tag

Kreftpasienter tar åtte doser paracetamol hver dag. Det er kanskje helt unødvendig

– Hvis jeg kan bidra til å lage et bedre pilleregime for framtidens pasienter, så gjør jeg gjerne det, sier Roar Henriksen. Forskere undersøker nå om han og andre kreftpasienter tar for mye smertestillende.

Forskere utvikler mer treffsikker behandling av prostatakreft

Ulike svulster i prostata hos én og samme person har helt ulike genforandringer. Denne nye kunnskapen vil forskere bruke til å identifisere pasientene med aggressiv kreft.

Raymond Knudsen ble kreftfri på rekordtid

Hans forbløffende historie gir Eléonore Maitre-Ekern håp om at en klinisk studie skal ta knekken også på hennes beinmargskreft.

UTVALGTE STILLINGER:

Kreftpasienter slipper overbehandling når prognosene blir mer presise

FORSKERPORTRETT: Med bruk av kunstig intelligens kan Håvard E. Danielsen gi pasientene svært presise kreftprognoser. Nå hedres han med Kong Olav Vs kreftforskningspris.

Celleterapi gir håp om kur mot kreft

12 år etter at genmodifiserte immunceller tok opp jakten på kreftceller i to uhelbredelig leukemisyke, fins det fortsatt ikke spor av sykdommen hos pasientene.

Nå skal kreftpasienter få protonbehandling i Norge

I dag sendes norske pasienter utenlands.

Brannkonstabler i Norge har økt risiko for kreft

De får oftere kreft i urinveier, strupe og brysthinne, viser ny studie. Kreftforeningen mener at det nå må bli enklere å få godkjent kreft som yrkesskade.

Helsetilsynet mener kreftstudie var uforsvarlig og kanskje lovstridig

I en foreløpig vurdering av kreftstudien Norwait påpeker Helsetilsynet at det antar at gjennomføring og oppfølging av studien har vært uforsvarlig.

Han var kreftsyk og dødsdømt: – Derfor sa jeg ja til å være prøvekanin

Nesten åtte år etter at Magne Rønningen som den første i verden fikk transplantert en liten bit av en donorlever, er han fortsatt i full vigør.

– Kakeksi er verre enn selve kreften

Forskere forsøker nå å gjøre livet bedre for kreftpasienter som rammes av lidelsen.

Standardiserte tobakkspakninger hadde liten eller ingen effekt, ifølge ny FHI-studie

Studien viser en nedgang for røyking på mellom 0 og 0,5 prosentpoeng som kan tilskrives de militærgrønne pakkene. Og menn virket til å bli mer fristet til å snuse.

Friske naboceller hjelper kreftcellene til å vokse

Nabocellene hjelper kreftcellene til å spre seg til andre steder i kroppen og hindrer at immunforsvaret oppdager dem. Det gjør at kreftcellene blir motstandsdyktige mot behandling.

Kreftforskernes fem største utfordringer nå

Vi venter både på skreddersydd medisin og vaksine mot kreft. Men hva må til før vi kommer dit?

Bukspyttkjertelkreft er ikke bare én sykdom

Nye analyser av bukspyttkjertelkreft kan bety mer presise diagnoser og ny behandling.

Undersøker hvordan kreftcellene sprer seg

Camilla Raiborg filmer kreftceller i laboratoriet. Oppdagelsene legger grunnlaget for ny kreftbehandling.

Medisinforsøk krympet svulster

Svulstene krympet da pasienter med lungekreft fikk medisin mot føflekkreft. Forsøket gir håp om bedre og mer persontilpasset behandling.

Slik utnyttar kreftceller naboane sine

Dei siste åra har forsking vist at kreftceller utviklar seg i eit samspel med dei friske nabocellene sine. Her er nokre eksempel på korleis kreftcellene utnyttar samspelet med nabolaget for å vekse fortare.

Nøttestoff reduserte kreft i musehjerner

Mange kreftpasienter får spredning til hjernen. Et stoff som finnes i nøtter, var effektivt i behandlingsforsøk på mus.

