Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Forskere ønsker en større og mer helhetlig forståelse av hvordan menneskelig aktivitet påvirker klimaet.
(Foto: Colourbox)
Redde kloden? – Problemet er at økonomiske modeller baserer seg på fortiden
Forskere mener vi har undervurdert de samfunnsøkonomisk konsekvensene av klimaendringer.
En tverrfaglig gruppe forskere mener de
har kommet opp med en helt ny måte å se sosioøkonomiske forhold i sammenheng
med klimaendringer.
De jobber nå med å skape et system der mennesker og natur
«snakker sammen» hele tiden for å finne gode, bærekraftige løsninger.
Kobler sammen ulike fagfelt
Det skal de gjøre ved å koble sammen det de kaller seks vitenskapelige moduler: økonomi, energi, befolkning/demografi, aktiviteter knyttet til matproduksjon og bruk av landarealer, ressurs-/materialbruk og i tillegg klima og «klodens helse».
Forskere fra alle disse fagfeltene innhenter og analyserer informasjon og samarbeider for å se det store bildet.
Dermed får vi en større og mer helhetlig forståelse av hvordan menneskelige aktiviteter påvirker klimaet og hvordan klimaet påvirker mennesker.
Sagt i vitenskapelige termer: sosioøkonomiske og biofysiske årsaker og konsekvenser må ses i sammenheng.
Ideen er å skape en toveis, åpen informasjonsflyt mellom forskning på menneskelige aktiviteter og forskning på naturen.
Hvordan har kloden det egentlig? Hvordan står det til med CO2-nivåene? Hva med temperaturen? Hvordan påvirker våre aktiviteter naturen og økosystemene? Hva kan vi gjøre for å korrigere vår adferd når vi ser hvordan naturen reagerer?
For strengt tatt kan vi kun endre vår egen adferd, ikke naturens. Og her ligger nøkkelen til en bærekraftig fremtid.
Vi trenger kontinuerlig endring i
klimatiltakene
– Dette er banebrytende, og det må
det være, sier forsker Ben Callegari ved avdeling for økonomi,
innovasjon og teknologi på Høyskolen Kristiania.
Han er med i forskningsprosjektet som står bak denne nye forskningsmodellen. Callegari leder den økonomiske modulen.
Prosjektet er en forlengelse av et tidligere internasjonalt initiativ. I det sier forskerne at vi er nødt til å endre måten vi tenker økonomi slik at vi kan styre
unna en sosial og økologisk katastrofe.
Vi må tenke helt nytt og sørge for
gjennomgripende forandringer på systemnivå.
Ulike fagfelt må samarbeide åpent og tettere
En av de store svakhetene ved tidligere
forskningsmodeller innen klimaforskning er at de ulike fagmiljøene har jobbet i siloer.
Det har vært
vanskelig for folk utenfor det enkelte fagfeltet – både andre forskere,
beslutningstakere og vanlige folk – å fullt ut forstå hva forskerne har kommet
frem til.
Og ikke minst hvordan man kan sette sammen all informasjonen til
praktiske og nyttige tiltak. Klimaforskning er svært komplekst.
Callegari sier at ved å sørge for at vi
hele tiden innhenter og utveksler informasjon mellom de ulike fagfeltene, får
vi en modell som er dynamisk og hele tiden kan tilpasses.
Med andre ord: Vi skal
ikke lage tiltak basert på forskning som ble gjort for 1 år siden og hvor
resultatene eventuelt vil være merkbare om 15 år. Vi skal justere tiltakene
i takt med endringer i naturen.
Ny kunnskap skal hele tiden tas med i
vurderingene.
– I tidligere modeller har ikke fagfeltene
snakket sammen på den måten vi legger opp til. Noen har innhentet for eksempel
informasjon om klimatilstanden. Andre har laget økonomiske fremskrivinger. Det vil si antagelser om hvordan fremtidens økonomi blir. Og så har de ulike
forskerne delt rapportene sine med hverandre, forklarer Callegari.
Styrken i den nye modellen ligger altså i den
gjensidige utvekslingen av informasjon. Det gjør at man kan lage tiltak bygget
på en helhetlig analyse. Hele tiden.
Et økonomisk kaos i sikte
– Økonomer har frem til nå ikke vært så
bekymret for klimaendringer. Ja, der er flommer, skogbranner og andre
katastrofer rundt omkring, og de koster. Fra et finansperspektiv har likevel slike
lokale hendelser relativt liten innvirkning på den globale økonomiske veksten,
sier Callegari.
Som eksempel trekker han frem Japan. Der har de opplevd katastrofale jordskjelv, tyfoner og flommer. Likevel har landet en av
verdens fremste økonomier.
– Problemet er at økonomiske modeller
baserer seg på fortiden. Økonomer forutser fremtiden basert på hva vi har
erfart tidligere. Men i fortiden hadde vi ikke menneskeskapte klimaendringer.
Ergo må modellene endres, sier han.
Han minner om hvordan krisen i
eiendomsmarkedet i USA førte til en global finanskrise i 2008. Dette er ett
eksempel på hvordan en lokal krise kan få store, globale konsekvenser.
Kriser
på grunn av ekstreme værforhold kan sammenlignes med dette.
– Klimaendringene vil føre til katastrofer
på uventede steder og i en helt annen skala enn det vi har sett før. Vi må
forberede oss på det økonomiske kaoset som ligger foran oss, sier han.
Sentralbanken ber bankene forberede seg
på sjokk
Den europeiske sentralbank (ECB) har i
sin Klima-
og naturplan for 2024–25 tatt høyde for at økonomisk stabilitet er helt
avhengig av at klima og naturforhold er stabile.
Sentralbanken vurderer blant
annet hvor sårbare banker og finansaktører er for ulike klimascenarier som
ekstremvær. De ser også på hvilke økonomiske risikoer ved den nødvendige overgangen til lavkarbonøkonomi. Og hvordan den kan gjøres på en
smidigst mulig måte.
I mai i år ble banker og andre finansierings-
og betalingsforetak bedt om å forberede seg på «økonomiske sjokk». Det skulle de blant
annet gjøre ved å sørge for å ha tilstrekkelig likviditet og egenkapital.
De blir anbefalt
å spre investeringene sine over forskjellige sektorer, geografiske områder og
typer eiendeler. Slik kan potensielle tap innen en bestemt sektor eller region bli mindre.
– Den europeiske sentralbanken anerkjenner
at klimaendringene utgjør en økonomisk trussel. De ønsker blant annet å regulere
de europeiske bankene, sier Callegari.
Forskerne i hans økonomigruppe samarbeider
med alt fra demografer til biologer og meteorologer.
– I vår helhetlige modell går vi enda
lenger. Vi tar med enda flere faktorer, som arbeidsløshet og mennesker på flukt
– alt på grunn av klimaendringer. Kanskje vil man si at dette er å tegne opp worst
case-scenarier. Men vi ønsker å ta innover oss de systemiske påvirkningene
klima har, sier han.
For kloden og alle mennesker må ses som et
helt system. Jo flere som forstår hva vi har i vente og hva som skal til, jo
bedre, mener forskerne.
Referanser:
Den
europeiske sentralbanken:
Climate change and the ECB (hentet 31.07.2024)
Financial stability review, May 2024 (hentet 31.07.2024)
William
Schoenberg, Beniamino
Callegari mfl.: Towards a
fully coupled Integrated Climate Assessment Model: FRIDA Version 0.1. (Feedback-based
knowledge Repository for IntegrateD Assessments), 2023.
