Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i
Norge. Hvert år får rundt 5.000 personer denne diagnosen, ifølge Kreftregisteret.
Maja Søndergaard er tidligere forskningssykepleier ved
Stavanger universitetssjukehus. Hun har forsket på pasienters
behov for informasjon og deres opplevelse av psykologisk stress. Hun har også sett på strategier for mestring i den diagnostiske fasen av krefttypen.
Studien hennes avdekker at det er store forskjeller i
pasienters tilfredshet med informasjonen og støtten de fikk under utredningen
for prostatakreft.
Undersøker menns erfaringer under utredning
– Ved utredning av menn for mulig prostatakreft tas det
først blodprøver, som regel hos fastlegen. Det vanligste er å måle mengden av proteinet
prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet, forklarer Søndergaard.
Som et ledd i forskningen for å bedre diagnostikken for
prostatakreft ble den såkalte Stockholm3-testen innført i Sør-Rogaland. Søndergaard utførte
sin forskning i forbindelse med utprøvingen av denne.
Dataene samlet hun inn fra pasienter som ble
henvist til utredning for prostatakreft på grunn av en forhøyet PSA- eller
Stockholm3-test. Videre dybdeintervjuet hun og brukte spørreskjemaer for å
undersøke erfaringene til menn under og kort tid etter utredning for
prostatakreft.
Maja Søndergaard er tidligere forskningssykepleier ved Stavanger Universitetssjukehus.(Foto: Privat)
Forskningen til Søndergaard er tredelt:
Den første studien tar for seg dybdeintervjuer av ti menn kort tid
etter at de hadde avsluttet utredningen for prostatakreft basert på en forhøyet
PSA-test.
I den andre studien dybdeintervjuet hun 20 menn kort tid etter avsluttet utredning. 10 av disse hadde tatt PSA-test og 10 hadde tatt Stockholm3-test.
I den andre og tredje studien svarte 250 menn også på spørreskjemaer rett før en prostatabiopsi. 130 av disse hadde tatt en PSA-test
og 120 en Stockholm3-test.
Hva er forskjell på PSA og Stockholm3-tester?
PSA står for prostata spesifikt antigen og er et
protein som kun produseres i prostataceller. Mengden PSA i blodet kan øke ved
flere tilstander, men benyttes i dag i primærhelsetjenesten til å finne menn
som bør henvises videre til utredning for mulig prostatakreft.
Stockholm3 er en algoritme som baserer seg på svar på fem proteiner i blodet (inkludert PSA), 101 gentester og pasientens svar på noen få
spørsmål (om han bruker legemidler for prostatabesvær, om han har
tatt vevsprøve fra prostata tidligere og om andre menn i nær familie har
prostataskreft).
Målet med utviklingen av Stockholm3 testen er å bedre
seleksjonen av pasienter i primærhelsetjenesten som bør utredes for mulig
prostatakreft. Det vil si å redusere antallet som trenger å ta biopsi av prostata og
samtidig øke oppdagelsen av menn med behandlingskrevende prostatakreft.
Store forskjeller i oppfølging
Søndergaard fant ut at pasientene som tok Stockholm3-testen, var mer tilfreds med informasjonen de mottok under utredningen, enn de som tok
PSA-testen.
– Noen deltakere i studien uttrykte at de ikke var klar
over at PSA-testen var relatert til prostatakreft. Derfor kom det som en
overraskelse for dem at de skulle utredes for mulig prostatakreft når de fikk
resultatet av testen,
sier hun.
En deltaker sa: «Jeg
visste at han [fastlegen] hadde tatt blodprøve, men jeg visste ikke at han
hadde undersøkt PSA, og han hadde heller ikke gjort en sånn fingerundersøkelse
av prostata.»
Generelt var det stor variasjon i kvaliteten og mengden
informasjon pasientene fikk fra fastlegen i forbindelse med testen. Om lag 15
prosent av mennene i studien opplevde symptomer på mild til alvorlig angst før
prostatabiopsien.
– De fleste pasientene anså den diagnostiske utredningen som en
utfordring. Noen få så på situasjonen som en trussel, forklarer
Søndergaard.
Yngre pasienter, de med dårligere selvrapportert helse, og
de som opplevde situasjonen som en trussel, rapporterte høyere grad av
psykologisk stress.
Annonse
– Videre viste funnene at symptomer på angst og depresjon var
knyttet til økt bruk av ulike strategier for mestring. Det kunne være problemløsning, sosial støtte og strategier for unngåelse.
En del pasienter beskrev at de fant
informasjon om prostatakreft på internett. Også informasjon fra andre menn
som hadde erfaring med prostatakreft, ble verdsatt.
Behov for mer individuelt tilpasset informasjon
Funnene fra Søndergaards forskning har betydning for
helsepersonell som arbeider med pasienter under utredning for prostatakreft.
Hun fant at mange pasienter ikke får tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell i den fasen.
Studien viser at det er behov for mer individuelt tilpasset informasjon gjennom
hele utredningsforløpet.
Søndergaard sier at det viktigste er at legen involverer den enkelte mann i
beslutningen om å starte en utredning for prostatakreft. Han bør få
nødvendig informasjon til å forstå konsekvensene av en slik utredning. Han bør også få
svar på de spørsmål han måtte ha.
– Sykepleiere kan være en viktig ressurs ved å
tilby støtte og informasjon. De kan ved behov formidle kontakt med urolog. Det er en lege som spesialiserer seg på denne typen sykdom, mener hun.
Funnene kan også bidra til å identifisere pasienter som har
behov for oppfølging for psykologisk stress under utredning for
prostatakreft.
Referanse:
Maja Søndergaard: Information needs, psychological distress, and coping during the
diagnostic phase of prostate cancer - a mixed methods study. Doktoravhandling
ved Universitetet i Stavanger, 2024. Sammendrag.
Om studien
Doktorgradsavhandlingen er et resultat av samarbeid med Helse Stavanger, Helse Fonna og Helse Bergen. Forskningen har vært finansiert av Helse Vest og Stavanger universitetssjukehus.
Maja Søndergaard disputerer for doktorgraden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger den 20. juni.