Skrøpelige eldre dør oftere av kreftbehandling

Eldre skrøpelige pasienter tåler kreftbehandlingen dårligere enn mer robuste eldre pasienter. Men ernæringstiltak og medisiner kan redusere risikoen.

Håp om lengre levetid for lungekreftpasienter

Små molekyler i cellene kan gi svar på hvilken behandling som fungerer best mot lungekreft.

Ny kreftvaksine får immunforsvaret til å angripe kreft

Forskere har lært immunceller å angripe kreftceller. Resultatet er at kreften har gått helt tilbake hos pasienter med uhelbredelig lymfekreft.

Flere tester seg mot livmorhalskreft når de får gjøre det hjemme

En mer tilgjengelig testmetode kan øke sjansen for å oppdage og behandle livmorhalskreft.

Lettere å skille snill fra slem prostatakreft

Er risikoen for å dø av prostatakreft stor eller liten? Svaret kan finnes i molekyler i cellene som forteller om kreftsykdommens forløp og prognose.

Lettere å skille mellom høy og lav risiko for å dø av brystkreft

Svaret på om risikoen for å dø av brystkreft er stor eller liten finnes kanskje i merkelapper festet på 18 punkter i DNAet.

Ødelegger kreftceller med ultralyd og gassbobler

Ny nano-metode for å styre cellegift gir håp om mer effektiv behandling og mindre bivirkninger.

Små blærer sprer kanskje kreft i kroppen

Kreft sprer seg kanskje fra et organ til et annet ved at små blærer i blodet frakter infomasjon fra syke organer til friske organer. Informasjonen gjør at de friske organene kan ta imot løsrevne krefceller som gjør dem syke.

Mer presis beregning av kreftrisiko

Har faren din lungekreft, broren din testikkelkreft eller moren din brystkreft, hvor stor er sjansen for at du får kreft da? Nå kan denne risikoen regnes ut enda mer presist enn før.

Setter celledelingen på pause for å hindre kreft

Når cellene våre ikke deler seg riktig, kan de utvikle seg til kreftceller. Nå viser forskere hvordan kroppen selv kan pause celledelingen slik at de får tid til å dele seg riktig.

Ny metode skal peke ut motstandsdyktige kreftceller

Noen kreftceller er så motstandsdyktige mot cellegift at behandlingen ikke virker. Forskere er nå på sporet av en metode som kan forutsi om cellegiften vil virke allerede før behandlingen starter.

Derfor kan sure oppstøt gi kreft i spiserøret

Celler i spiserøret endrer seg fordi omgivelsene blir surere. Det kan gi et forstadie til kreft. Norsk forsker forklarer hvordan.

Malariamedisin mot kreft

Kreftceller fra benmargskreft og lymfekreft slutter å vokse og dør når de gis malariamedisinen artesunat. Medisinen kan være aktuell når kreften har blitt motstandsdyktig mot annen behandling.

Tre musketerer i kampen mot prostatakreft

Mengden av tre proteiner kan vise hvilke prostatakreftpasienter som har størst risiko for tilbakefall og dermed må få ekstra behandling. I tillegg kan de selv være et nytt behandlingsmål.

Ny medisin kan motvirke spredning av brystkreft

Ved å blokkere et enzym på kreftcellene til brystkreftpasienter, kan en hemme spredning.

Treffsikker strålebehandling av kreft

Bevegelser i kroppen og variasjoner i svulsten krever presis stråling. Ny metodikk vil gi mer effektiv behandling som er bedre tilpasset behovene hos hver enkelt pasient.

Bakgrunn: Mot paradigmeskifte i kreftbehandlingen?

Helt ulike kreftformer deler særtrekk som framkommer ved grundig analyse. Dette skaper en helt annen måte å tenke behandlingsvalg på enn hva man har gjort til nå.

Lys i tunnelen for aggressiv brystkreft

Nye målemetoder angir om en ny medisin er aktuell for en pasient eller ei. Og om pasienten har effekt av behandlingen. Dette vil sikre pasienten kortest vei til riktig behandling.

Hver mann sin prostatabehandling

For menn med prostatakreft er kunnskap om senvirkningene etter forskjellige behandlinger viktig for å velge den behandlingen som er best for seg selv. Kirurgi, stråling og hormoner gir ulike problemer og senvirkninger.

Gentester gir sikrere prognoser for tarmkreft

Aktivitetsnivået til noen få gener i en kreftsvulst kan fortelle om hvordan sykdommen vil forløpe for pasienten. Dette kan påvirke valg av behandling slik at overbehandling og tilbakefall i større grad unngås.

Genterapi mot hjernekreft

En ny genterapi mot hjernekreft gir veldig god effekt i forsøk på dyr. Nå skal behandlingen testes på mennesker for første gang.

Liten orm gir mer effektiv cellegift

Noen pasienter blir motstandsdyktige mot cellegift. Forsøk med rundorm kan raskt og billig finne og begrense motstanden.

Hjertesorg av cellegift

Brystkreftbehandling gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det kan skyldes både cellegift og strålebehandling.

Tilbakefall av livmorhalskreft

Nye biomarkører er under uttesting for å finne ut hvilke pasienter som trenger en alternativ eller mer aggressiv behandling.

Norske brystkreftstudier gir unike svar

Høyt østrogennivå og ugunstig energibalanse kan gi økt brystkreftrisiko og redusert overlevelse etter brystkreft.

Hormonhemmer mot svulster i magen

For høy produksjon av hormonet gastrin kan føre til svulster i magen. Foreløpige resultater fra en pilotstudie i Trondheim viser at hormonhemmende midler kan hjelpe.

Plantekost er godt mot kreft

Kombinasjonen av stoffer som finnes i hele matvarer som frukt og grønnsaker, er sannsynligvis det som er viktig med hensyn til gode helseeffekter.

Kan finne motstandsdyktige svulster

MR-teknologi kan brukes til å identifisere svulster som kan være motstandsdyktige mot stråleterapi.

Biomarkører bedrer fremtidsutsiktene for lungekreft

Ny kunnskap om biomarkører kan forutsi effekten av behandling av lungekreft og dermed gi grunnlag for bedre og mer målrettet innsats mot denne kreftformen.

Lungekreftvaksine gir håp

Ved Oslo universitetssykehus er norske lungekreftpasienter med på å teste ut vaksiner som på sikt kan gjøre at flere overlever sykdommen.

Forventet levetid viktig for kreftpasienter

Kunnskap om forventet levetid er viktig når man skal velge blant mulige behandlingsalternativer for kreftpasienter. Dette gjelder både for behandling av kreftsykdommen og for hvordan smerter og andre plager skal lindres.

Kjent protein gir nye muligheter

Proteinet p53 er en velkjent aktør i kreftlandskapet. Nå gir nye metoder nye muligheter for å utnytte denne gamle kjenningen, både for å gi prognose og for å behandle akutt myelogen leukemi (AML).

Når mamma eller pappa får kreft

En mer omfattende og bedre koordinert støtte til hele familien er nødvendig for at barn av kreftpasienter skal oppleve en best mulig hverdag, mener sosiolog.

Bananfluen viser vei i kreftforskning

De små irriterende fluene som surrer rundt på kjøkkenet vårt er i andre sammenhenger svært viktige. De er nemlig ideelle modellorganismer for å studere genfeil i kreftsvulster i mennesker.

Dårlig renovasjon kan gi kreft

Cellenes renovasjonssystem må fungere for at cellene skal holdes sykdomsfrie. Men renovasjonssystemet kan opptre både som venn og som fiende.

Viagra-lignende kreftmedisin?

Legemidler som likner Viagra, kan øke effekten av kroppens egne krefthemmende stoffer.

Sulter kreftceller

En potensiell ny medisin hindrer sukkerforbrenningen i prostatakreftceller og skaper nytt håp for behandling av en kreftsykdom som hvert år tar over 1000 liv i Norge.

Nytt håp for leukemiens sorte får

Akutt myelogen leukemi har for eldre pasienter lenge vært ensbetydende med kort levetid fra diagnose til død. Nye forskningsresultater gir håp om et lenger liv.

