Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Mange europeiske land prioritere nå nasjonal energisikkerhet mye høyere enn før. Det har ført til gjenåpning av kullgruver flere steder.(Foto: Dominik Vanyi / Unsplash)
– Populistiske høyrepartier bremser EUs klimapolitikk
De framstiller utfasing av fossil energi som en trussel mot tradisjonelle familieverdier, regional identitet og nasjonal suverenitet.
Og kommer de høyrepopulistiske partiene i regjering, bruker de
makten til å stikke kjepper i hjulene for institusjonene som skal få fortgang i
energiomstillingen.
Det forteller Mahir Yazar, forsker ved Senter for klima- og energiomstilling (CET) og Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen.
Sammen med senterleder og professor Håvard Haarstad har Yazar sett nærmere på klimapolitikken til tre europeiske populistpartier på ytterste høyre fløy:
Det estiske konservative folkepartiet (EKRE)
Polske Lov og rettferdighet (PiS)
Alternativ for Tyskland (AdF)
Som kilder har forskerne brukt blant annet taler, ulike politiske dokumenter, pressemeldinger og avisartikler.
– EU lanserte nye strategier i 2014 og 2019 for å få tempo i utfasingen av kull og overgangen til grønn energi. Vi har studert hvilke strategiske grep de tre partiene har tatt for å motvirke EUs klimapolitikk og utsette energiomstillingen i tre av Europas mest karbonintensive regioner. Vi har vært særlig opptatt av hvordan partiene har koblet sin politiske retorikk spesifikt til disse regionene, sier Yazar.
Regionene det er snakk om, er Ida-Viru i Estland, Schlesien i Polen og Nordrhein-Westfalen i Tyskland.
Utvinning av kull står sentralt i de to siste og skiferolje i den første. I alle regionene har utvinning av fossil energi vært viktig for økonomien og gitt mange arbeidsplasser.
Energiomstilling
truer familien og den regionale identiteten
Gruvearbeideren har dessuten vært viktig for den regionale
identiteten, kanskje særlig i Polen. Mange polakker feirer fortsatt
gruvearbeidernes skytsengel, som har egen merkedag 4. desember.
– For mange er gruvedrift forbundet med gode, gamle dager. Det
benytter høyrepopulister for alt det er verdt. Energiomstillingen fremstilles
som et angrep på historiske tradisjoner, regional identitet og fremfor alt på
den tradisjonelle familien, sier Yazar.
Disse retoriske grepene handler ifølge forskeren om å få
klimatiltak til å handle om noe annet
enn klimaet.
– Partiene erkjenner at klimaendringer er en realitet, men de ser
dem ikke som trusler. De virkelige
truslene er innvandring fra Afrika, likekjønnede ekteskap og progressiv
EU-politikk som ødelegger familien, tar levebrødet fra mannen i huset og
struper den nasjonale selvråderetten, sier han.
Denne retorikken finner gjenklang i betydelige velgergrupper, ikke
minst i regioner der EUs klimakrav medfører omstilling av næringslivet.
– Et annet fellestrekk ved partiene er at de fremstiller EUs
klimapolitikk som et eliteprosjekt som ikke er i vanlige folks interesse. Dette
er helt klassisk. Å konstruere motsetninger mellom en elite og folk flest er
det nærmeste vi kommer kjernen i populistisk ytre høyre-retorikk, sier Yazar.
Selektiv
omgang med fakta
Han mener at alle de tre partiene har en svært selektiv
holdning til kunnskap om klimaendringer og effektene av klimatiltak.
– De plukker ut biter av informasjon som passer deres agenda, og
overser helheten. Et godt eksempel er AfDs budskap om at CO2-utslipp
er bra for oss. Argumentet er at plantene bruker CO2 i fotosyntesen,
og at mer CO2 vil gi bedre plantevekst og dermed også mer mat til
verdens befolkning. Dette står faktisk i partiprogrammet deres, sier han.
Annonse
AfD samarbeider tett med organisasjoner av klimafornektere og
klimaskeptikere. Partiet bruker disse organisasjonene aktivt til å spre
desinformasjon om klimaendringer og ren energi.
– Dette har medført en ganske effektiv spredning av både «alternative
fakta» om klima og av propaganda mot tiltak for å få ned CO2-utslippene.
