En tverrfaglig gruppe forskere mener de har kommet opp med en helt ny måte å se sosioøkonomiske forhold i sammenheng med klimaendringer. 

De jobber nå med å skape et system der mennesker og natur «snakker sammen» hele tiden for å finne gode, bærekraftige løsninger.

Kobler sammen ulike fagfelt

Det skal de gjøre ved å koble sammen det de kaller seks vitenskapelige moduler: økonomi, energi, befolkning/demografi, aktiviteter knyttet til matproduksjon og bruk av landarealer, ressurs-/materialbruk og i tillegg klima og «klodens helse». 

Forskere fra alle disse fagfeltene innhenter og analyserer informasjon og samarbeider for å se det store bildet. 

Dermed får vi en større og mer helhetlig forståelse av hvordan menneskelige aktiviteter påvirker klimaet og hvordan klimaet påvirker mennesker. 

Sagt i vitenskapelige termer: sosioøkonomiske og biofysiske årsaker og konsekvenser må ses i sammenheng.

Ideen er å skape en toveis, åpen informasjonsflyt mellom forskning på menneskelige aktiviteter og forskning på naturen. 

Hvordan har kloden det egentlig? Hvordan står det til med CO2-nivåene? Hva med temperaturen? Hvordan påvirker våre aktiviteter naturen og økosystemene? Hva kan vi gjøre for å korrigere vår adferd når vi ser hvordan naturen reagerer?

For strengt tatt kan vi kun endre vår egen adferd, ikke naturens. Og her ligger nøkkelen til en bærekraftig fremtid.

Vi trenger kontinuerlig endring i klimatiltakene

– Dette er banebrytende, og det må det være, sier forsker Ben Callegari ved avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi på Høyskolen Kristiania. 

Han er med i forskningsprosjektet som står bak denne nye forskningsmodellen. Callegari leder den økonomiske modulen.

Prosjektet er en forlengelse av et tidligere internasjonalt initiativ. I det sier forskerne at vi er nødt til å endre måten vi tenker økonomi slik at vi kan styre unna en sosial og økologisk katastrofe. 

Vi må tenke helt nytt og sørge for gjennomgripende forandringer på systemnivå.

Ulike fagfelt må samarbeide åpent og tettere

En av de store svakhetene ved tidligere forskningsmodeller innen klimaforskning er at de ulike fagmiljøene har jobbet i siloer. 

Det har vært vanskelig for folk utenfor det enkelte fagfeltet – både andre forskere, beslutningstakere og vanlige folk – å fullt ut forstå hva forskerne har kommet frem til. 

Og ikke minst hvordan man kan sette sammen all informasjonen til praktiske og nyttige tiltak. Klimaforskning er svært komplekst.

Callegari sier at ved å sørge for at vi hele tiden innhenter og utveksler informasjon mellom de ulike fagfeltene, får vi en modell som er dynamisk og hele tiden kan tilpasses. 

Med andre ord: Vi skal ikke lage tiltak basert på forskning som ble gjort for 1 år siden og hvor resultatene eventuelt vil være merkbare om 15 år. Vi skal justere tiltakene i takt med endringer i naturen. 

Ny kunnskap skal hele tiden tas med i vurderingene.

– I tidligere modeller har ikke fagfeltene snakket sammen på den måten vi legger opp til. Noen har innhentet for eksempel informasjon om klimatilstanden. Andre har laget økonomiske fremskrivinger. Det vil si antagelser om hvordan fremtidens økonomi blir. Og så har de ulike forskerne delt rapportene sine med hverandre, forklarer Callegari.

Styrken i den nye modellen ligger altså i den gjensidige utvekslingen av informasjon. Det gjør at man kan lage tiltak bygget på en helhetlig analyse. Hele tiden.

