tag

Gladere kuer med mindre forkjølelse

Forkjølelse er plagsomt for kua, farlig for kalven og dårlig for bondens økonomi. Forskere har nå funnet ut at det er mulig å begrense smitte med det viktigste forkjølelsesviruset.

Laksen reparerer på seg svarte flekker

Svarte flekker i laksefileten skyldes trolig fiskens eget forsvar mot og reparasjon etter kronisk betennelse. Ikke vaksiner, slik man tidligere har trodd.

Influensavirus er lagret i måker og ender

Influensavirus bor i ville fugler, som ikke blir syke selv. Overvåkning av fuglene gir oss mer kunnskap om virusene og smitteveier.

UTVALGTE STILLINGER:

Blodsuger brer seg blant elg

Mildt høstvær og mye elg betyr gode levekår for hjortelusflua. Mye furu der elgen bor har samme effekt.

Klimaendringer gir mer flått

Forandringer i klima og miljø er sannsynlig årsak til at flåtten brer seg over større geografiske områder enn før. Lokale klimaforhold avgjør om flåtten sprer farlige virus.

Bakteriegiftenes lumske angrep på tarmen

Matforgiftning kommer fra giftstoffer som lages av bakterier i maten. Nå vet forskerne mer om hvordan giften angriper celler i tarmen.

God kontakt mellom bonde og geit gir friskere dyr

Bønder håndterer sykdom og smerte hos geiter svært ulikt. Kjennskap til geitehelse og positiv kontakt mellom geit og røkter, gir bedre dyrevelferd.

Vil avle fram laks som tåler plantefôr

Laks som får vegetarfôr får problemer med fettfordøyelsen. Et fettsyrebindende protein gir håp om at det kan avles fram laks og ørret som tåler plantefôr.

Mykobakterier i miljøet truer folkehelsen i Uganda

Samspillet mellom mennesker, dyr og miljø har betydning for utvikling av tuberkulose i Uganda og forklarer hvorfor sykdomskontroll er så vanskelig.

Fant skjult fisketuberkulose

Da forskerne prøvde ut nye tester for fisketuberkulose, fant de en bakterie som er ny i Norge.

Flere dør i store grisekull

Avl har økt antall grisunger i kullene med gjennomsnittlig to de siste 20 årene. Store kull betyr lavere fødselsvekt hos grisungene og større fare for at de dør som spedgris.

Stress kan gjøre snille laksevirus farlige

Stress kan gjøre laksens medfødte immunforsvar dårligere slik at den lettere smittes med virus. Ikke nok med det. I en stresset fisk kan vanligvis ufarlige virusvarianter, utvikle seg til sinte virus.

Jurbetennelse smitter fra nesa

Jurbetennelse hos ku, geit og sau gir store tap for bøndene. Mye tyder på at bakteriesmitten til juret skjer fra nesa til dyret.

Ny, dødelig sykdom på vei til Norge

Norge kan få en ny dødelig sykdom – dvergbendelorm. Årsaken er at mange ikke får riktig råd hos veterinær før de tar med hunder inn i landet – og hundene kan være smittebærere.

Genetisk verktøy for bevaring av ville planteetere

Tanzania er et av få afrikanske land med et mangfold av viltlevende arter og et nettverk av vernede områder. Kartlegging av genetisk variasjon hos ville dyr kan bidra til bedre viltforvaltning i landet.

Genetikk som våpen mot faunakriminalitet

Viltbestandene i Tanzania trues av ulovlig jakt. Men nå finnes genetiske tester som kan brukes til å finne ut om viltet er felt ulovlig.

Tanzanianske kalver vokser for dårlig

Dårlig kunnskap om stell og fôring av kalver gir lav melkeproduksjon for bønder i Tanzania.

Folkehelsen trues av motstandsdyktige bakterier i sjø og vann

Oppdrettslaks får samme type antibiotika som mennesker. Når bakterier som lever i vann blir motstandsdyktig mot slike medisiner, kan det på sikt være uheldig for folkehelsen.

Motstandsdyktige snyltere i sørvest

Sauer på Sør-Vestlandet har flest mage- og tarmparasitter med motstandskraft mot det mest brukte ormemiddelet.