I motsetning til EKRE og PiS har ikke AfD sittet i regjering. Derfor har de
vært svært synlige med offentlig kritikk av statlige klimatiltak. De har også
drevet strategisk mobilisering til demonstrasjoner, for eksempel mot
dieselforbud i byene, sier Yazar.
Han forteller at selv om AfD ikke har kommet til maktposisjoner
nasjonalt, var de Tysklands tredje største parti ved valget i 2017. De gjorde
det også svært godt i lokale valg i 2023, særlig i Øst-Tyskland.
Yazar mener at
retorikken mot ren energi er en av de viktigste årsakene til partiets høye
velgeroppslutningen der.
Bruker
regjeringsmakt til obstruksjon
EKRE satt i regjering i Estland fra 2019 til 2021. Maktposisjonen
brukte de blant annet til å få gjennomslag i parlamentet for å øke
investeringene i utvinning av skiferolje.
Yazar understreker at dette skjedde før Russland invaderte
Ukraina. Etter den russiske invasjonen har de fleste europeiske land prioritert
nasjonal energisikkerhet mye høyere enn før. Det har blant annet ført til
gjenåpning av kullgruver flere steder.
– I koalisjonsregjering sikret EKRE seg både finansdepartementet
og miljødepartementet. Disse departementene er nøkler for å akselerere
overgangen fra fossil til fornybar energi, men EKRE brukte kontrollen til å trenere
omstillingen. De sørget også for å parkere miljøkomiteen i parlamentet på
sidelinjen, sier han.
PiS, som satt i regjering fra 2015 til i høst, brukte lignende
strategier i Polen.
– De opprettet et klimadepartement som mest av alt har fungert som
et skalkeskjul overfor EU for å vise at de har iverksatt tiltak for å oppfylle
internasjonale klimaforpliktelser. Vi snakker langt på vei om en «tom»
institusjon, sier Yazar.
PiS har derimot ikke gjort noe for å fase ut kulldriften i
Schlesien. I stedet har de investert stort både i hjemlig kullproduksjon og i
import av kull fra Australia.
– Du kan si at PiS har vært gjennom en krevende balansegang. De
har beholdt sin kjerneretorikk, særlig rettet mot velgere i Schlesien, samtidig
som de internasjonalt har tonet ned kritikken av EUs klimapolitikk. Det skal
sies at de også har gjennomført noen investeringer i fornybar energi, fordi det
er en forutsetning for å få EU-midler til klimaomstilling, forklarer han.
Annonse
Tonet
ned nasjonalisme for å tekkes russisktalende
Balansegang og pragmatisme har preget også deler av EKREs politikk.
– Tradisjonelt har EKRE markedsført seg som nasjonalistisk og
anti-russisk. Men en slik strategi vil være politisk selvskudd i Ida-Viru, der
skiferoljen utvinnes. Regionen har en høy andel russisktalende og mange
russiske oljearbeidere. Derfor har EKRE tonet ned den etniske nasjonalismen her og heller snakket om progressiv EU-politikk som en trussel mot tradisjonelle familieverdier, sier han.
Yazar forteller at EKRE lyktes godt med dette «dobbeltspillet», i
alle fall før den russiske invasjonen av Ukraina:
– De ble det største partiet blant russisktalende velgere i
Ida-Viru, samtidig som de opprettholdt sin nasjonalistiske kjerneretorikk i
resten av landet.
Populismen
får fotfeste i byene
Forskningen til Yazar og Haarstad er del av det internasjonale,
EU-finansierte forskningssamarbeidet Carbon Intensive Regions in Transition
(CINTRAN). Satsingen involverer førti forskere fra forskningsinstitusjoner i
åtte europeiske land.
– Vi ser særlig på populistiske reaksjoner på EUs
politikk for avkarbonisering. I min videre forskning vil jeg blant annet se på
de høyrepopulistiske partienes fremvekst i de store byene. Generelt er
høyrepopulisme knyttet til konservative verdier som tradisjonelt har vært
sterke på landsbygda. Nå ser vi økende støtte til populistiske bevegelser selv
i liberale byer i Europa, sier Yazar.
Han ønsker også å dykke ned i de høyrepopulistiske partienes bruk
av digitale plattformer for å organisere tilhengere:
– AfD bruker for eksempel Instragram, Twitter/X og Facebook
effektivt som politisk arena. Vi ser også en ny trend med politiske påvirkere i
sosiale medier. Før solgte influenserne kosmetikk, nå har vi også influensere
som selger politiske budskap.