Et økonomisk kaos i sikte

– Økonomer har frem til nå ikke vært så bekymret for klimaendringer. Ja, der er flommer, skogbranner og andre katastrofer rundt omkring, og de koster. Fra et finansperspektiv har likevel slike lokale hendelser relativt liten innvirkning på den globale økonomiske veksten, sier Callegari.

Som eksempel trekker han frem Japan. Der har de opplevd katastrofale jordskjelv, tyfoner og flommer. Likevel har landet en av verdens fremste økonomier.

– Problemet er at økonomiske modeller baserer seg på fortiden. Økonomer forutser fremtiden basert på hva vi har erfart tidligere. Men i fortiden hadde vi ikke menneskeskapte klimaendringer. Ergo må modellene endres, sier han.

Han minner om hvordan krisen i eiendomsmarkedet i USA førte til en global finanskrise i 2008. Dette er ett eksempel på hvordan en lokal krise kan få store, globale konsekvenser. 

Kriser på grunn av ekstreme værforhold kan sammenlignes med dette.

– Klimaendringene vil føre til katastrofer på uventede steder og i en helt annen skala enn det vi har sett før. Vi må forberede oss på det økonomiske kaoset som ligger foran oss, sier han.

Sentralbanken ber bankene forberede seg på sjokk

Den europeiske sentralbank (ECB) har i sin Klima- og naturplan for 2024–25 tatt høyde for at økonomisk stabilitet er helt avhengig av at klima og naturforhold er stabile. 

Sentralbanken vurderer blant annet hvor sårbare banker og finansaktører er for ulike klimascenarier som ekstremvær. De ser også på hvilke økonomiske risikoer ved den nødvendige overgangen til lavkarbonøkonomi. Og hvordan den kan gjøres på en smidigst mulig måte.

I mai i år ble banker og andre finansierings- og betalingsforetak bedt om å forberede seg på «økonomiske sjokk». Det skulle de blant annet gjøre ved å sørge for å ha tilstrekkelig likviditet og egenkapital. 

De blir anbefalt å spre investeringene sine over forskjellige sektorer, geografiske områder og typer eiendeler. Slik kan potensielle tap innen en bestemt sektor eller region bli mindre.

– Den europeiske sentralbanken anerkjenner at klimaendringene utgjør en økonomisk trussel. De ønsker blant annet å regulere de europeiske bankene, sier Callegari.

Forskerne i hans økonomigruppe samarbeider med alt fra demografer til biologer og meteorologer.

– I vår helhetlige modell går vi enda lenger. Vi tar med enda flere faktorer, som arbeidsløshet og mennesker på flukt – alt på grunn av klimaendringer. Kanskje vil man si at dette er å tegne opp worst case-scenarier. Men vi ønsker å ta innover oss de systemiske påvirkningene klima har, sier han.

For kloden og alle mennesker må ses som et helt system. Jo flere som forstår hva vi har i vente og hva som skal til, jo bedre, mener forskerne. 

Referanser:

Den europeiske sentralbanken:

Climate change and the ECB (hentet 31.07.2024)

Financial stability review, May 2024 (hentet 31.07.2024)

William Schoenberg, Beniamino Callegari mfl.: Towards a fully coupled Integrated Climate Assessment Model: FRIDA Version 0.1. (Feedback-based knowledge Repository for IntegrateD Assessments), 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner"

• 

  Hva gjør du om det oppstår panikk i en folkemengde?

• 

  Slik kan vi forhindre at KI gir svar med innebygde fordommer

• 

  Kan vi lære noe av ekstremtreningen til toppidrettsutøvere?

• 

  Nicolai Tangen inviterte antropologen inn i Oljefondet: – Antropologer gir svar på spørsmålene du ikke visste du hadde

• 

  Improvisasjon er ikke så tilfeldig som mange tror

• 

  KI i arbeidslivet: – Du utkonkurreres ikke av kunstig intelligens i seg selv. Du utkonkurreres av noen som kan bruke det bedre enn deg

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER