Influensa er en årviss gjest, og ville fugler, særlig ender og måker, er den naturlige opplagringsplassen for influensa A-virus som kan smitte mennesker og dyr. 

Studier av influensavirus hos ville fugler forteller oss mer om smitteveier, sykdomsutvikling og hvorfor viruset foretrekker noen verter.

Ville fugler blir ikke syke

Influensa A-virus inndeles i mange undergrupper etter variasjoner i to overflateproteiner. Virus av forskjellige undertyper holder til i ulike verter.  Undertypene H13 og H16 er for eksempel nesten utelukkende funnet hos ulike måkearter.

Ville fugler blir som regel ikke syke av influensa A-virus, og de fleste undertypene forårsaker bare milde symptomer eller ingen sykdom hos tamme hønsefugler.

Men hvis tamme hønsefugler smittes av undertypene H5 og H7, kan viruset en sjelden gang forandre seg genetisk slik at det oppstår en farligere variant.

Det var det som skjedde i 2003 da virusvarianten H5N1 forårsaket utbruddet av fugleinfluensa som startet i Sørøst-Asia.

Overvåker fuglene

I forbindelse med utbruddet av fugleinfluensa satte norske myndigheter i gang et overvåkingsprogram for å kartlegge influensa A-virus hos ville fugler i her i landet.

Jegere samlet inn prøver fra et stort antall ender og måker for analyse ved Veterinærinstituttet i Oslo.

Prøvene som ble samlet inn i Rogaland fylke i løpet av jaktsesonger fra 2005 til 2010 ble undersøkt videre av Ragnhild Tønnessen, som en del av doktorgradsarbeidet hennes ved Norges veterinærhøgskole.

- Vi fant virus hos nær 19 prosent av gressendene og nær 8 prosent av måkene, og mindre virus hos fugl som var skutt i desember enn de foregående månedene, sier Tønnessen.

- Vi påviste et stort mangfold av ulike undertyper av influensa A-virus hos fuglene, men fugleinfluensaviruset H5N1 fant vi ikke.

Frakter måker influensavirus?

Trekkfuglenes trekkruter i Eurasia og Amerika overlapper lite, og derfor har influensavirus hos fugler på disse kontinentene utviklet forskjeller i det genetiske materialet.

Likevel foregår det i visse områder utveksling av gener mellom influensavirus fra Eurasia og Amerika. Og det er mulig at det er måker som tar med seg virus mellom kontinentene.

Alle tilgjengelige komplette arvestoff fra influensavirus fra måker i Europa og Asia var med i en undersøkelse om dette.

- Vi fant ikke gener fra amerikanske influensavirus blant de undersøkte europeiske virusene fra måke, sier Tønnessen.

- Derimot fant vi at det innad i Eurasia foregår utveksling av arvemateriale mellom typiske måkeinfluensavirus og virus som vanligvis finnes hos ender.

Influensavirus i krykkje

Det har vært usikkerhet omkring måkearten krykkje sin rolle som naturlig vert for influensavirus.

Derfor gjennomførte Ragnhild Tønnessen en undersøkelse blant krykkjer på Hornøya i Finnmark i hekkesesongene 2008 og 2009.

- Resultatene viste at over 70 prosent av de voksne krykkjene hadde antistoffer mot influensa A-virus, og vi påviste også virus i lave mengder hos 5 – 15 prosent av de voksne krykkjene, sier Tønnessen.

Måkeinfluensavirus kan overleve lenge i vann

Ender smittes av influensavirus ved at de drikker vann som inneholder avføring med virus fra andre fugler.

De fleste undertyper av influensavirus hos ender har tilpasset seg slik at de beholder smitteevnen i vann over lengre tidsperioder. Kanskje influensavirus hos måker har de samme egenskapene?

Tønnessen studerte overlevelsesevnen hos to måkeinfluensavirus i destillert vann med ulike temperaturer og ulikt saltinnhold og fikk positivt svar på spørsmålet.

- H16N3-viruset kunne for eksempel holde seg smittsomt i flere måneder, men overlevelsestiden avtok når temperaturen og saltinnholdet i vannet økte, sier Tønnessen.

Smitte til høns

Tønnessen ville finne ut om det typiske måkeinfluensaviruset H16 kunne smitte til høner og så videre mellom høner.

Hun gjennomførte et forsøk hvor kyllinger ble forsøkt smittet med et H16N3-virus fra en gråmåke. Det var tegn til svak virusutskillelse og det ble påvist H16-spesifikke antistoffer hos to av nitten kyllinger som ble forsøkt smittet.

- Men kyllingene var klinisk friske, og viruset ble ikke overført til andre kyllinger som ble satt inn til forsøkskyllingene, sier Tønnessen.

Referanse:

Ragnhild Tønnessen: Epidemiology and Host Adaptation of Influenza A Viruses in Gulls, doktorgradsavhandling, Norges veterinærhøgskole, 2013.