Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Det verste med å stamme er nok skammen og frykten for å bli avslørt, sier Elisabeth Egner.
Det verste med å stamme er nok skammen og frykten for å bli avslørt, sier Elisabeth Egner.

− Ta den telefonen du kanskje gruer deg til, selv om du stammer

PODCAST: − Stamming er så mye mer enn bare det som er synlig på overflaten.

De fleste av oss har en idé om hva stamming er, men få av oss har opplevd å være et barn eller en ungdom som stammer.

Hvordan er det å gå på skolen eller på fest når bare det å introdusere seg selv kan være et uoverstigelig hinder? Finnes det en kur mot stamming?

– Skammen er det vanskeligste

Elisabeth Egner er 21 år gammel, utdannet helsefagarbeider og nå student ved OsloMet. Hun har stammet siden hun var fem år gammel og har opplevd mange vanskelige situasjoner knyttet til stammingen gjennom oppveksten.

– Det verste med å stamme er nok skammen og frykten for å bli avslørt. Da jeg var 14 skulle min beste venninne konfirmere seg og hun ville gjerne at jeg skulle komme i konfirmasjonen. Men jeg var så redd for å hilse på folk fordi jeg kunne bruke opptil 20 sekunder på å stotre frem E-e-e-e-elisabeth, at jeg ikke turte å møte opp i den konfirmasjonen. Det syntes jeg var ganske tungt, sier hun.

Forsker Linn Stokke Guttormsen (til høyre) og student Elisabeth Egner snakker om hva stamming er og hvilke utfordringer det kan føre til for de som selv stammer.
Forsker Linn Stokke Guttormsen (til høyre) og student Elisabeth Egner snakker om hva stamming er og hvilke utfordringer det kan føre til for de som selv stammer.

Flere gutter som stammer

Stamming oppstår gjerne før fylte fire år, og omtrent en av ti barnehagebarn stammer.

De fleste barn slutter imidlertid å stamme før de fyller syv år. Men omtrent en prosent fortsetter å stamme også når de blir eldre.

Det er flere gutter som stammer enn jenter. Men stamming forekommer i alle kulturer og i alle samfunnslag.

Stamming har sammensatte årsaker

Stamming er så mye mer enn bare de hørbare talebruddene man gjerne forbinder med stamming, som repetisjoner, forlengelser eller blokkering av lyder. Det forklarer Linn Stokke Guttormsen, forsker og ekspert på stamming.

– Vi kan tenke på det som et isfjell, hvor toppen av isfjellet som er synlig over havoverflaten, er disse hørbare talebruddene. Men under overflaten skjer det så mye mer. Det kan blant annet være negative følelser, som skam, endringer i atferd, at man unngår situasjoner eller tanker man har om seg selv og måten man snakker på, sier hun.

Forskeren var den første i Norge som avleverte doktorgrad om stamming. Hun deltar nå i et forskningsprosjekt ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.

Målet er bedre behandling for barnehagebarn som stammer.

– Det kan være mange årsaker til at noen begynner å stamme. Vi vet at det kan gå i arv, og vi ser også tilfeller av eneggede tvillinger der den ene utvikler stamming, mens den andre ikke gjør det. Vi sier derfor at stamming har et nevrologisk utgangspunkt, men at det også er emosjonelle, språklige og motoriske årsaker til stamming, forteller Stokke Guttormsen.

Dårlig tilrettelegging i skolen kan gi utfordringer

Stamming kan påvirke livet i stor grad, for eksempel karakterene du får på skolen, hvilken utdanning og jobb du velger, men også livskvalitet og tanker om deg selv og din person.

Da Elisabeth Egner gikk på skolen, opplevde hun ofte at hennes utfordringer ikke ble tatt tilstrekkelig på alvor.

– Lærerne visste ikke helt hvordan de kunne legge til rette for en som har en talevanske. Stort sett har de villet at jeg skulle holde fremføringer som alle de andre elevene, uansett om jeg var inne i en dårlig periode med stammingen. De som ikke stammer, klarer ikke helt å forstå at noen ganger er det faktisk umulig å si noe uansett om du vil, sier hun.

For mange kan stammingen være en årsak til frustrasjon, sinne, lav selvtillit og sosial isolasjon.

– Forskningen viser dessverre at det på gruppenivå er høyere forekomst av psykiske lidelser blant personer som stammer, enn personer som ikke stammer. Av psykiske lidelser er det høyest forekomst av sosial angst. Det er ikke så rart for det er jo nettopp i de sosiale situasjonene at personer som stammer, har hatt negative opplevelser, sier Stokke Guttormsen.

Behandling av stamming må være helhetlig

Det er mulig å lære seg å leve bedre med stammingen eller få behandling mot stamming. For Elisabeth Egner ble et intensivkurs hun deltok på i ungdomsårene et vannskille i forholdet til egen stamming.

– Det var først og fremst et selvtillitskurs. Målet var ikke å bli kvitt stammingen, men å lære å være sjef over din egen tale. Kurset gav meg noen teknikker og verktøy som gjør at den skammen jeg hadde følt på helt siden det første ordet jeg stammet på, ikke lenger er der.

Hun presiserer at denne typen kurs ikke nødvendigvis passer for alle, men at det for henne har hjulpet til å stå i vanskelige sosiale situasjoner, selv om hun fortsatt kjenner på klumpen i magen.

Hva med barnehagebarna?

– Behandling av voksne som stammer, er gjerne helhetlig. Den fokuserer både på å bedre taleflyten og å jobbe med å endre vonde tanker og unngåelsesstrategier, forklarer Stokke Guttormsen.

Hun sier at forskningen på feltet i stor grad har fokusert på de eldre barna eller de voksne når man har sett på hvordan stamming innvirker på livet.

Derfor har Stokke Guttormsen valgt å undersøke hvordan stamming påvirker livene til barnehagebarn. Hun er nå med i forskningsprosjektet Effektiv stammebehandling som undersøker effekten av behandling for den samme aldersgruppa.

– I dag har vi ingen måter å forutse hvilke barn som kommer til å vokse stammingen av seg, og hvilke barn som vil fortsette å stamme også når de blir eldre. Tidlig innsats er derfor viktig, og i prosjektet ønsker vi å finne frem til effektive behandlingsmetoder for barn som stammer, i denne minste aldersgruppen. Vi er nå i gang med en forstudie med et lite utvalg med barnehagebarn, og etter jul starter vi opp en større studie.

– Du er ikke alene

For Elisabeth Egner er storebroren, som også stammer, en uvurderlig støtte. Hun har også funnet et felleskap gjennom NIFS – Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale – der barn, unge og voksne som stammer, kan møte andre i samme situasjon og bygge et støttenettverk.

Hun har en oppfordring til andre som også stammer:

– Ta den telefonen som du kanskje gruer deg til. Ta en fremføring, si én setning eller to, eller et par ord hvis det er det du får til. Jeg vil også si at der du står nå, der har jeg også stått. Og du skal vite at du er ikke alene i det.

Gjester i denne podcast-episoden er Linn Stokke Guttormsen, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, og Elisabeth Egner, student og helsefagarbeider som selv stammer.

Programleder er Monica Bjermeland, produsent Shane Colvin og researchere Katja Evjen og Monica Bjermeland.

Powered by Labrador CMS