Varmblodig arvefeil

Problemer med løse biter og andre defekter i leddene hos norske varmblodstravere viser seg å ha en kompleks arvelig bakgrunn og bør tas hensyn til i avlsarbeidet.

God styring gir friske kyr

Melkeproduksjonen kan styres slik at kua holder seg frisk og blir lett drektig igjen etter kalving. Verktøyet kalles laktasjonskurve.

Fisk er gode miljødetektiver

Biologiske forandringer i fisk kan avdekke hvor miljøgiftene finnes, og hvilke det er snakk om. Det er billigere og enklere å bruke fisk som forurensningsvarsler enn tradisjonelle analyser.

Hopper bukk over paringen

Enklere inseminasjonsteknikker for sau og geit har gjort dyreeiere i stand til å kunstig inseminere dyrene sine selv. Forskerne ser en markant økning av kunstig sædoverføring for småfe.

Farlig utvikling for snilt virus

Virussykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) smitter vanligvis mellom naboanlegg. Funn av en snill variant av ILA-viruset kan imidlertid forklare spontane sykdomsutbrudd fordi den utvikler seg til å bli farlig.

Algegifter kan endre laksens atferd

Laksefisk som utsettes for algeproduserte nervegifter endrer adferd. Forsøk har påvist forandringer i hjerneaktiviteten hos fisken, og selv svært lave doser av slike nervegifter kan påvirke hvordan fisken forholder seg til annen fisk.

Trues av farlige bakterier

For å få kontroll med infeksjonene fra mykobakteriene, må drikkevannsforsyningen i Uganda oppgraderes, miljøhygienen forbedres og kunnskapen om smitteforebygging økes i befolkningen.

Tvilsom nytte av ny test på geit

Ny testmetode for raskere diagnostisering av en kronisk tarminfeksjon hos geit, svarte ikke til forventningene.

Ville dyr får tuberkulose av kveg

Både mennesker, husdyr og ville dyr kan smittes med storfetuberkulose. I et område av Zambia, der noen antiloper lever tett på kveg, smittes de ville dyra av de tamme.

Musemodeller avslører kryssallergi

Allergi mot ulike matvarer er alvorlig, og kryssreaksjoner mot andre matvarer kompliserer bildet enda mer. Behandling finnes ikke i dag, men en norsk modell for testing på mus gir håp om vaksine.

Bedre tarmhelse med soya

Regnbueørret selektert for økt vekst mens de ble gitt plantefôr med soya, viste bedre tarmhelse og utvikler ikke tarmbetennelse slik som en stamme regnbueørret som ikke hadde vært utsatt for slik seleksjon.

Rotter fetere av genmat

Rotter som spiste fôr basert på genmodifisert mais ble litt fetere enn rotter som fikk samme type mais i umodifisert versjon. Kanskje kan det samme skje mennesker.

Kastrert og stresset

Sterilisering av hunder og katter medfører stress med økt risiko for infeksjon og blodproppdannelse etter inngrepet.

”Frisk” torsk kan være syk

Torsken kan virke helt frisk - men det er bare utenpå. Med obduksjon kan man noen ganger finne store sykdomsforandringer også i denne.

Forskning mot skitne slakt

Reine slaktedyr og god slaktehygiene er grunnleggende forutsetninger for at kjøtt til forbrukerne skal være trygt å spise. Forskerne jobber med å gjøre dette enda bedre.

Utetrening bra for hundehofter

Valpenes oppvekstmiljø kan påvirke utvikling av hofteleddsdysplasi, spesielt i tiden fra fødsel til tre måneders alder. Livskvaliteten for hunder som er disponert for lidelsen kan bli bedre med forbyggende miljøtiltak i valpeperioden.

- Kan bli forgiftet av proteiner

Hvis vi spiser for mye proteiner, kan det være veldig usunt. Vi kan faktisk bli forgiftet, mener norsk forsker.

Feil mat like kreftfarlig som røyk

Feil og utilstrekkelig kosthold kan være minst like kreftfremkallende som røyking. Nå skal forskere finne ut hvorfor rødt kjøtt kan øke risikoen for kreft.

Bekjemper bakterievekst i ferdigretter

Måten ferdigmåltider i butikken er varmebehandlet på kan øke risikoen for helsefarlige, sporedannende bakterier. Nå tror forskerne at de har funnet en behandling som løser problemet.

Mennesker truer våtmark

Våtmarksområder i Tanzania trues av økt menneskelig aktivitet. Økt kontroll og en mer bærekraftig utnytting av land- og vannressurser vil bety mye for folke- og dyrehelsen i området.

Undervurdert muggsoppgift

Sopp i slekten Penicillium er vanlig i mat og fôr i varme områder, men kan også forurense matavfall i vårt kjølige klima i betydelig grad.

Krepsdyrskall kan hindre matforgiftning

Sukkerstoffet kitosan fra krepsdyrskall kan hemme bakterievekst i matvarer. Men ikke alle kitosaner er like effektive.

Sleip sopp dreper fiskeyngel

En soppinfeksjon dreper fiskeyngel og er blitt en tapsfaktor for oppdrettsnæringen. Nå lurer forskerne fram soppens spredningsstrategi, for å bekjempe den.

Kan lære av laksesykdom

Ny kunnskap om utviklingen av hitrasjuke hos oppdrettslaks kan få betydning for utviklingen av nye vaksinasjons- og behandlingsstrategier i oppdrettsnæringen.

Gener som forsvarer laksen

Gener som har en sentral rolle i forsvaret mot virus og bakterier er nå kartlagt hos laks. Dette kan ha betydning for utvikling av vaksiner og avlsverktøy.

- Bør få medisinsk opplæring

Også i dyremedisin er det viktig at behandlingsrutiner følges for at man skal få et godt resultat. Det gjør de ikke alltid i oppdrettsnæringen, viser doktorgrad.

Fiskegener tåler regulering

Fisk som settes ut i forbindelse med vannkraftreguleringer, har få negative effekter på naturlige fiskebestanders arvemateriale.

Flere flått kan smitte deg

Flere flått enn man har trodd kan overføre sykdom til mennesker, og trekkfugler spiller en viktig rolle i spredningen av flått og flåttbåren smitte.

Arv og miljø på travbanen

Hos unge kaldblodstravere betyr foreldrenes avlsindeks mer enn miljøet når det gjelder sjansen for gode unghestprestasjoner.

Mindre frykt nær mor

Søya spiller en viktig rolle for å dempe smerte og frykt hos lammene sine.

Malaria kompliserer mineskader

Malaria kan forverre sykdomsforløpet til mineskadde mennesker. Forsøk på å hindre utbrudd av malaria hos disse pasientene ved å sette i gang tidlig behandling, hadde ikke forventet effekt.

Mer miljøgift i russisk morsmelk

Kvinner som er bosatt i Nordvest-Russland er mer utsatt for enkelte miljøgifter enn norske kvinner.

Fiskevirus påvises raskere med ny metode

Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er en alvorlig sykdom som hvert år fører til store tap for laksenæringen. Ny kunnskap om infeksjonsmekanismen og ny diagnostisk metode kan bety bedre kontroll med sykdommen og enklere diagnostikk.

Abort-parasitt sjelden hos norske kyr

Neospora caninum er en encellet parasitt som forårsaker abort hos storfe i store deler av verden. Kartlegging viser at parasitten sjelden opptrer her i landet.

Mer diaré i mildvær og regn

Kyllingkjøtt som inneholder Campylobacter er en viktig årsak til diaré hos mennesker i Norge. Kyllinger smittes lettest med bakterien når det er mildvær og regn.

Laks smittes i sjøvann

Laks påføres sykdom i bukspyttkjertelen ved smitte fra individ til individ etter at den settes ut i sjøvann. Smitte fra settefisk i ferskvannsanlegg har liten betydning for spredning.

Tub fra ku til menneske

En ny metode for å skille genetiske varianter av tuberkulosebakterien fra hverandre kan vise seg å bli nyttig i arbeidet med å bekjempe og kontrollere sykdommen.

Helseovervåking av truede aper

Infeksjonssykdommer er et økende problem hos utrydningstruede aper. Planer for bevaring av dyrene bør derfor inkludere helseovervåkning.

Miljøgifter påvirker stresshormon

PCB og andre tungt nedbrytbare miljøgifter påvirker binyrebarkfunksjonen og dermed produksjonen av stresshormonet kortisol.

Såre tegn på dårlig velferd

Sår i huden hos melkekyr i løsdriftfjøs kan vitne om at dyrevelferden ikke er godt nok ivaretatt.

Måler smerte hos sau

Ny forskning har bidratt til utvikling av objektive kjennetegn som kan brukes ved vurdering av smerte og velferd hos sau.

Spedgrisens smerteterskel

Val av legemidddel og dose viser seg å vere viktig når smertefulle tilstandar hos spedgris skal behandlast.

Bedre grep om liten parasitt

Nå foreligger genetiske data for fjorten arter av hjorteparasitten Sarcocystis . Det skal gi bedre identifisering. Det er uklart om mennesker kan smittes ved å spise infisert kjøtt fra hjortedyr.

Genkunnskap gir friskere laks

Noen genvarianter gjør laksen mer utsatt for sykdom mens andre beskytter mot sykdom. Nye data om gener er et viktig grunnlag for utvikling av skreddersydd medisinsk behandling og bedre avlsvilkår for laksen.

Miljøgifter gir hormonkrøll

Mennesker og dyr blir daglig eksponert for miljøgiftene PCB og PFC gjennom kosthold og luft. Noen varianter av disse miljøgiftene kan påvirke flere av kroppens hormonsystemer på en mer sammensatt måte en man har vært klar over.

Variasjon som våpen

En bakterie overført av flått forandrer seg i takt med vertens produksjon av antistoffer. Slik varer infeksjonen lengre.

Dyretarmen påvirkes også av antibiotika

Også hos dyr fører antibiotikabehandling til økt resistens mot antibiotika og endret sammensetning av bakterier i tarmen.

Ei fruktbar ku som mjølker godt

I 35 år har Norsk Rødt Fe (NRF) hatt eit avlsprogram kor fruktbarheit, helse og brukseigenskapar har vore inkludert. Resultatet er at NRF-kua har god fruktbarheit og er godt tilpassa krava til mjølkeproduksjon i økologisk og konvensjonell drift.

Kan ikke skylde på fuglen

Fugletuberkulose forårsakes av Mycobacterium avium, en bakterie man trodde kunne smitte fra fugl til gris. Det er ikke riktig, for fugler smittes av en underart av bakterien, mens menneske og gris smittes av en annen.

Fjøsmiljø viktig for kalven

Diaré og luftveislidelser er de sjukdommene som er mest utbredt hos kalv i Norge i dag. Miljøfaktorer som hygiene og besetningsstørrelse har stor betydning for om det utvikles sykdom eller ikke.

Vanskelig å bli kvitt

Dersom salmonellabakterier etablerer seg i fôrfabrikker, kan det være vanskelig å bli kvitt dem.

Herpes påvist hos reinsdyr

Det er ikkje berre rovdyr som truer norske reinsdyr. Herpesvirus kan føre til både augesjukdom og potensielle abortar, viser ny studie.

Miljøpåvirket vintersår-bakterie

Bakterien Moritella viscosa antas å være årsaken til vintersår hos laks. Miljøfaktorer som temperatur og saltinnhold kan ha stor innvirkning på bakteriens sykdomsfremkallende egenskaper.

Langhåra sopp er farligst

Eggsporesoppen Saprolegnia skaper trøbbel for både laks og oppdrettere. Nå viser ny forskning at langhårede utgaver av soppen er mest sykdomsfremkallende.

På DNA-jakt i mikrober

I arvestoffet hos mikrober fins DNA-mønstre som kalles genomsignaturer. Norsk doktorgrad undersøker metoder for å påvise mønstrene og kartlegge sykdomsfremkallende egenskaper.

Småfevirus med norsk særpreg

Småfe-lentivirus (SRLV) er en virustype som finnes hos geit og sau og kan forårsake sykdom. Det viser seg nå at virus som er isolert fra geit her i landet skiller seg mye genetisk fra samme virustype i andre land.