Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fugleinfluensa (H5N1)
Smittsom virussykdom hos fugl, særlig andefugler. Inntil 1997 trodde man ikke at fugleinfluensa kunne krysse artsbarrieren og smitte mennesker.
De nyeste tallene fra WHO viser derimot at det siden 2003 har vært 610 registrerte tilfeller på verdensbasis blant mennesker og 360 laboratoriebekreftede dødsfall.
Indonesia har flest dødsfall (192) med Egypt (169) på plassen bak. Deretter følger Vietman (123), Kina (43), Thailand (25), Kambodsja (21) og Tyrkia (12)
Fugleinfluensa er i mange asiatiske land mer utbredt enn først antatt, både blant villfugler og i fjærkrebesetninger.
Det fryktes at virus blant fugler og fjærkre skal mutere slik at de lettere smitter fra fugler til mennesker og mellom mennesker.
Risikoen bedømmes av mange som stor, men ingen vet når det eventuelt vil skje, og ikke hvor alvorlig sykdom det nye muterte viruset gir.
Den selvpålagte pausen er over, erklærer 40 influensaforskere fra Europa, Asia og USA i denne ukens utgaver av tidsskriftene Nature og Science.
Nå vil de returnere til strengt sikrede laboratorier for å forske på smitteveier for H5N1-viruset, bedre kjent som fugleinfluensaen.
- Vi erkjenner at denne influensaforskningen, som all forskning på mikrober som kan gi infeksjoner, ikke skjer uten risiko.
- Men siden det er fare for at en variant av H5N1-viruset som smitter mellom pattedyr, kan oppstå i naturen, er fordelene ved denne forskningen større enn risikoen.
Det mener forskerne i en såkalt Correspondence i de to topprangerte tidsskriftene.
Forskerne påpeker at de har et ansvar for verdens folkehelse, og at det er viktig å fortsette arbeidet etter det rundt ett år lange avbrekket.
Høy dødelighet
I dag er fugleinfluensa først og fremst en dyresykdom som har tatt livet av millioner av villfugl og fjærkre i Asia. Med dagens egenskaper smitter ikke viruset lett til mennesker.
Siden 2003 har 610 mennesker fått H5N1-viruset, 360 har dødd, viser tall fra WHO fra 16. januar i år.
Selv om tallet ikke er høyt, så skaper det bekymring fordi mer en halvparten har dødd.
En verdensomspennende influensapandemi med lett smitte mellom mennesker, og høy dødelighet, vil være en av de største helsetruslene.
Kun få gen-endringer kreves
Det var to forskningsrapporter i nettopp Science og Nature i 2012 som startet oppstyret rundt influensaforskernes aktiviteter - og som førte til den selvpålagte forskningsstansen.
Uavhengig av hverandre viste to grupper av viruseksperter hvordan fugleinfluensa lett kan dråpesmitte mellom små pattedyr - og dermed trolig også mellom oss mennesker.
Det skal bare noen få endringer til i enkelte av H5N1-virusets gener før dråpesmitte mellom små pattedyr er et faktum.
Den ene rapporten kom fra teamet til den verdensledende virologen Ron A. M. Fouchier ved Erasmus Medical Centre i Nederland.
Annonse
En japansk-ledet gruppe kom fram til et temmelig likt resultat i Nature.
Fryktet bioterror
Amerikanske myndigheter ba først om at detaljer om forskernes framgangsmåte skulle sensureres for folk flest, og bare være tilgjengelige for en del fagfolk.
Begrunnelsen var frykt for biologisk terror, at informasjon kunne misbrukes dersom den havnet i hendene på terrorister eller andre kriminelle.
Det var en stund tvil om de to rapportene, eventuelt bare en av dem, skulle publiseres. Mens pausen varte brukte forskerne selv tid på å forklare at denne type forskning er viktig for verdens helse, og gjorde rede for sikkerhetstiltakene.
Etter hvert anbefalte det rådgivende organet US National Science Advisory Board for Biosecurity at begge kunne offentliggjøres uten omskrivinger og sensur.
- Nødvendige studier
Nå påpeker forskerne at studier av hvordan fugleinfluensa overføres er nødvendige for forberedelser til en pandemi, og for å forstå hvordan influensavirus tilpasser seg pattedyr.
Den muterte formen av fugleinfluensa som presenteres i Nature-studien er helsemyndighetenes verste mareritt: Den smitter lett, mellom mennesker, og tar livet av omtrent halvparten de som blir syke. (Foto: CDC)
- Forskere som nå har godkjennelse fra sine lands myndigheter og institusjoner (…) har et folkehelseansvar for å fortsette med denne viktige forskningen, skriver de i Science og Nature.
- Ingen bør gjennomføre slike studier uten de riktige sikkerhetstiltak eller godkjenninger, heter det videre.
At pausen avblåses betyr likevel ikke at alle vil gjenoppta studier umiddelbart.
- Forskere børt ikke gå i gang i land som ennå ikke har besluttet innenfor hvilke rammer H5N1-forskningen skal foregå. Dette gjelder USA og for studier i andre land som støttes av USA, heter det videre.
Stor nytte - potensielt stor skade
Hvordan verden skal forholde seg til resultater som både kan være til stor nytte for folkehelsen, men også til potensielt stor skade for samfunnet, må ses nærmere på, mener forskerne.
De tror det vil ta tid å komme fram til løsninger på dette området.
