Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Lærerstudenter med tilknytning til oljeindustrien er mer klimaskeptiske, ifølge forskeren Frode Skarstein.
Lærerstudenter med tilknytning til oljeindustrien er mer klimaskeptiske, ifølge forskeren Frode Skarstein.

Noen lærerstudenter er mer skeptiske til menneskeskapte klimaendringer enn andre

En ny studie viser at enkelte av dem vil legge mindre vekt på klimaspørsmål i sin undervisning.

Publisert

Norske lærerstudenter er ikke mer skeptiske til menneskeskapte klimaendringer enn folk flest her i landet. Men ikke alle lærerstudenter er like.

En del av disse studentene har bakgrunn som ingeniører i oljeindustrien. I nedgangstider har mange satset på en ny karrière som naturfagslærere.

Forskeren Frode Skarstein ved Universitetet i Stavanger (UiS) har gjort en landsdekkende studie for å undersøke hva lærerstudenter mener om menneskeskapte klimaendringer. Hva tror de fremtidige lærerne om miljøtruslene og klimaproblemene som truer der fremme? Hvordan vil de takle disse temaene ute i skolene når de starter som lærere?

Resultatene fra studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Education Research.

– Vestlandsstudenten ser ut til være litt mer klimaskeptisk enn studenter fra resten av landet. Ikke bare til ideen om at vi mennesker påvirker klimaet, men lærerstudentene fra Vestlandet sier også at de vil legge mindre vekt på klimaproblematikk i sin naturfagsundervisning enn lærere fra andre steder i landet, forteller Skarstein.

Knyttet til oljeindustrien

Studien er gjort på lærerstudenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Studentene har fra før en fagutdanning i en eller annen form for naturvitenskap, og tar nå pedagogikk for å kvalifisere seg til å jobbe som lærere.

Forsker Frode Skarstein ved Universitetet i Stavanger.
Forsker Frode Skarstein ved Universitetet i Stavanger.

– Dette er ofte voksne folk som har arbeidserfaring, men som av forskjellige grunner ønsker å videreutdanne seg for å kunne jobbe i skolen. De kan ha gått lei rutinepregede jobber som laboratorie-teknikere eller kanskje de har mista jobben i oljeindustrien, sier Skarstein.

Oljeindustri er et nøkkelord her. Skarstein har sett på hva studentene i studien forteller om bakgrunnen sin og hvor tett knyttet de har vært til oljeindustrien. Sammenhengen er ganske klar:

– Lærerstudenter med sterkere tilknytning til oljeindustrien, gjennom oppvekst, utdanning, yrkesvalg og foreldres bakgrunn, viser tydeligere klimaskeptiske tendenser. Studien viser også at disse lærerstudentene er mer skeptiske til å ta klimautfordringer inn i sin undervisning, forteller Skarstein.

Fra naturviter til naturfagslærer

Utgangspunktet for studien ligger noen år tilbake i tid, da oljekrisen rammet Norge og Skarstein opplevde en stor økning i PPU-studenter i naturfag.

– Vi fikk plutselig studenter som hadde sett for seg et annet liv. Gjennom utdannelse og jobb trodde de fleste at fremtiden innebar en trygg og godt betalt karrière i oljeindustrien. Det er ikke vanskelig å se at overgangen blir stor for mange som må tenke nytt.

En viktig del av jobben til Skarstein og kollegene hans er derfor å snakke om overgangen fra å være en fagperson, til å være lærer.

– Litt flåste sagt, så er jobben min på mange måter å konvertere naturvitere til naturfagslærere. En del av dette er at de må sosialiseres inn i lærerrollen. For mange oppleves dette som å bytte identitet, og de må ta aktivt tak i den nye rollen sin, sier han.

Tar utgangspunkt i læreplanen

Skarsteins egen erfaring med lærerstudenter som kommer fra oljeindustrien er at dette er snakk om flinke studenter som bidrar til interessante diskusjoner.

Han opplever at studentene uttrykker tvil og skepsis, men også nysgjerrighet og interesse.

– Når jeg snakker med disse studentene om deres holdninger til klimaproblematikk, så handler mye om å gi dem mulighet til å reflektere over sitt eget syn og sin rolle som lærer. En del av prosessen er at de blir bevisste hvordan de skal forholde seg til klimaproblematikk når de kommer ut i klasserommet, sier Skarstein.

Han mener at læreplanen er et naturlig og viktig utgangpunkt, som gir en ramme for hva læreren skal undervise i.

Lov å være uenige

I vitenskapelige kontroverser, som klimaspørsmålet er, finnes det ikke ett fasitsvar, ifølge Skarstein.

– Vi drøfter hva som kan være gode og mindre gode måter å undervise om klima og bærekraft. Meningene våre om disse tingene gjenspeiler våre oppfatninger om politikk, ideologi og livssyn.

– Da har vi som lærerutdannere en viktig jobb med å la studentene reflektere over hvordan de skal forholde seg til egne tanker og meninger i møtet med fremtidige elever. Vi skal forberede lærerstudentene på å få elevene til å selv reflektere over hvorfor de mener det de mener om denne typen kontroverser, sier forskeren.

Han utfordrer studentene blant annet til å tenke gjennom om de skal fortelle elevene om hva de selv mener.

– Gode regler for klasseromsdebatt gjør dette enklere. Poenget er at som lærer må både jeg og lærerstudentene åpne opp for at elevene skal kunne være uenige med læreren, sier Skarstein.

Elevene skal ikke frykte at uenighet skal gå ut over karakterene deres eller det sosiale miljøet i klasserommet. Å legge til rette for et godt debattklima er kjempeviktig i denne formen for undervisning, mener Skarstein.

Mindre bekymret for miljøproblemer

Et annet funn i studien er at lærerstudenter som er tettere knyttet til oljeindustrien ofte er mindre bekymret for verdens miljøproblemer. Disse studentene ser ut til å i større grad å mene at norsk olje er grønnere enn andre lands olje, og at Norge derfor bør produsere mer olje og gass.

– Denne argumentasjonen om grønnvasking kjenner vi fra oljenæringen, sier Skarstein.

– Studentene med tettere forbindelser til oljeindustrien tenker også ofte at rike land ikke har noen moralsk forpliktelse til å hjelpe fattigere land med klimaproblemer. Dette er interessante sammenhenger som vi har lyst til å utforske videre i fremtidige studier, forteller Skarstein.

Samarbeider med forskere i oljeland

Studien hans er gjort over tre år, både blant PPU-studenter og grunnskolelærerstudenter.

– Vi sitter dermed med en del data som sier oss noe om hvordan denne klimaskepsisen har utviklet seg over de tre årene studien har vart.

Skarstein og kollegene samarbeider nå med forskere i land med lignende oljeøkonomier, der de ser tilsvarende økning av naturvitere som ønsker å bli naturfagslærere.

– Det kan gi nyttige internasjonale perspektiv på hva som påvirker læreres klimaskepsis, og hvordan vi kan møte dette i lærerutdanningen, sier Skarstein.

Referanse:

Frode Skarstein: Climate beliefs in an oil-dependent economy: Norwegian pre-service science teachers’ attitudes towards climate change, Environmental Education Research, 2020. Sammendrag.