En ny studie avdekker mangelfull forskning på politiledelse. 

– Fremtidig forskning må fokusere mer på kollektiv og relasjonell ledelse enn på tradisjonelle og autoritære måter å lede på, sier professor Cathrine Filstad.

Forskere ved Høyskolen Kristiania og Politihøgskolen i Oslo har i en studie gått gjennom internasjonal forskning på politiledelse. De finner at kunnskapen om hva som utgjør effektiv ledelse i politiet, er overraskende lav.

De peker på flere kritiske mangler i dagens forståelse av politiledelse. De kommer også med klare anbefalinger for fremtidig forskning og praksis.

Utfordrer tradisjonell ledelse

Funnene har stor betydning for hvordan vi bør tenke rundt politiledelse i fremtiden. Det understreker Cathrine Filstad ved Politihøgskolen og Høyskolen Kristiania. 

– Vår gjennomgang viser at den tradisjonelle, autoritære ledermodellen som ofte forbindes med politiet, ikke nødvendigvis er svaret på dagens utfordringer. Vi trenger en mer nyansert forståelse av hva effektiv politiledelse faktisk innebærer, sier Filstad.

Kritiske hull i forskningen

Forskerne har analysert hele 197 forskningsartikler fra perioden 1992 til 2023. De avdekker flere kritiske hull i forskningen. De viktigste er:

• For mye fokus på enkeltledere. Mesteparten av forskningen har konsentrert seg om individuelle politilederes egenskaper og handlinger. Forskningen har ikke sett på den større sammenhengen de opererer i.
• Manglende forskning på samarbeid. Det er lite forskning på hvordan ledelse i politiet fungerer som en kollektiv prosess der både ledere og medarbeidere bidrar.
• Gap mellom teori og praksis. Mange studier baserer seg på teoretiske modeller. Modellene gjenspeiler ikke nødvendigvis den komplekse virkeligheten som politiledere møter i sitt daglige arbeid.

– Det er oppsiktsvekkende at vi etter over 30 år med forskning fortsatt har så begrenset kunnskap om hva som faktisk utgjør effektiv politiledelse. Dette er ikke bare et akademisk problem. Det har direkte konsekvenser for politiets evne til å møte samfunnets behov og utfordringer, sier hun.

KI-revolusjonens påvirkning

Forskerne peker også på behovet for å undersøke hvordan ny teknologi vil påvirke politiledelse i fremtiden. Det gjelder spesielt kunstig intelligens (KI). 

Filstad mener dette er et kritisk område som krever mer oppmerksomhet.

– Vi står overfor en KI-revolusjon som vil endre måten politiet arbeider på. Fremtidens politiledere må være forberedt på en verden der AI-verktøy kan gi verdifull innsikt. Men den kan også skape nye utfordringer. Dette er et område vi vet altfor lite om i dag, forklarer hun.

Tom Karp, professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania, utdyper:

 – Vi ser for oss at KI vil bidra til mer presis analyse av kriminalitet. Den vil effektivisere etterforskning. Den vil potensielt forbedre beslutningsprosesser. Men den reiser også etiske spørsmål som fremtidens politiledere må være forberedt på å håndtere, sier han.

Anbefalinger for fremtidig forskning

Forskerne har flere anbefalinger for fremtidig forskning og praksis:

• Studere ledelse som en kollektiv prosess. Forskerne etterlyser mer oppmerksomhet rundt hvordan ledelse oppstår gjennom samspill mellom ledere og medarbeidere.
• Undersøke kontekstens betydning: Fremtidig forskning bør se nærmere på hvordan ulike faktorer som organisasjonskultur, samfunnsendringer og teknologisk utvikling påvirker politiledelse.
• Brobygging mellom teori og praksis. Det er behov for mer praksisnær forskning. Den kan gi innsikt i hva som faktisk fungerer i politilederes hverdag.

– Vi trenger en endring i hvordan vi tenker rundt og studerer politiledelse. Det handler ikke lenger bare om enkeltlederes egenskaper. Det handler om hvordan hele organisasjonen samarbeider for å møte komplekse utfordringer, sier Karp.

Han forklarer at gapet mellom de teoretiske idealene og virkeligheten er for stort. Forskning må derfor i større grad konsentrere seg om hva ledere gjør og hva som medfører at de faktisk leder.

Nye krav til politiutdanning og rekruttering

Funnene i studien reiser også spørsmål om hvordan fremtidens politiledere bør utdannes og rekrutteres. Cathrine Filstad mener at tradisjonelle kriterier for lederskap i politiet må revurderes:

– Vår forskning tyder på at vi må se forbi tradisjonelle lederegenskaper når vi utdanner og velger fremtidens politiledere. Vi trenger ledere som kan legge til rette for samarbeid. De må navigere i komplekse situasjoner og skape en kultur for kontinuerlig læring og tilpasning, forklarer hun.

Studien antyder at politiutdanningen bør legge mer vekt på ferdigheter som:

• Evne til å lede i usikre og raskt skiftende omgivelser.
• Kompetanse i å utnytte ny teknologi, inkludert KI, på en etisk og effektiv måte.
• Ferdigheter i å bygge og lede tverrfaglige team.
• Kulturell kompetanse og evne til å navigere i mangfoldige samfunn.

Vanskeligere virkelighet

– Vi må forberede morgendagens politiledere på en virkelighet som er langt mer kompleks og uforutsigbar enn det tradisjonell politiledelse har tatt høyde for, sier Filstad.

Hun understreker at studien ikke bare avdekker mangler. Den peker også på spennende muligheter for fremtidig forskning og innovasjon innen politiledelse.

– Våre funn bør sees som en invitasjon til både forskere og praktikere om å tenke nytt rundt politiledelse. Vi trenger innovative tilnærminger. De kan hjelpe politiet å møte fremtidens utfordringer på en effektiv og etisk forsvarlig måte, sier hun.

Referanse:

Cathrine Filstad, Tom Karp mfl.: What do we know about police leadership? A review of the current status of police leadership research and practice, with suggestions for future research directions. Policing and Society, 2024. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/10439463.2024.2407399

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner"

• 

  Slik kan kvinner mestre sykdommen endometriose bedre

• 

  Forskere gjenskaper 1980-tallet i nordnorsk bygd

• 

  Hva gjør du om det oppstår panikk i en folkemengde?

• 

  Slik kan vi forhindre at KI gir svar med innebygde fordommer

• 

  Kan vi lære noe av ekstremtreningen til toppidrettsutøvere?

• 

  Redde kloden? – Problemet er at økonomiske modeller baserer seg på fortiden

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER