Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Typiske utholdenhetsidretter er løping, sykling, og langrenn. I disse idrettene kan lav kroppsvekt gi en prestasjonsfordel. Dette kan imidlertid føre utøverne ut i farlige rutiner.(Foto: Colourbox)
I disse idrettene er det vanskeligst for utøverne å spise nok
De får ikke i seg nok mat og drikke. Resultatet er dårligere prestasjoner og en rekke helseproblemer. Syndromet rammer både profesjonelle idrettsutøvere og mosjonister.
Både profesjonelle og mosjonister kan slite med lav energitilgjengelighet. – Grunnen er at de ikke får til balansen mellom trening og spising, sier professor Monica Klungland Torstveit ved Universitetet i Agder (UiA).
Hun har bidratt når Den internasjonale olympiske komité har forsket på lav energitilgjengelighet og hvilke
konsekvenser det gir. Dette er et syndrom som er kjent som REDs, Relative Energy Deficiency
in Sport. Det går ut på at idrettsutøvere ikke får i seg nok drivstoff, altså
mat og drikke. Dermed får de helseproblemer, og i tillegg presterer de dårligere i idretten sin.
Slett ikke en kvinnesykdom
Følgene er blant annet økt fare for skader,
infeksjoner, forstyrret hormonbalanse, dårligere beinhelse og, for kvinner, at menstruasjonen blir borte.
– REDs ble lenge klassifisert som en kvinnesykdom, siden symptomet med bortfall av menstruasjon er så tydelig. Men både menn og kvinner rammes, og det er spesielt i vektsensitive idretter at forekomsten er høyest, sier Torstveit.
Noen vet ikke hvordan de skal balansere trening og spising. Andre prøver bevisst å gå ned i vekt, beskriver professor Monica Klungland Torstveit.(Foto: UiA)
Hun trekker frem utholdenhetsidretter, estetiske idretter og vektklasseidretter som typiske eksempler.
Typiske utholdenhetsidretter er løping, sykling og langrenn. Dette er idretter hvor lav kroppsvekt kan gi en prestasjonsfordel. Dette kan imidlertid føre utøverne ut i farlige rutiner.
– Noen vet ikke hvordan de skal balansere treningen med inntak av mat. Andre prøver bevisst å gå ned i vekt. Uansett årsak kan det få alvorlige konsekvenser, sier Torstveit.
Ville ikke ofre egen helse
Astrid Uhrenholdt Jacobsen har deltatt i
forskningen som utøverrepresentant. Hun har gullmedaljer fra både OL og VM i
langrenn bak seg og har sett sporten endre seg i løpet av karrieren.
– Legenes råd har fått mer å si, og
avgjørelser er mer kunnskapsbaserte. Selv var jeg ikke langt inn i min
seniorkarriere før jeg fikk et bevisst forhold til hva jeg ville ofre for å få
resultater. Og min egen fremtidige helse var jeg ikke villig til å ofre, sier Jacobsen.
Hun er opptatt av å få frem at REDs ikke
bare handler om spiseforstyrrelse. Det favner nemlig bredere enn det.
Ikke bedre av å se ut som Ronaldo
– Det kan skyldes at du er ufokusert eller
ikke kan nok om ernæring. Jeg hadde Marit Bjørgen som forbilde, og hun er et
eksempel på hva som er mulig å oppnå med sunn livsstil og jevn trening, sier
Jacobsen.
En annen faktor er et uheldig fokus på
kroppssammensetning og fettprosent. Mange utøvere og trenere tror at det finnes
en optimal vekt og et optimalt utseende for å bli god i en idrett. Forskere advarer nå sterkt
mot å måle kroppssammensetning blant utøvere under 18 år.
– Du blir ikke bedre i fotball av å se ut
som Ronaldo. Det er svært mange faktorer som er avgjørende for å prestere i
idrett. Det er viktig både for trenere og utøvere å bidra til en bærekraftig idrettsdeltagelse,
også for livet etter karrieren. Noe av det sentrale er nok mat, søvn og hvile, sier
Torstveit.
– De beste driver ikke med hokuspokus
Det er i dag en mengde treningstrender,
tilskudd og forsøk på å «hacke» kroppen til å prestere bedre. Astrid Uhrenholdt
Jacobsen er tydelig på hva hennes erfaring er som utøver på aller høyeste nivå.
Annonse
– Våre beste idrettsutøvere driver ikke
med hokuspokus. Det er mye tradisjonell trening av god kvalitet. Det finnes
ikke snarveier til å bli god i idrett. Skal du bli skikkelig god, må du være
innstilt på å gjøre en god jobb, sier hun.
Professor Monica Torstveit oppfordrer
utøvere til å fokusere på sin egen utvikling for å bli bedre.
– Konsentrer deg om deg selv og ditt
prosjekt. Det som teller, er at du klarer å drive idrett på en bærekraftig måte
for din kropp, hvor du holder deg frisk og skadefri. Da er nok mat helt
sentralt, sier Torstveit.