Strabasiøs kreftreise

Pasienter med lungekreft har liten tid til å bearbeide den alvorlige diagnosen. De opereres tidlig og flyttes fort hjem igjen.

Kreftverstingen

Bukspyttkjertelkreft er den mest dødelige kreftsykdommen man kan rammes av. Kommunikasjon mellom kreftcellene og andre celler i miljøet rundt dem kan være noe av forklaringen.

Mammografi kan vise kreftrisiko

Mammografi benyttes for å påvise brystkreft. Forskning viser at mammografi også kan fortelle oss om risiko for å få brystkreft i framtiden.

Angst etter kreftbehandling

Noen får problemer med hørselen etter cellegiftbehandling. Andre unngår å kjøre bestemte veier på grunn av angst. Ettervirkningene kan være svært ulike etter testikkelkreftbehandling.

Kvinner mer utsatt for lungekreft

Kvinner utsettes for mer kreftfremkallende nedbrytningsstoffer fra røyken, og har derfor har økt risiko for lungekreft sammenlignet med menn.

Livet etter kreft i ung alder

Kreft kureres hos åtte av ti barn og ungdom som rammes. Men hva skjer så? Vi vet for lite om hvilke seneffekter kreftpasienter får og hvordan de takles.

På sporet av spredningsgåten

Ofte er spredning den avgjørende faktoren for en kreftsykdoms prognose. Norske forskere har funnet fram til en sentral faktor for spredningsprosessen.

Alkohol og fedme kan gi økt risiko for kreft

Kost- og livsstilsfaktorer kan påvirke risikoen for kreft. Høyt alkoholinntak øker risiko og fysisk aktivitet reduserer risiko for kreft i tykk- og endetarm. Fedme gir generelt økt kreftrisiko.

Finner nye feil i brystkreftgener

Noen familier med arvelig brystkreft har sjeldne, private genfeil. Med moderne genteknologiske metoder har det blitt raskere, billigere og enklere å oppdage slike feil.

Protein varsler hjernesvulst

Et spesielt protein som sitter på utsiden av stamcellene i hjernen, kan gi signaler om hvor lenge en pasient kan leve med hjernesvulst.

Medfødte avvik bak prostatakreft

Små, medfødte avvik i arvestoffet DNA kan forklare en stor andel av prostatakrefttilfellene, kanskje 40–45 prosent. Det viser nye analyser av arvestoff i prostatakreftceller.

Celler spiser kreften

En ny studie viser at medikamenter mot en type blodkreft kurerer kreftcellene innvendig ved at de stimuleres til å spise opp de kreftfremkallende komponentene.

Solarium øker unges kreftrisiko

En australsk studie viser at bruk av solarium i løpet av ungdomsårene eller som ung voksen øker risikoen for å få diagnostisert føflekkreft tidlig i livet.

Arvelighet viktigere for brystkreft

Det oppdages stadig flere arvelige faktorer som påvirker risikoen for brystkreft og forløpet av sykdommen. Norske forskere har sett på noen av de nye risikogenene.

Smartere bruk av kreftverktøy

Skaden på kreftcellene som er forårsaket av effektiv behandling, kan repareres i kroppen slik at cellene likevel overlever. Smart kombinasjonsbehandling kan hindre at dette skjer og øke effekten av behandling.

Cellens øverste vokter

Etter lang tids forskning på p53-proteinet, som gjør at friske celler forblir friske, har kreftforskerne begynt å teste ut kunnskapen i praksis. Det åpner for nye metoder i kreftbehandlingen.

Når forsvaret angriper

Immunforsvaret kan stimuleres til å angripe kreftceller og dermed være et viktig redskap i kreftbehandling. Men mye tyder på at immunforsvaret også kan spille en viktig rolle i kreftutvikling.

Strengt regime for celledeling

Det er velkjent at kreft er en sykdom som oppstår som følge av ukontrollert celledeling. Men for å unngå kreft, skal ikke cellene bare dele seg i riktig tempo, de skal også dele seg på riktig måte.