– Klarspråk er ikke et tryllestøv vi kan strø over juridiske tekster, sier direktør i Språkrådet, Åse
Wetås.
Har du slitt med å forstå innholdet i brev fra Nav? Er språket tungt, med uforståelige juridiske ord? Eller har du vært usikker på hvordan du skal fylle ut et skjema fordi veiledningen likner gamle tekster fra 1800-tallet? Du er ikke alene.
– Det er ofte mye vanskeligere å skrive enkelt og forståelig enn å bare reprodusere gamle formuleringer og gamle uklarheter. Derfor er skrivetrening og god metodikk helt nødvendig, forteller Wetås.
Podcast: Om klart språk i forvaltning og undervisning
Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, og forsker Jon Christian Nordrum snakker om betydningen av klart språk i podcasten Universitetsplassen. Du finner episoden nederst i denne artikkelen. (Foto: UiO)
Den internasjonale definisjonen av klart språk er: «Kommunikasjon med en så tydelig ordlyd, struktur og utforming at leserne i målgruppen finner den informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den til det de trenger å få løst.»
– Språket i lover, forskrifter og ulike regelverk danner grunnlag for all mulig saksbehandling. Det er utgangspunktet for både vedtak og andre tekster som skal formidles til innbyggerne, forteller Wetås.
Vanskelig å forstå reglene
Hvis dette regelverket er skrevet i et uklart språk, blir det for vanskelig å forstå for mange. Det gjelder også for saksbehandlerne som skal bruke det.
Språket i lover og regelverk sildrer ned gjennom hele den offentlige forvaltningen og ut til innbyggerne. Et kronglete regleverksspråk kan derfor føre til både kronglete saksbehandling og kronglete vedtaksbrev.
– I praksis ser vi at mange vedtak også blir uklare når språket i reglene er vanskelig. De blir formulert i et språk som ligger tett opp til den kompliserte regelverksteksten, sier Wetås.
Jussen er maktens språk
Det er mange mennesker som har rettigheter
i samfunnet som de ikke får brukt. De forstår rett og slett ikke at de har rettigheter, forteller Jon Christian Nordrum.
Nordrum leder Klarspråkprosjektet ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO).
– De
har ikke språket som skal til, for å forstå rettighetene slik de er formulert.
– Jussen er jo maktens språk, som
politikere har fattet sine beslutninger i. Jussen er det språket som avgjør om
folk får rett eller har plikt. For å kunne utføre sin plikt og få sine
rettigheter, så må man forstå det juridiske språket. Så dette handler om demokrati
og rettsstat også, sier han.
Jusstudenter lærer forståelig språk
I august 2016 inngikk Det juridiske
fakultet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet en avtale om
klarspråk. Et av målene med avtalen er å innføre klart juridisk språk som en
del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved fakultetet.
Jusstudentene skal derfor lærer å skrive klare og
forståelige juridiske tekster.
Annonse
– Det er veldig viktig at jusstudenter blir bevisste på at jussen er et
maktspråk. Det er et språk som avgjør om folk får sine rettigheter eller ikke, sier Nordrum.
Språket er jussens medium
– Språket er måten
vi kommuniserer og formidler jus på. Hvis språket ikke er klart, så er det et
stort problem, sier Nordrum.
Han mener det er viktig at jussmiljøene på universitetene går foran i denne utviklingen. Det er der mye av grunnlaget for hvordan lover blir seende ut skapes. Det er også viktig at Det juridiske fakultet ved UiO setter klarspråk på dagsorden.
– Det gjør at en hel profesjon
får signaler om at dette er noe som er viktig og at det er en oppgave som vi må
ta på alvor.
Nordrum og hans kollegaer forsker på
hva som er klart språk og hvorfor det ikke skrives i klarspråk. De skal undersøke hvilke betingelser som må være på plass for at det skal skrives klart.
– Vi
skal gjøre det grunnleggende håndverket – som er hardt arbeid – for å skrive
godt. Vi skal utdanne jurister som er bevisste på hva som er tekstenes
oppgaver. Og de skal bli bevisste på de utfordringene som folk har med å forstå tekster.
Mye av arbeidet med å skrive enklere i staten har ikke vært så opptatt av
sjanger. Ofte handler det om generelle skriveråd for alle
tekster. Men juridiske tekster kan ha egne funksjoner og lesere, mener han.
– Når du skriver en lov så
henvender den seg til veldig mange i samfunnet. Det er egne krav til hvordan
en lov skal utformes. At den skal besluttes av Stortinget stiller også visse krav
til teksten. Den skal stå over tid, sier han.
Noen vedtak retter seg mot en person. En forskrift retter seg mot en mindre
målgruppe og kan endres oftere. En nettside kan bli endret ofte.
– Ulike tekster har ulike funksjoner. Hvis vi skal klare å skrive gode tekster må vi vite hva tekstens oppgave
er, sier han.
Studenter må ha skrivetrening
Annonse
Hvordan skal studenter lære å lage klare
og gode regelverk? Da må de ha trening i å formulere seg godt, understreker Wetås.
– Det er et vanlig munnhell som
sier at «det uklart skrevne ofte er det uklart tenkte». Det å jobbe godt med
språket gjør at man også må tenke godt og grundig over det faglige innholdet. Å
jobbe med språk og fag henger sammen. Et godt og grundig språk er nøkkelen til
å bli en god jurist, sier hun.
Studentene får trening i å skrive flere sjangre og
flere virkelighetsnære tekster. De jobber blant annet med lover,
forskrifter, kontrakter og vedtak i opplæringen.
Nynorsk, samisk, tegnspråk og KI
Lovlab er et eksempel på en satsing
Nordrum har ansvar for. Her får blant annet studentene skrive Jusstudentenes
offentlige utredninger (JOU). Det er en etterlikning av Norges offentlige
utredninger (NOU). Det er utredninger som ligger til grunn for norske lover.
De skriver også på vegne av faktiske oppdragsgivere i samfunnet, som Nav og Røde kors. Og de får oppdrag fra Jussbuss
og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK).
– Det er helt fantastisk å se
hvordan de lærer. De blir konfrontert med helt nye
utfordringer. Det gjør at de er i mye bedre stand til å skrive
juridiske tekster etterpå, forteller Nordrum.
Men et klart juridisk språk på bokmål er
ikke nok. Wetås og Nordrum minner om å ha med nynorsk. Og klarspåk kan også handle om å utvikle det samiske rettsspråket eller utvikle tegnspråk som kan forklare jus.
Og hva skjer med det juridiske språket med utviklingen av kunstig intelligens?
