Vinteren 2023 tok forskere i matforskningsinstituttet Nofima initiativ til en studie om matsvinn fra familiemiddager. 

230 familier deltok i 7 uker med å registrere sitt middagssvinn. Målet var å identifisere effekten av et enkelt og billig tiltak: å ta i bruk middagsrester og resteingredienser i matlagingen minst to ganger i uken. 

I januar i år fulgte forskerne opp for å se om gode vaner fortsatt sto ved lag.

Mest mat kastes i hjemmet

FN har som mål å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Hver dag kaster hver av oss over 200 gram spiselig mat hjemme. 

Det vi kaster mest av, er rester fra gryter og tallerkener fra middagen, frukt, grønnsaker og brød. Vi forbrukere står for halvparten av matsvinnet i Norge.

Er det mulig å påvirke forbrukere til å spise opp middagsrestene sine hvis de får informasjon og inspirasjon? 

Det var spørsmålet forskerne jobbet etter. De delte forbrukerne inn i to grupper: en som skulle etablere nye vaner med middagsrester og en kontrollgruppe.

Hvordan reduserte de matsvinnet?

Forskerne benyttet seg av et såkalt intervensjonsprogram. Det nådde ut til familiene i restemiddag-gruppen på flere ulike måter. En intervensjon er en endring som skapes av forskerne i studiedeltakernes miljø eller atferd, for å studere effekten av en slik endring.

Restemiddag-gruppen ble oppfordret til å bruke middagsrester og/eller resteingredienser i minst to middager hver uke over fire uker. Det kunne for eksempel være en halv sitron eller et par resteskjeer med rømme.

Familiene ble tilbudt informasjon og inspirasjon på spesiallagde nettsider fra Matprat til studien. Der var det ulike temaer innen matsvinn. I tillegg kunne de bli medlem av en Facebook-side hvor deltagerne kunne dele gode tips og inspirere hverandre.

Kontroll-familiene rapporterte sitt ukentlig matsvinn uten noen annen utfordring.

Kastet 40 prosent mindre fra middagen

I restemiddag-gruppen var det en jevn nedgang i kasting fra 462 gram middagsrester første uka, til 281 gram siste uka. 

Det tilsvarer 40 prosent mindre middagssvinn. Det er potensielt 9,4 kilo mindre middagssvinn i året bare på en slik familie.

– Det er kjempespennende resultater. 40 prosent er en god reduksjon sammenlignet med hva andre tilsvarende studier har oppnådd, sier forsker Kristine Svartebekk Myhrer.

Hun holder på med en doktorgrad om forbrukere og matsvinn i Nofima og NMBU og har gjennomført studien.

Ifølge forbrukerne selv var mest nyttige informasjonen for å redusere middagssvinn å få tips om oppbevaring og holdbarhet.

Spennet i hvor mye middag ulike familier kastet, var stort. Det var flere familier som kastet nesten tre kilo i uken bare fra middager. Andre kastet ingenting.

– De familiene som kaster mest og som trenger å endre vaner mest, hadde størst effekt av tiltaket. De endret vaner til det positive og reduserte middagssvinnet sitt mest, selv om de ikke hadde det som mål, sier Myhrer.

Metoden måler endring

Men hva med kontrollgruppen som ikke skulle påvirkes, men kun rapportere matsvinn? På de sju ukene reduserte denne gruppen middagssvinnet sitt med 22 prosent.

– Resultatene bekrefter at restemiddag-gruppen som aktivt endret vaner, beveget seg vesentlig mer i positiv retning enn kontrollgruppen som ikke aktivt ble påvirket. Men bare det å se og måle sitt eget matsvinn i hjemmet påvirket deltagerne, sier Myhrer.

Eller som en deltager i evalueringen formulerte det:

– Interessant hvordan matsvinnet endret seg da det ble målbart hvor mye svinn vi hadde.

Slike refleksjoner fra forbrukere gjør Myhrer optimistisk:

– Hvis vi forbrukere bidrar, vil vi nå FNs mål om halvert matsvinn. Både oss forbrukere, industri og myndigheter må dra lasset sammen for å få det til.

Varer det?

Spørsmålet i kjølvannet av denne studien var om reduksjonen ville holde seg eller om familiene ville gli tilbake til gamle vaner. 

Nettopp dette fulgte Myhrer opp ett år etter studien. Hadde de klart å holde svinnet fra middagen lavt?

Restemiddag-gruppen hadde økt matsvinnet noe ett år etter. De var likevel ikke helt tilbake på det nivået de lå på i starten av studien. Mer overraskende var det at kontrollgruppen hadde fortsatt å redusere middagssvinnet sitt ytterligere. De var kommet ned på likt nivå som restemiddag-gruppen. 

De rapporterte å lage restemiddager hver uke. De er nå like aktive med å søke etter informasjon om matsvinn som restemiddag-gruppen. Og det helt på eget initiativ. 

Det kan, ifølge forskeren, tyde på at det å bli oppmerksom på eget matsvinn bidrar mest til langvarige endringer.

– Så vidt vi vet, er dette den første studien som gjennomfører en konkret intervensjon i såpass mange husholdninger over flere uker og med oppfølging ett år senere. Resultatene er oppmuntrende. De viser at det ikke skal mye innsats til for å redusere matsvinnet over lengre tid, sier prosjektleder Valérie Lengard Almli ved Nofima.

Anne Marie Schrøder er Kommunikasjonssjef i Matvett AS. De utvikler og gjennomfører ulike aktiviteter for å påvirke forbrukere til å kaste mindre mat på oppdrag fra myndighetene. Hun er optimist:

– Vi vet det er mulig å få til varige endringer i forbruk hvis det påvirker familier direkte. Det kan for eksempel være å redusere strømforbruk når det bidrar til lavere kostnader. Vi tror dette også er mulig når det gjelder å kaste mindre mat. Da må vi i enda større grad legge til rette for å ta enkle grep og tydeliggjøre besparelser både for lommebok, klima og miljø, sier Schrøder.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER