før jul, sier Stian.

Sikrere grunnlag for behandling

Da Sigve Andersen startet karrieren som kreftforsker, sto ikke lungekreft høyt i kurs. De fleste pasientene gikk det jo veldig dårlig med.

– Men hvis det er en krefttype hvor vi virkelig ser at forskningen har hatt nytte de siste årene, så er det jo lungekreft, sier kreftlegen.

Han forsker på lungekreftpasienter som, i motsetning til Stian Aagnes, har en svulst som kan fjernes kirurgisk. Statistisk har denne gruppen – omkring en femtedel av 3.000 årlige lungekrefttilfeller – størst sjanse for å overleve.

I studien han leder fra Tromsø, inngår flere norske og danske forskningssentre. Med en unik samling av svulstvev dykker forskerne stadig dypere ned i svulstens «nabolag».

Immuncellenes betydning

– Dette er rent gull, sier Andersen og holder fram et utsnitt av en kreftsvulst på knappe to kvadratcentimeter. Det er én av bortimot 1.000 vevsprøver arkivert på UiT Norges arktiske universitet.

En kreftsvulst er mer enn bare kreftceller som klumper seg sammen. I og omkring selve svulsten er det også andre typer celler – lymfeceller, blodåreceller og immunceller. 

Millioner av signaler sendes mellom cellene. De kan gi svar på hvorfor kreften utvikler seg – og hvordan den kan stoppes. 

Det er særlig immuncellenes rolle i mikromiljøet som opptar forskerne. Tidligere Tromsø-studier har vist at immuncelleaktivitet har betydning for hvordan det vil gå med en pasient etter operasjon. Stor aktivitet indikerer generelt god prognose; lite eller ingen aktivitet gjør prognosen dårligere.

Ved å analysere svulstmaterialet og sammenstille det med hvordan det går med pasientene i årene framover, er målet er å gjøre immuncelleaktivitet til en brukbar klinisk biomarkør – et biologisk kjennetegn som kan fortelle legen hvordan det vil gå med pasienten.

– Hvis funnene våre bekrefter det tidlige studier har vist, vil pasienter med mye immuncelleaktivitet ha god prognose. De vil dermed ha mulig nytte av mye og variert behandling. Pasienter med lite immuncelleaktivtet kan slippe behandling som etter alt å dømme ikke vil fungere, og som kan gi til dels alvorlige bivirkninger. Eventuelt kan de inkluderes i en studie der nye medikamenter prøves ut, forklarer lungekreftspesialist Erna-Elise Paulsen.

Kunstig intelligens

I Tromsø ligger også forholdene til rette for å jakte på såkalt prediktive biomarkører. Det er biologiske kjennetegn som kan brukes til å slå fast hvordan en pasient vil respondere på en gitt behandling.

Vevsprøvene gir store mengder informasjon til patologen som analyserer dem. Patologens jobb består blant annet av å telle celler. Det er et viktig, men også tidkrevende arbeid – og det er knapphet på patologer ved norske sykehus.

Når det er knapphet på mennesker, kan kunstig intelligens hjelpe til. Med smarte algoritmer og enorm regnekapasitet kan datamaskiner mates med store mengder data. I vårt tilfelle digitaliserte vevsprøver. De kan så lære seg å telle celler presist og lynhurtig.

Men kunstig intelligens kan også oppdage mønstre på molekylært nivå som vi mennesker verken kan se eller fatte verdien av. Dét er forsker Mehrdad Rakaee godt i gang med å gjøre nytte av.

Han har bidratt til å utvikle en kunstig intelligens-modell. Den kan bli et supplement til de to biomarkørene som legene i dag bruker for å beslutte om en pasient skal få immunterapi. 

I den store gruppen lungekreftpasienter som ikke har en svulst som kan opereres ut, fester mange sin lit til immunterapien. Dessverre virker behandlingen langt fra på alle. Mange får dermed en dyr behandling med bivirkninger og uten effekt.

– Vi trenger bedre verktøy i klinikken til å skille pasientene. Det kan bety bedre overlevelse for den enkelte og besparelser for samfunnet, sier Rakaee.

Luft i lungene

Hjemme på Kvaløya begynte Stian Aagnes å ta den daglige pillen legen hadde skrevet ut. Kunne en pille virkelig stoppe den hemningsløse celleveksten i kroppen hans?

Halvannen uke senere løp han 500 meter. Etter en måned løp han 3 kilometer. Han peiset på, løp og syklet om hverandre. Én sommerdag husker han spesielt godt.

– Jeg hadde syklet til bensinstasjonen hvor jeg skulle snu. Husk at lungene mine hadde vært sånn her bare noen uker tidligere, sier Stian og viser med sammenknyttede never.

– Så tok jeg et dypt innpust og kjente at lungene gjorde sånn.

Stian åpner hendene og holder dem rundt en fiktiv ballong foran seg.

– Jeg kunne fylle lungene med luft, kjente at det reiv nederst i lungelappen. Det var en ekstremt god følelse.

Lever som normalt

Behandlingen fortsatte å virke. Tre måneder senere viste bildene ingen kreft. Det gjør de heller ikke i dag fire år senere.

Bare to ting minner ham om at han fortsatt er alvorlig syk.

– At jeg må ta pillene hver morgen. Og at jeg ikke får fly, sier Stian.

Noen er så heldige å ha hobbyen sin som jobb. Det var tilfellet for Stian. Men sykdom og behandling har tatt hobbyen fra ham. Han savner sårt å fly, men priser seg lykkelig over jobben som markedssjef hos samme helikopteroperatør han tidligere fløy for.

Han lever som normalt. Sykdom er sjeldent tema i hverdagen.

Håper på nye gjennombrudd

Om livet er normalt, er ikke alvoret mindre stort og overveldende. Forventet overlevelse for pasientene i den lille gruppen med diagnosen ALK-positive er seks–syv år. 

Stian lever symptomfritt etter fire, men en dag vil effekten av behandlingen avta. Det vet han. Likevel er han håpefull og tror nye gjennombrudd vil finne sted i mellomtiden slik at han kan nå målet han har satt seg.

Å ønske barnebarn hjertelig velkommen.

Han priser forskningen som holder ham i live, og som lar ham leve et fullverdig liv.

– Jeg har en livstruende kreftsykdom, men lever som normalt. Jeg er beviset på at forskning nytter.

Artikkelen er produsert og finansiert av Kreftforeningen

Kreftforeningen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Kreftforeningen

• 

  Forskere vil bruke KI i kampen mot kreft og andre sykdommer

• 

  Gjennombrudd i kampen mot analkreft

• 

  Hvorfor er så mange leger og forskere på kreft også dyktige musikere?

• 

  Kreft i spiserøret: Skarp brødskorpe reddet Øystein

• 

  Dette superteamet skal løse våre største kreftutfordringer

• 

  Kreftlege Olav Dajani nøyer seg ikke med å bare behandle svulster. Han tar også hensyn til hvordan pasienter faktisk har det

Les flere saker fra Kreftforeningen her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER