Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
– Det er oppsiktsvekkende at vi etter over 30 år med forskning fortsatt har så begrenset kunnskap om hva som faktisk utgjør effektiv politiledelse, sier professor Cathrine Filstad.(Foto: Colourbox)
Gapet mellom kart og terreng er for stort innenfor politiledelse
Når forskerne har sett på ledelse i politiet, dreier det seg om tradisjonell og autoritær ledelse. Kunnskapen om hva slags ledelse som er effektiv, er overraskende lav.
En ny studie avdekker mangelfull forskning på politiledelse.
– Fremtidig forskning må fokusere mer på kollektiv og relasjonell ledelse enn på tradisjonelle og autoritære måter å lede på, sier professor Cathrine Filstad.
Forskere ved Høyskolen Kristiania og Politihøgskolen i Oslo har i en studie gått gjennom internasjonal forskning på politiledelse. De finner at kunnskapen om hva som
utgjør effektiv ledelse i politiet, er overraskende lav.
De peker på flere
kritiske mangler i dagens forståelse av politiledelse. De kommer også med klare
anbefalinger for fremtidig forskning og praksis.
Utfordrer tradisjonell
ledelse
Funnene har stor betydning for hvordan vi bør tenke rundt politiledelse i fremtiden. Det understreker Cathrine Filstad ved
Politihøgskolen og Høyskolen Kristiania.
– Vår gjennomgang viser at den
tradisjonelle, autoritære ledermodellen som ofte forbindes med politiet, ikke
nødvendigvis er svaret på dagens utfordringer. Vi trenger en mer nyansert
forståelse av hva effektiv politiledelse faktisk innebærer, sier Filstad.
Kritiske
hull i forskningen
Forskerne har analysert hele 197 forskningsartikler fra perioden 1992 til 2023. De avdekker flere kritiske hull i
forskningen. De viktigste er:
For mye fokus på enkeltledere. Mesteparten av forskningen har konsentrert seg om individuelle politilederes
egenskaper og handlinger. Forskningen har ikke sett på den større sammenhengen de opererer i.
Manglende forskning på samarbeid. Det er lite forskning på hvordan ledelse i politiet fungerer som en kollektiv
prosess der både ledere og medarbeidere bidrar.
Gap mellom teori og praksis. Mange
studier baserer seg på teoretiske modeller. Modellene gjenspeiler ikke nødvendigvis den komplekse virkeligheten som politiledere møter i sitt daglige arbeid.
– Det er oppsiktsvekkende at vi etter
over 30 år med forskning fortsatt har så begrenset kunnskap om hva som faktisk
utgjør effektiv politiledelse. Dette er ikke bare et akademisk problem. Det har direkte konsekvenser for politiets evne til å møte samfunnets behov og
utfordringer, sier hun.
KI-revolusjonens
påvirkning
Forskerne peker også på behovet for å
undersøke hvordan ny teknologi vil påvirke
politiledelse i fremtiden. Det gjelder spesielt kunstig intelligens (KI).
Filstad mener dette er et kritisk område som krever
mer oppmerksomhet.
– Vi står overfor en KI-revolusjon som
vil endre måten politiet arbeider på. Fremtidens politiledere må være forberedt
på en verden der AI-verktøy kan gi verdifull
innsikt. Men den kan også skape nye utfordringer. Dette er et område vi vet altfor lite
om i dag, forklarer hun.
Tom Karp, professor i ledelse ved
Høyskolen Kristiania, utdyper:
–
Vi ser for oss at KI vil bidra til mer presis analyse av kriminalitet. Den vil effektivisere etterforskning. Den vil potensielt forbedre beslutningsprosesser. Men
den reiser også etiske spørsmål som fremtidens politiledere må være forberedt
på å håndtere, sier han.
Anbefalinger for fremtidig forskning
Annonse
Forskerne har flere anbefalinger for fremtidig forskning og praksis:
Studere ledelse som en kollektiv prosess. Forskerne etterlyser mer oppmerksomhet rundt hvordan ledelse oppstår gjennom samspill mellom ledere og medarbeidere.
Undersøke kontekstens betydning: Fremtidig forskning bør se nærmere på hvordan ulike faktorer som organisasjonskultur, samfunnsendringer og teknologisk utvikling påvirker politiledelse.
Brobygging mellom teori og praksis. Det er behov for mer praksisnær forskning. Den kan gi innsikt i hva som faktisk fungerer i politilederes hverdag.
– Vi trenger en endring i hvordan vi tenker rundt og studerer politiledelse. Det handler ikke lenger bare om enkeltlederes egenskaper. Det handler om hvordan hele organisasjonen samarbeider for å møte komplekse utfordringer, sier Karp.
Han forklarer at gapet mellom de teoretiske idealene og virkeligheten er for stort. Forskning må derfor i større grad konsentrere seg om hva ledere gjør og hva som medfører at de faktisk leder.
Nye
krav til politiutdanning og rekruttering
Funnene i studien reiser også spørsmål om
hvordan fremtidens politiledere bør utdannes og rekrutteres. Cathrine Filstad mener at
tradisjonelle kriterier for lederskap i politiet må revurderes:
– Vår forskning tyder på at vi må se
forbi tradisjonelle lederegenskaper når vi utdanner og velger fremtidens
politiledere. Vi trenger ledere som kan legge til rette for samarbeid. De må navigere i
komplekse situasjoner og skape en kultur for kontinuerlig læring og tilpasning,
forklarer hun.
Studien antyder at politiutdanningen bør
legge mer vekt på ferdigheter som:
Evne til å lede i usikre og raskt
skiftende omgivelser.
Kompetanse i å utnytte ny
teknologi, inkludert KI, på en etisk og effektiv måte.
Ferdigheter i å bygge og lede
tverrfaglige team.
Kulturell kompetanse og evne til å
navigere i mangfoldige samfunn.
Vanskeligere virkelighet
– Vi må forberede morgendagens
politiledere på en virkelighet som er langt mer kompleks og uforutsigbar enn
det tradisjonell politiledelse har tatt høyde for, sier Filstad.
Hun understreker at studien ikke bare
avdekker mangler. Den peker også på spennende muligheter for fremtidig
forskning og innovasjon innen politiledelse.
Annonse
– Våre funn bør sees som en invitasjon
til både forskere og praktikere om å tenke nytt rundt politiledelse. Vi trenger
innovative tilnærminger. De kan hjelpe politiet å møte fremtidens utfordringer
på en effektiv og etisk forsvarlig måte, sier hun.
Referanse:
Cathrine Filstad, Tom Karp mfl.: What do we know about police leadership? A review of the current status
of police leadership research and practice, with suggestions for future
research directions. Policing and Society, 2024. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/10439463.2024.2407399